Gå til hovedinnhold

Årskavalkade 2022!

 


Året nærmer seg slutten, og vi vender blikket bakover for å se hva Würmstuggu-redaksjonen var opptatt av i det Herrens år 2022. Vi går ikke gjennom alt som har blitt skrevet her, men nøyer oss med høydepunktene. Den faste leser vet for eksempel at vi anmelder minst én, gjerne flere, Tex Willer-utgivelser hver. Disse nevner vi ikke her. Som vanlig er det redaktør Dalberg og Håkon Myhre som står for mesteparten av stoffet. Men vi har også publisert tekster av J.K. Balterzen og Espen Lindborg. I tillegg holder vi oss med en litt lyssky rådgiver som helst opererer i det skjulte.


Januar

Vi startet året med del 8 av vår serie om Kim Il-sungs svar på spørsmål fra utenlandske journalister. Et par uker senere fulgte vi opp med enda et avsnitt i denne serien. Vi anmeldte også lyrikk av Arne Ruste, Halvard Foynes og Terje Dragseth samt en bok av Hans Jacob Orning om borgerkrigstiden i Norge. Vi rettet også vårt kritiske blikk mot westernserien Chinaman av Le Tendre og TaDuc og skuespillet Sterk vind av Jon Fosse,


Februar

Vi begynte med en anmeldelse av Mor Courage og barna hennes av Bertolt Brecht, en bok om protestantisme av Tarald Rasmussen, diktsamlingene Dødsbu av Øyvind Rangøy og Haustsong av Hans Sande og Fjodor Dostojevskijs kortroman Hvite netter. Gjesteskribent Espen Lindborg bidro med en artikkel om NATO og krigen i Ukraina, som da akkurat hadde brutt ut. Dette ble en av årets mest leste artikler.


Mars

Denne måneden anmeldte vi intet mindre enn seks Jon Fosse-skuespill: Lilla, Suzannah, Svevn, Varmt, Rambuku og Skuggar. Vi så også på et par westernutgivelser om slaget ved Little Bighorn, nærmere bestemt Morgan Kane-romanen Der ørnene dør og et nummer av Gino D’Antonios tegneserie Pioner. Vi anmeldte også Morgan Kane-romanen For en neve pesos og hardrockbandet Amorphis’ nye album Halo. Håkon Myhre kom med et hjertesukk om Høyresidens priotroteringer, og vi publiserte et leserinnlegg (eller «leserinnlegg» som onde tunger vil ha det til) om Høyresidas appropriering av flyktningesaken. Vi markerte 2065-årsdagen for Julius Cæsars død, og interesserte lesere kunne lese enda et avsnitt i vår serie om Kim Il-sung og journalistene.


April

I april anmeldte vi Åge Haukens bok om martyrene Ignatius og Polykarp og westernromanen McAllister On the Comanche Crossing av Matt Chisholm. Vi publiserte et par «Kunststuggu»-spalter, en om Nikolaj Ge og en om Karl Brjullov. Vi markerte 100-årsdagen for utnevnelsen av Josef Stalin til generalsekretær i det russiske kommunistpartiet, og vi publiserte diktene «Hol i jorda», «På drømmens vinder» og «Verden kan begynne». Denne måneden var det mye snakk om at Elon Musk var i ferd med å kjøpe opp Twitter, noe vi selvfølgelig var meget skeptiske til, bare les «Elon Musk, Twitter og ytringsfrihetens farer». Denne måneden publiserte vi også årets første spørsmålsrunde.


Mai

Håkon Myhre fyrte løs med sine «kjappe tanker» om «Venstresidens verdikupp» og «Abort i Amerika». Vi så på diktsamlingene Nakenord av Paal Magne Elstad og Kaskader av okser og aske av Eirik Røkkum og Peter Handkes kortroman Min dag i det andre landet. Videre anmeldte vi et par bøker om det østromerske riket samt debutalbumet til det svenske heavyrockbandet Oxiplegatz. Det ble også et par «Kunststuggu». Jan Metejko og Walter Sickert ble denne månedens malere.


Juni

Vi begynte juni måned med en anmeldelse av Runar Tjeltas roman Mono sapiens. Håkon Myhre leverte et par bokessays, der han bl.a. skrev om Christopher Lasch og James Burnham, og vi så på diverse kulturprodukter signert Carl Frode Tiller, Hugo Pratt, Bolt Thrower, Ole-Petter Vaaten. Vi så også på westernserien Ken Parker, som fikk sin siste norske utgivelse i fjor. Danskene holdt ut litt lenger. Vi anmeldte nr 7, som skulle vise seg å bli det siste på dansk. Vi så også på de norske 1979-utgavene av nr. 5 og 6. Den store klikkvinneren dette året ble «Vi trollet nyhetsbildet». Vi publiserte også leserinnlegg om systemisk rasisme og Pride, og vi markerte at det var 129 år siden Walter Ulbricht ble født.


