Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra 2018

Men snart er vi song

... og framleis ligg eg som eit slakt på graset.Eg seier ikkje stort. Kva er vel ordnår alt som er i hugen er ekstaseog alt som kroppen kviler på er jord?
Kva er eg? Knapt eit sansande fantom.Ein parentes. Eg går i eitt med alt.Paletten min er gråbleik monokrom. Eg let som elvesus. Eg smakar salt.
Du merker ikkje kva eg gjer med deg,korleis eg kaprar språket ditt og gjerdeg blind for kvardagsorda. Vel, det erfor seint no. Her er berre du og eg.
Me er åleine i ei språklaus verd.Forstår du? Det er ingen andre her.
Illustrasjon: Steve Broder

Idealdebatten om innvandring

Gjesteblogger: Håkon Daniel Myhre

I en lengre kronikk i Aftenposten den 11. desember skriver Bjørn Stærk om sine tapte illusjoner om norsk innvandringsdebatt. Han ser ut til å mene at den norske åpne debatten, i kontrast med den svenske, ikke har fungert så godt som mange nordmenn har likt å tro. Han refererer til hvordan nettsider som HRS, Document og Resett ser ut til å ha blitt mer ekstreme, ikke mindre. Han vedkjenner at Sverigedemokratene har vokst, men påpeker at de ikke har fått utrettet noe særlig i politikken. Og han henviser til hvordan J.S. Mills idealdebatt fungerte best, i hans erfaring, når det var «lite som sto på spill».
​I første omgang vil jeg påpeke at det nok er mye riktig i Stærks beskrivelse av Norge anno 2018. Debatten har blitt hardere. Dette har også skjedd med Fremskrittspartiet i regjering. Harde beskyldninger og konspirasjoner blir spredd på sosiale medier. At dette i noen grad er knyttet til at noen innvandringskritiske miljøer dominerer debatten, har nok no…

Kopi

solen bak meg
det fuktige krattet foran
vinden hvisker meg i øret
et øyeblikk  er virkeligheten en kopi av seg selv

Foto: Stefan Wernli/Wikimedia Commons

The X-machines just wiped away all life

1994! For et år! Folkemord i Rwanda. Den demokratiske folkerepublikken Koreas store leder Kim Il-sung dør. Norge er vertskap for et populært vintersportsarrangement. Det norske folk velger nasjonalisme fremfor europeisk samarbeid - for andre gang! Og undertegnede tok artium og begynte sin akademiske løpebane. Her er en liten oversikt over de musikkutgivelser som ble utgitt det året som har blitt mest avspilt her i Würmstuggu opp gjennom årene. Dette er de beste metalutgivelsene fra det Herrens år 1994.
Amorphis: Tales From the Thousand LakesDenne platen er preget av tunge, melodiøse komposisjoner og vitner om et band som har modnet siden forrige utgivelse. Den hemningsløse riffingen fra The Karelian Isthmus er tonet noe ned og supplert med melodier som drives frem ikke bare av gitar, men også av keyboard og ren vokal. Dette albumet er mer variert, både musikalsk og stemningsmessig. Her er det både melankoli og humør i skjønn forening, og det svinger tidvis riktig så godt av låtene her.…

Jeg gjør verden meningsløs

Jeg vil deg ikke vel.  Jeg gjør verden meningsløs.

Tekeli-li

Eg smakar avgrunnsauga dine og gøymer minnet om stemmen din i songane eg syng foran menneskemengdene eg registrerer som naturfenomen, som fargen på graset eller forma til regndråpene som legg seg tunge i håret mitt og samlar seg i augebryna før dei renn nedover andletet. Eg veit kva hausten skjuler. (Tekeli-li.) Eg veit kor du går når svevnen støyter deg vekk, og kroppen - kroppen - din gløymer alt kva han har visst om kvile, og avgrunnen openberrer seg i auga dine. (Tekeli-li.) Eg veit korleis (bzzxtrrr tssssp) jarndraumen stengjer deg inne kvar einaste natt. Korleis (bzzxtrrr tssssp) blystemmene frå naboleilegheita trekk deg ned i den mjuke varmen du halvt hugsar, men ikkje kan setje ord på. (krrtkrrtkrrt) Tekeli-li.
Illustrasjon: Louis Ferstadt

