Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra mars, 2016

Kringsatt av fiender

Statssikkerhetstjenesten i Sovjetunionen hadde mange navn: Tsjeka, GPU, OGPU, NKVD, KGB etc. Bak disse illevarslende akronymene skjulte det seg et etterhvert formidabelt apparat hvis oppgave var å forsvare revolusjonen mot all verdens onde krefter - kapitalisme, obskurantisme, humanisme, religion, revansjisme, fascisme og generelt alle som hadde motforestillinger mot de mektige sosialistiske fremskrittene den russiske arbeiderstaten hadde oppnådd siden Oktoberrevolusjonen. 
Selv om storrussisk nasjonalisme etterhvert ble en viktig bestanddel i sovjetkommunismen, er det verdt å merke seg at den tidlige bolsjevikeliten var utpreget flerkulturell. Særlig kjent er de jødiske og georgiske innslagene partitoppen. Også selveste Lenin var en god miks av svensk, tysk, jødisk, tartarsk og selvsagt russisk blod. 
De to første lederne av det hemmelige politi, Feliks Dzerzjinskij (1917-26) og Vjatsjeslav Menzjinskij (1926-34), var begge polakker. Det er kanskje også verdt å nevne at begge hadde adel…

Slangar, krokodiller og Jon Fosse

No er vi komne til huset vårt. Til huset vårt der du og eg skal vere saman. Du og eg åleine til huset der du og eg skal vere åleine saman. Langt borte frå dei andre. Huset der vi skal vere saman åleine i kvarandre. 

Det hender ikkje så mykje i Jon Fosses fyrste skodespel Nokon kjem til å komme (1996). Eit nygift ektepar skal flytte inn i eit gamalt, avsidesliggjande hus der dei skal "vere saman åleine i kvarandre". Dei er nesten som Adam og Eva i eit gudlaust paradis, for i huset deira skal ingen komme. Der skal dei vere "ikkje berre åleine, men åleine saman".
Men kvinna får ei aning om at nokon kjem til å komme. Og ho får rett; nokon kjem. Den tidlegare eigaren av huset kjem og bryt den intense tosemda. Han er påtrengande og pratsam og viser inga forståing for trongen mannen og kvinna kjenner for å vere åleine saman i kvarandre. Han er slangen i det gudlause paradiset, katalysatoren for konflikten i stykket, som kan karakteriserast som eit mellommenneskeleg syndefal…

Blut und Eisen

Vær hilset, brave leser. Dine anstrengelser er kanskje nyttesløse, og din perseptive kapasitet trolig så begrenset at du nok bør vurdere å gi opp både praktisk og sensorisk-kognitiv bearbeiding av den uregjerlige materien vi kaller virkeligheten. Men hvorfor gå i frø når man kan la seg henføre av fortidens blodige poesi og fiksjonens spekulative herligheter? Her er en omtale av en bok om kommunismens århundre og en tegneserie om en mann av jern.

Chris Kostov:  Communist Century: From Revolution to Decay: 1917-2000 Andrews UK, 2015 150 sider
En kortfattet gjennomgang av kommunismens historie fra 1800-tallets sosialistiske tenkere via Oktoberrevolusjonen og Russland under Lenin og Stalin til kommunismens storhetstid etter annen verdenskrig og implosjonen i 1900-tallets siste tiår. Kostov legger kanskje litt for mye vekt på Sovjetunionens tidlige år, sammenlignet med etterkrigstiden, som jo var preget av internasjonal spredning av de kommunistiske ideer. Boken er også preget av endel irritere…

1993: De beste plateutgivelsene

Wer nie sein Brot mit Tränen aß, Wer nie die kummervollen Nächte
Auf seinem Bette weinend saß,
Der kennt euch nicht, ihr himmlischen Mächte.



Under følger en oversikt over de beste plateutgivelsene fra 1993, året da Bill Clinton ble innsatt som De forente staters 42. president, Tsjekkoslovakia ble delt i to og Det europeiske fellesskap ble Den europeiske union. Selv var jeg en purung mann på bare 18 den gang, og naturlig nok har jeg forandret meg i mangt og meget i årene som har gått siden, men musikken jeg hørte på da, er stort sett den samme som den jeg hører på idag. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkenes objektive kvaliteter.
Teenage Fanclub: Thirteen Dette er fremdeles Teenage Fanclubs beste album. Ultrafengende melodier og mye fuzzgitar. Harmonisangen har ennå ikke tatt helt overhånd, og godt er det. Beste spor: The Cabbage

My Dying Bride: Turn Loose the Swans: My Dying Bride hadde på dette tidspun…

Ingen mann i dette land Lille Trille bøte kan

"Vi må vinne 90 av Russlands 100 millioner for vår sak. De øvrige har intet de skulle ha sagt; de må tilintetgjøres." - Grigorij Zinovjev

Grigorij Zinovjev var en av de viktigste kommunistlederne i Russland fra Oktoberrevolusjonen og frem til  han ble fratatt alle sine politiske funksjoner i 1926/27. I 1936 ble han stilt for retten og kjent skyldig i spionasje, sabotasje, konspirasjon mot staten og medvirkning til mord i den første av de store Moskvaprosssene. Han ble skutt i Lubjankas kjeller 25 august, dagen etter domsavsigelsen. Dermed endte han sine dager som nok et egg i Den Store Russiske Omelett.

Du veedst ey før Garnet er under dig sat

AnathemaThe Crestfallen EP Peaceville, 1992

1992 var et gyldent år for den britiske doom/death metal-scenen. My Dying Bride ga ut EP'en Symphonaire Infernus et Spera Empyrium og fullengderen As the Flower WithersParadise Lost ga ut sitt beste album Shades of God, ogAnathemaplatedebuterte med The Crestfallen EP.
Crestfallen tikker inn på 33.26 minutter og inneholder fem spor. Med unntak av den akustiske Everwake er alle låtene lange, tunge og seige. Vokalen er hovedsakelig tradisjonell dødsgrynting, og det er gitarene som står for de utsøkte melodilinjene. I det ti minutter lange tittelsporet, forøvrig undertegnedes favoritt, brukes det også piano. Selv om det går i sirupstempo hele veien, gjør melodiene og de komplekse låtstrukturene at platen aldri rekker å bli kjedelig. Dette er definitivt musikk for den kresne hardrocker.
I 1993 ga Anathema ut sin første langspillplate, den utmerkede Serenades, og i 1994 kom EP'en Pentecost III. Siden har de stort sett laget ganske uintere…

Rimedikt MMXVI

Eg skriv eit dikt mest for at det skal rime.
Og rime gjer det. Berre følg med her: Her er det enderim en masse. Det gjer at ein kan sitje time etter time
og berre kose seg med ord som læt som gild musikk frå himmelhøge sfærar. Alt saman trylla fram av ein poet (eller kan hende av ein simpel lærar
i norsk som keiar seg). Legg merke til den jambiske rytmikken, orda går i taktfast marsj mot siste strofe. Vil
dei ende meiningsfullt? Kven veit? Eg får vel ende diktet no, for dikta mine tar alltid slutt i siste verseline.

Tsaren må dø!

Aleksander IIav Russland var kanskje den mest betydningsfulle tsaren i det 19. århundre. Han gjennomførte en rekke liberale reformer. Han frigjorde de livegne bøndene i 1861 (og opphevet dermed i praksis slaveriet i Russland) og han reformerte rettsvesenet og stats-og lokaladministrasjonen. Og selvfølgelig, han solgte Alaska til Amerikas forente stater.
I den revolusjonære agrarsosialistiske organisasjonen Narodnaja Volja (Folkets vilje) hadde Aleksander en erkefiende. Etter flere mislykkede attentat lyktes organisasjonen 13. mars 1881 å ta livet av tsaren i St. Petersburg. Det var den polske adelsmannen Ignacy Hryniewiecki som med en bombe til slutt klarte å gjøre kål på mannen som angivelig stod i veien for revolusjonen. Drapet førte selvfølgelig ikke til noen revolusjon. 
Interessant nok var Lenins storebror Aleksandr Uljanov involvert i et attentat mot tsarens etterfølger og sønn Aleksander III i 1887, men han mislyktes og ble følgelig henrettet. Lenin selv var så intelligent at han…

Körperkultur

Ein tidleg marsmorgon ved Donaus bredd, stod eg og såg i vatnet der det flaut forbi i flaue bølgjer gjennom byen. Eg grunna over daude kameratar og gjenferda som held meg mjukt i handa om natta. Dei er alltid der i mørkret og trøyster meg. Og vatnet reinsar sjela. Ja, denne elva gjer meg fjåg i hugen. Ho er eit ope sår i Habsburglandet som ikkje gror og ikkje let seg skjule av is og snø om vinteren. Eg veit at dette vatnet ber på fleire draumar enn eg i mine mørkaste minutt kan forestille meg. I vatnet såg eg forvridde andlet under overflata. Eg kjende nokre att, men ikkje alle. Så innsåg eg at alle var den same, og alle likna meg. Eg tok av kleda og sumde over til den andre sida.
(Bilde: Wikimedia Commons)

Long live the new flesh!

Ve, ve over den dag, da jeg fødtes til verden! Men tro aldrig, at din forbandelse kan skille mig fra den mand jeg elsker og som elsker mig. Kom, Thor. Kom... vi to er fordømt til evig at elske hinanden...
Synden og to andre skuespill av Dagny Juel Solum, 1978
Dagny Juel (1867-1901) er først og fremst kjent for å ha ligget med diverse diktere og kunstnere, samt for å ha vært gift med den polske forfatteren og satanisten Stanislaw Przybyzhewski. Hun har også skrevet noen skuespill, dikt og noveller. 
Denne boken samler skuespillene SyndenRavnegård og Når solen går nedsom alle ble skrevet i 1890-årene.Her går det i forholdsvis banal hjerte-/smertetematikk med selvmordsromantikk, mørke drifter og høystemt patos i skjønn forening. De inderlige, store følelsene som rollefigurene ustanselig proklamerer til hverandre, gjør dette til selsom lesning. For tenåringer er det sikkert mye å hente her. Selv synes jeg denne tematikken egner seg best til tungrocktekster og skolestiler. Boken inneholder…

Nu börjar sommarlovet!

Pelikanen av August Strindberg 1907

Idag fikk jeg lyst til å lese litt Strindberg, så jeg gikk inn på Nasjonalbibliotekets hjemmesider og fant Pelikanen.
Kammerdramaet Pelikanen fra 1907 er et av August Strindbergs siste skuespill. Stykket handler om en borgerlig familie som er syknet hen takket være et monstrum av en mor hvis moralske fordervelse vel mangler sidestykke i litteraturhistorien. Hun er et gjennomført ondt menneske som hverken kan eller vil tenke på annet enn sitt eget forgodtbefinnende, og som har terrorisert sin ektemann til døde gjennom kronisk løgnaktighet og emosjonelt og økonomisk bedrageri, og etterlatt barna som fysiske og mentale krøplinger. 
Et av de sentrale motivene i stykket er søvngjengeriet og den påfølgende oppvåkningen. Sønnen Fredrik og datteren Gerda opplever midtveis i stykket at erkjennelsen ikke lenger klarer å holde virkeligheten på avstand. De blir nødt til å ta innover seg at det de ante om morens moralske brister faktisk er sant, og bestemmer seg for …

Kommersielle celluloseprodukt og nedbrytingsprosessane i naturen

Nei, eg les ikkje lenger cellulosebaserte bøker. Dei er upraktiske og dyre og krev eksterne ljoskjelder, noko ein ikkje alltid har høve til å bruke. Dessutan er utvalet av bøker på dei ulike digitale plattformene mykje større enn det ein finn i alminnelege bokhandlar og bibliotek. Nokre vil hevde at det gjev ei særskilt, ikkje nærare spesifisert kjensle å bla i papirbøker, og at det er triveleg å ha ei bokhylle i stova. 

Det er jo sjølvsagt berre sludder. Kjensler er flyktige og ikkje sjeldan lygnaktige, og når alt kjem til alt, er jo både papirbøker og bokhyller berre organisk materiale som kjempar ein uvinneleg kamp mot forråtning og absorbsjon i biomassen.

Nett som menneska som brukar dei.

The Sexistential Angst of the Frivolous Gamma-Pigs

Kjøtet heng i strimlar frå sprinklane i taket, golvet er dekka av brune flekkar som ser ut til å ete seg inn i betongen, og eg seier det er godt. Frå eit vindauge høgt oppe på veggen kan ein høyre opphissa røyster og høgfrekvente metallskrik mot eit bakteppe av fjernsynsstøy og barnegråt. Dei mørkegrøne veggane er udekorterte, men på den store, tunge metalldøra er det klistra ein lapp der det står: WOVON MAN NICHT SPRECHEN KANN, DARÜBER MUSS MAN SCHWEIGEN. Benken som står inntil kortveggen, er dekt av eit teppe med ukjend farge og framandarta lukt og tekstur. Ljospæra i taket er nypussa. 

Boleslaw Bierut

Boleslaw Bierut tilhørte den første generasjonen av kommunistledere i etterkrigstidens Øst-Europa. Som leder for parti- og statsapparat i Polen den første, turbulente perioden etter Annen verdenskrig var han en av hovedarkitektene bak staliniseringen av denne stolte, frihetselskende nasjonen. Bieruts regime oppnådde aldri stor folkelig popularitet, og også innad i partiet var det konflikt - mellom en strengt Moskva-tro og en mer "nasjonal" fraksjon. Men Bierut var vant til konflikt og farlige situasjoner. Han hadde arbeidet for Komintern og sovjetisk etterretning, og han hadde klart å overleve de blodige 30-årene i Stalins arbeiderstat.

Det blåste på toppen av Det polske forente arbeiderparti, og Wladyslaw Gomulka, den fremste representanten for den partiets nasjonale fløy, ble sågar fengslet for "høyrenasjonalistisk avvik", men han fikk sin oppreisning da han ble tildelt generalsekretærvervet etter at avstaliniseringen kom igang i Polen etter at Nikita Khrusjtsjov