Juli

Vi startet den gjeveste av sommermånedene med en «Motestuggu». Foruten de vanlige westerngeeiene anmeldte vi romaner av Stefan Heym og Vidar Sundstøl og diktsamlinger av Jonathan August Lengali og Oddbjørn Birkeland. Det ble også plass til en spørsmålsrunde og en «Kunststuggu».


August

Gjesteskribent J.K. Baltzersen leverte et par fine tekster om henholdsvis abortdebatten og monarkiet. Vi vurderte skjønnlitterære bøker av Vidar Sundstøl og Fredrik Hagen og en bok av Michel Houellebecq om Schopenhauer samt en brevsamling av Rainer Maria Rilke. Ellers ble det både dikt og spørsmålsrunde, før vi avsluttet dene siste sommermåneden med et infamt frontalangrep på den angivelig folkekjære popgruppen Karpe Diem


September

Denne måneden introduserte vi vår nye spalte «Spisestuggu», der vi viste hvordan man lager brødskive med ost og spaghetti med tomatsaus. Vi skrev litt om hvordan et par «sterke og modige innvandrerstemmer» reagerte på den britiske dronningens død. Vi anmeldte et par westernromaner, Vengeance Rider og Killer’s Doom samt en bok om den oldkirkelige teologen Tertullian. Ellers fikk vi plass til både «Kunststuggu» og leserinnlegg om inkluderende språkbruk inskolen samt en tekst om det islamistiske terrorangrepet i Oslo i juni.


Oktober

Oktober - eller Würmtober, som vi kaller denne måneden - ble preget av lyrikk. Vi anmeldte diktsamlinger av Sumaya Jirde Ali, Geir Halnes, Jan Ove Ulstein, Janne-Calilla Lyster, Svanhild Amdal Telnes og Tine Jarmila Sir. Vi publiserte også en omtale av Martin Nags drama om Aleksandra Kollontaj og en haug med tegneserier. Det ble mer «Spisestuggu», musikkstoff, spørsmålsrunde og korrespondanse, denne gang fra en leser som lurte på hva han skulle gjøre med Twitter-kontoen og Teslaen sin nå som Elon Musk hadde kjøpt opp Twitter. Vi fant også tiden moden for å publisere en artikkel om den polske politikeren Czesław Kiszczak.


November

Vi startet november med diktet «Gamal yerv» og forsatte med en anmeldelse av det tredje nummeret av tegneserieheftet Negro Romance, før vi publiserte enda et leserinnlegg om Elon Musk og Twitter. Høstens store kjendissak ble berørt i innlegget «Offerkjendis eller kjendisoffer?», og ny og gammel musikk ble presentert i artikkelen «Memento mori». Vi anmeldte også en diktsamling av Lisa Him-Jensen.


Desember

Som de to foregående årene var det julekalenderen som dominerte Würmstuggu årets siste måned. Ettersom fjorårets tema var marxist-leninister, syntes vi det var naturlig å via årets kalender til fascister, nasjinalsosialister og andre nasjonalistisk orienterte, militante anti-marxister. Men kalenderen ble også en påminnelse om at i enkelte radikale kretser er fakta om fortiden å anse som farlig. Det kan du lese om herHåkon Myhre leverte ikke bare én, men to anmeldelser av bøker om annen verdenskrig. I tillegg skrev han om Hans Høegs bok Vår mann i Washington. Vi gjennomførte også en spørsmålsrunde og publiserte et leserbrev der det ble stilt spørsmål ved kjønnsbalansen i redaksjonen.


Det har vært sagt at Würmstuggus innhold er «schizofreniaktig», «rart», «kontekstløst» og «suspekt». Hvorvidt dette medfører riktighet, lar vi være å kommentere, men vi kommer til å fortsette å produsere variert innhold med dybde og bredde som vi håper vil tilfredsstille vårt publikum også neste år. Vi feirer gjerne våre triumfer, men vi hviler ikke på våre laurbær. Würmstuggus mål er jo som kjent å være en Katekismus for det oplyste Borgerskab.



Illustrasjon: Hubert Robert, 1789

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib