Würmstuggu

MORGAN KANE: RIO GRANDE kapittel 10-13 Her kommer min oppsummering etter at de siste fire kapitlene av Rio Grande har gått gjennom den sensorisk-kognitive kverna og blitt foredlet til et litterært minne i min bevissthet. Det har i sannhet vært en reise.  Dette var fire kapitler med mye handling, adskillige overraskelser, noen dødsfall og ett ufrivillig coitus interruptus. Kane «redder» Virginia fra La Guardia, som viser seg egentlig å være hennes kjæreste og ikke en kidnapper, som vi har blitt ledet til å tro av den troskyldige doktor Brady. Jada, fru Brady er en lærerinne som har brutt ut av ekteskapets fengsel og kastet seg i armene til en forhenværende elev. Hennes frihetstrang, aktive liv og politisk progressive vesen har vist seg å stemme dårlig overens med hennes besteborgerlige ektemann. Det er nesten så en ser ekko av både Ibsens Hedda Gabler og Nora Helmer. Hun liker ikke å bli gjenforent med ham. Videre avsløres hennes søster Diana som en manipulativ bitch, ...

MORGAN KANE: RIO GRANDE kapittel 7-9 Så har man lest tre kapitler til, og det er på tide med en ny rapport om hva som skjer med Kane og hans følge i den meksikanske ørkenen. Og det er en hel del. Her er det både action og overraskelser en masse.  Det viser seg at skuddene som avsluttet kapittel 6, ikke var dødelige. Dr. Brady ble riktignok lett skadet, men mer alvorlig er det at Diana har blitt bortført av bandittene. Kane følger etter dem og klarer å avverge en gruppevoldekt i siste liten. Smak et øyeblikk på Hallbings brutale, men samtidig poetiske prosa: Skuddet drønnet innover åsen. Ryggsøylen til meksikaneren brast som en sevjefylt gren. De andre tre virvlet rundt, hikstende av redsel og hemmet av de slepende buksene. Brune hender famlet etter våpen. Kane skjøt lynsnart. To av dem falt tungt inn i buskene med hodeskudd, den siste rakk å løsne et skudd fra liggende stilling. Han skjøt gjennom revolverhylsteret, og Kane satte sitt siste skudd rett inn i den fort...

MORGAN KANE: RIO GRANDE kapittel 4-6 Visste jeg det ikke! Kane sier ja til oppdraget.  Leseren får vite litt mer om bakgrunnen for kidnappingssaken, og vi får noe innblikk i bakgrunnen for Kanes sørgelige forfatning. Han har virkelig hatt det vondt noen måneder og levd i en nærmest vegetativ tilstand, pleiet av den kjærlige og vakre Chiquita, men nå kvikner han til.  Et tilbakevendende tema i disse bøkene er det seksuelle begjær vår helt vekker hos kvinnene han møter på sin vei. Det får vi se mer av her, dog uten at noen kjønnsakt realiseres i disse kapitlene. Vi mistenker imidlertid at det faktum at vår mann begjæres av to kvinner samtidig, vil skape konflikt både på det indre og ytre plan videre i boken.  Vel, etter en ny voldsepisode, denne gangen med skytevåpen involvert og fatalt utfall, drar Kane og de to klientene hans ut i ørkenen for å finne den mystiske kidnapperen, som nå har fått et navn, La Guardia - Vokteren.  Personlig mistenk...

MORGAN KANE: RIO GRANDE kapittel 1-3 Det er på tide med litt liveblogging igjen. Som mange husker, liveblogget jeg fra min lesning av Is-slottet   i fjor sommer. Nå er jeg i gang med den historiske spenningsromanen Rio Grande av Louis Masterson aka Kjell Hallbing fra 1968, og jeg ser ingen grunn til ikke å stykke opp lesningen av denne boken med noen blogginnlegg om mine tanker og observasjoner underveis.  Dette er en bøkene i Morgan Kane -serien, så jeg hadde jo mine forventninger før jeg begynte på den. Nå har jeg lest de tre første kapitlene, og har forventningene blitt innfridd så langt? Både ja og nei. Språklig sett er jo dette typisk Hallbing. Effektiv prosa som av og til tar av i riktig så poetiske beskrivelser av natur, mennesker - og menneskenaturen.  Romanen starter med en prolog der en liten meksikansk ørkenbys fremvekst og undergang skildres i gåtefulle, nærmest bibelske vendinger. Så begynner selve historien, der vi møter legen Victor Brady...