Jeg innrømmer alt

Joda, november har kommet over oss. Denne høstmåneden som har som hovedoppgave å herde oss nordgermanere før den nådeløse vinteren griper tak i oss med sine iskalde klør. Her i Würmstuggu lever vi i nuet og bryr oss fint lite om hvorledes været kommer til å bli de neste månedene. Vi kler oss etter forholdene, både fysisk og mentalt.
Jeg leste et skuespill av Jon Fosse igjen - Eg er vinden denne gangen. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg gidder, for mye av det han skriver er rimelig intetsigende. Han har gjerne én sentral idé som han tygger drøv på med sine evinnelige gjentagelser gjennom et helt stykke. Handling, spenningsoppbygning og virkelig konflikt mellom personene er det liksom ikke så nøye med. 
Eg er vinden handler om mennesket, havet og selvmordet, og ingen av de to personene vekker noen som helst assosiasjoner til mennesker av kjøtt og blod. Også er stykket skikkelig kjedellg. (Samlaget, 2007)
Alfred Jarry er et nytt bekjentskap for meg. Jeg forstår at han har vært betydnin…

11.11.11

Idag klokken elleve var det nøyaktig hundre år siden Ententen og Tyskland inngikk våpenhvilen som markerer slutten på første verdenskrig. Denne konflikten sprang ut av et Europa med ett ben i optimismens og stabilitetens 1800-tall, med dets begrensede kriger og ærgjerrige fyrster, og ett i den nye tid - den totale krigs tid, radikalismens tid, folkemordenes tid, og fikk ikke bare konsekvenser for Europa, men også for hele verden. Det man hadde regnet med skulle bli en kortvarig konflikt, ble et over fire år langt blodbad der Somme, Verdun og Marne bare var skummet på bølgetoppene. 
Krigen ble også de store totalitære systemenes jordmor. Den forvandlet deler av den internasjonalistisk orienterte europeiske arbeiderbevegelsen til aggressive nasjonalister med visjoner om en ny, autoritær orden, og i Russland falt tsardømmet sammen for å bli erstattet av et totalitært sosialistisk regime. 
Det nye Europa som steg ut av asken etter Versaillesfreden, var dømt til å mislykkes. Der Napoleonskri…

Dere spør, vi svarer!

Det er på tide med en ny spørsmålsrunde. Bare send inn flere spørsmål hvis det er noe dere lurer på, enten i kommentarfeltet eller pr. brev. Takk til alle som har sendt inn spørsmål. Vi har ikke klart å besvare alle her nå, men det er mulig vi tar en ny spørsmålsrunde om ikke så lenge.
Har De en favorittfarve? I så fall, hvilken?: Gul.
Hva liker Du best å spise til middag? Pizza.
Har De en favorittvin: Rødvin.
Hva er ditt favorittdyr? Tamdyr: katt. Villdyr: hjort.
Tror De på kjærligheten? Ja.
Hvis De måtte velge mellom å sove på spikermatte eller bruke piggtråddyne resten av livet, hva ville De valgt? Vanskelig. Tror jeg ville valgt piggtråddyne.
Liberal rettsstat eller sosialistisk diktatur? Liberal rettsstat.
Monarki eller republikk: Vi har en fantastisk konge som både er folkelig og har humoristisk sans, og kronprinsen er både begavet og i besittelse av en vakker hustru. Men jeg mener tiden er kommet for å avskaffe monarkiet. Det er en anakronistisk styreform som sender feil signaler i et …

Leik og samspel

Würmstuggu skal som kjent vere ein "Katekismus for det oplyste Borgerskab", og lesarane skal vite at redaksjonen tek dette oppdragaransvaret på djupaste alvor. Her har me valt ut tre fiksjonar me vil oppmode lesarane om å ta ein kikk på.
Carl Frode Tiller: InnsirklingAschehoug 2007
Kva er eit menneske djupast sett? Eit erfarande, handlande subjekt, eller eit observerbart objekt? Og kan ein eigentleg vite noko essensielt om eit menneske, eller er det berre meir eller mindre meiningslause brotstykke me kjenner når me seier me "kjenner nokon"? Dette er nokre av spørsmåla Carl Frode Tiller tek opp i romanen "Innsirkling". Boka er strengt strukturert, med tre forteljarar som etter tur gjev sin skildring av hovudpersonen David, som dei alle kjende i ungdommen, i form av brev til ein mann som hevdar å ha mista minnet. Innimellom breva får me eit innblikk i liva og tankane til forteljarane på den tida dei skriv brevet. Her skin Tiller, for det inntrykket me får av …

Kunngjøring

Pilen  finner alltid  raskeste vei  til kjøttet.

Forcing a Dismembered Carcass to Speak

the winter sunset, flaming beyond spires and chimneys half-detached from this dull sphere,(witness the world how worthy to be praised)opens great gates to some forgotten yearof elder splendours and divine desires.(twilight and evening bell,and after that the dark.I smile, of course, and go on drinking tea.)and silent answers crept across the stars,there, in a dream-plagued childhood, quite aloneI used to go, where night reigned vague and black, wandering companionless among the stars that have a different birth.after such knowledge,what forgiveness?the slaughter never ends.how many deaths shall serve to break at lastthis heritage which wraps me in the grey apparel of ghosts?I have been one acquainted with the night.bom do dee bom dodee bom bom bom ba do-dee.the white breast of the sea-lark twitters sweet. 

There's still need for my sword

Bertolt Brecht er en dramatiker jeg ikke setter spesielt høyt, men som jeg likevel har lest en god del av. Lest, ja, for jeg er ikke en som renner ned teatrene. Jeg synes imidlertid skuespill ofte kan være utmerket lektyre. På scenen blir det ofte så mye annet som tar oppmerksomheten fra intrigen og ideene i et velkomponert drama. Eller kanskje det bare er jeg som er en kulturell barbar. Hva vet jeg?
Som sagt, jeg kjenner Brecht fra før, så nå nylig fikk jeg lyst til å lese noe av ham igjen. Det stykket som lyste mot meg i bibliotekets dramahylle, var ungdomsverket "Baal" i Øyvind Bergs gjendiktning. Dessverre må jeg innrømme at stykket ikke engasjerte meg stort. Dets svært løse intrige, og karikerte persongalleri gjorde lesningen til et ork. Tematikken, som stort sett dreier seg rundt fyll, seksuell umoral og diktergeniets plass i den moderne verden, er rett og slett ikke nok til å bære et drama av denne lengden. Styr unna. 

Men jeg vet jo at Brecht kan skrive både interessan…

Sugar bears (a meditation on the sensuousness of experience)

Sugar bears
sugar bears
sukker bjørner vitaminer dø hår

August - fristelsenes måned

Vi er allerede halvveis i august, og kun et par uker gjenstår av sommeren. Mange vil huske denne sommeren med glede fordi den ga rikelig med muligheter til å bevege seg utendørs med lite, eller aldeles uten, klær. Andre vil om noen år ikke ha noe minne om den i det hele tatt. Folk er forskjellige.
I år er det 80 år siden den ungarske forfatteren Ödon von Horváth døde. Om en ukes tid vil det være intet mindre enn femti år siden det tsjekkoslovakiske folk fikk erfare den sovjetiske sosialismens overlegenhet etter å blitt utsatt for Dubceks dekadente fristelser i flere måneder. Og i november vil det være - hold deg fast - hundre år siden det tyvende århundrets første store verdenskrig tok slutt. 
August 2018 - for en tid å være i live!

Sihproma åp røh, sihproma åp røh.

Dette er en henstilling til Würmstuggus lesere om å høre på Queen of Time, det nyeste platealbumet til Amorphis. Den finske tungrocksekstetten har utgitt en fremragende samling komposisjoner som inneholder alt hva du måtte ønske deg av fengende melodier, dynamisk rytmikk og virtuos instrumentering. Og la oss ikke glemme de særegne riffene som har Amorphis' fremste musikalske kjennetegn helt siden debutalbumet The Karelian Isthmus. Hvis man skal trekke frem noen favoritter fra platen, må det i skrivende stund være "The Golden Elk", "Daughter of Hate" og det som trolig blir årets store sommerhit - "Amongst Stars". 
Sett deg ut på verandaen, miks deg en drink, ta gjerne av deg skjorten hvis du er av den ublu typen, og hør gjennom denne utpreget melodiøse death metal-utgivelsen. Queen of Time gir deg det du trenger, og hvis du er heldig, fanger du kanskje Den gyldne elg.

Gratulerer, Israel!

Idag er det 70 år siden sionistene i Palestina, etter å ha terrorisert og fordrevet landets opprinnelige befolkning i en årrekke, erklærte staten Israel for opprettet. Dagens markeringer har vært i ekte sionistisk ånd. 
Interessant nok har den rasebaserte nasjonalismen vært et ytterst marginalt fenomen i Europa omtrent like lenge som den sionistiske røverstaten har eksistert. Israel er et ektefødt barn av det moderne Europas mørkeste kapitler, og landets ledere, samt store deler av dets befolkning, viser ingen tegn til å ha lært noe som helst av den kulturen og det tankesettet som var dets åndelige opphav.
Gratulerer!

Hva kan man forvente av israelske ambassadører?

Israelske myndigheter klager til stadighet over at verdenssamfunnet ikke behandler Israel som en normal stat. Likevel holder de seg med ambassadører som Raphael Schutz. I henhold til israelsk tradisjon skal som kjent enhver kritikk av den sionistiske statens overgrep mot den palestinske befolkningen møtes med anklager om jødehat og nazisympatier. Forleden erklærte han at nordmenn er "etterkommere av Quisling":
– Du mener fortsatt at nordmenn er etterkommere av landsforræderen Quisling? – Ja, det mener jeg. Nordmenn bør være varsomme med å bli for ytterliggående. Dette er ingen akademisk debatt. Men jeg er på sikker grunn når jeg sier at det var flere nordmenn som samarbeidet med nazister under 2.verdenskrig med å sende jøder i konsentrasjonsleirer, enn det var nordmenn som aktivt jobbet for å redde jøder. (Dagsavisen, 3. april)
Undertegnede har fulgt det norske pro-israelske miljøet på internett i flere år, og har støtt på denne typen argumentasjon flere ganger. Men de fleste…

Peak MIFF

Som jeg gjør hver dag, har jeg også idag vært inne på Facebook-gruppen "Nordmenn som støtter Israel". Gruppen drives av propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred og er svært aktiv. Hver dag deles det en mengde innlegg som diskuteres med stor iver, men kanskje ikke så mye innsikt.
Det som slår en når man leser i innleggene her, er at de fleste medlemmene har et religiøst ståsted man må kunne betegne som kristenfundamentalistisk. Her må man legge vekt på -fundamentalistisk, for hatet mot de tradisjonelle hovedstrømskirkene, som Den norske kirke og Den katolske kirke, er påfallende. 
Videre er det så mye av det politiske tankegodset mange gir uttrykk for, som er såpass langt ute på høyresiden at man godt kan kalle det høyreradikalt. Vi snakker om nasjonalisme, innvandringsmotstand, en sykelig antipati mot fagbevegelsen, Arbeiderpartiet og de sosialistiske partiene, muslimhat, rasisme (særlig mot arabere) og et generelt konspirasjonsteoretisk syn på det norske samfunnet og de…

Stalins død

Nå har jeg akkurat lest Fabien Nury og Thierry Robins fabelaktige tegneserie The Death of Stalin (La mort de Staline). Den kommer jeg nesten helt sikkert til å skrive en bloggpost om en av de nærmeste dagene, men her vil jeg presentere nekrologen som stod på trykk på lederplass i Friheten, Norges Kommunistiske Partis dagsavis den 7. mars 1953, dagen da avisen kunngjorde for det norske folk at lederen for den kommunistiske verdensbevegelse hadde gått ut av tiden:
VED STALINS DØD
Stalin er død. Vår tids største statsmann, sovjetfolkets avholdte leder, den internasjonale arbeiderklasses og alle undertrykte og fredselskende menneskers talsmann og inspirator er borte.
Det er et sorgens budskap ikke alene for sovjetfolket, men for alle som kjemper for fred og frihet i verden, for alle som kjemper for et sosialistisk samfunn, hvor det ene menneskes utbytting av det annet er brakt til avslutning og som kan sikre varig fred og framgang for alle.
Stalins bortgang er et dypt og smertelig tap. Gjenno…