Würmstuggu

  Etter å ha avlagt rapport om «Velg den beste versjonen» og «Moren av Gorkij» er vi nå kommet til det siste skuespillet i boken Historier fra Ukraina. Det heter  «Dårlige veier» og er skrevet av Natalia Vorozjbyt. Sannsynligvis er dette vår siste artikkel om ny, ukrainsk dramatikk på en stund. Skuespill 3: «Dårlige veier» Natalia Voroznyt Oversatt av Marit Bjerkeng «Dårlige veier» ble opprinnelig utgitt i 2017, altså mens den militære konflikten i Øst-Ukraina var i sin første fase. Dette er det klart lengste stykket i boken, og også det mest komplekse i fortellerteknisk forstand, kanskje også tematisk, og dessuten er det uten tvil det mørkeste. Stykket består av seks scener, eller miniskuespill som hver forteller sin historie. Felles for dem alle er at de utspiller seg på frontlinjen i krigen, som på dette tidspunktet stod mellom ukrainske styrker og separatister støttet av Russland. Her møtes kvinner og menn, og der kvinner og menn møtes, er seksualitet viktig valuta,...

  Vi er kommet til andre runde av vår gjennomlesning av antologien Historier fra Ukraina. Boken inneholder tre skuespill av tre ukrainske, kvinnelige dramatikere. I forrige runde så vi på «Velg den beste versjonen» av Natalia Blok. I dag retter vi blikket mot bokens andre skuespill, «Moren av Gorkij» av Lena Ljahusjonkova.  Skuespill 2: Moren av Gorkij Lena Lahusjkonkova Oversatt av Marina Hobbel «Moren av Gorkij» av Lena Ljahusjonkova ble opprinnelig utgitt i 2019, altså fem år etter starten på den væpnede konflikten i Ukraina som fortsatt, men nå i enda større grad, gjør livet vanskelig for innbyggerne i landet.   Tittelen på stykket viser selvfølgelig til Maksim Gorkijs mest berømte roman. Moren leste jeg for bortimot (eller kanskje enda mer enn) 25 år siden, så jeg har ikke så detaljerte minner fra handlingen at jeg er i stand til å si så mye om det intertekstuelle forholdet mellom «Moren» av Gorki og «Moren av Gorkij» utover at begge fortellingene handler om...

  Da jeg besøkte mitt lokale kommunale bibliotek i går, kom jeg over boken Historier fra Ukraina. Jeg ble nysgjerrig, for jeg har en naturlig interesse for litteratur fra Russland og de landene som en gang utgjorde det mektige Sovjetsamveldet, og boken lovte tre skuespill skrevet av tre ukrainske samtidsdramatikere, så jeg valgte å ta med meg boken hjem. Etter å ha lest det første skuespillet bestemte jeg meg for å lage en liten serie av denne bokanmeldelsen (slik jeg gjorde med Anton Tsjekhov i fjor). Dette er del 1 av 3. Skuespill 1: Velg den beste versjonen Natalia Blok Oversatt av Svitlana Chepras Bokens første drama heter «Velg den beste versjonen» og er skrevet av Natalia Blok. I stykket, som består av 14 scener og en prolog, møter vi en ukrainsk kvinne, hennes sønn, ekskjæresten og en meditasjonsekspert, henholdsvis «pen», «kjekk», «vakker» og «ung» ifølge rollepresentasjonen. Gjennom de to første krigsårene treffer vi dem på ulike tidspunkter og steder - Kiev, Khers...

  Som historiker med erfaring fra samtlige tidligere sovjetrepublikker er det tydelig for meg at konflikten i Ukraina ikke kan reduseres til enkle svar eller ensidige fortellinger. Den må forstås som et møte mellom ulike verdensoppfatninger, politiske interesser og historiske traumer, hvor både russiske og vestlige narrativer bærer på dype motiver og legitime bekymringer. Makt og identitet Konflikten handler ikke bare om territorium. Den handler om hvem som har rett til å definere Ukrainas vesen. Russland ser Ukraina som en del av en delt historisk og kulturell arv, en nasjon bundet til Russland gjennom språk, ortodoksi og felles historie. Fra dette perspektivet oppfattes Ukrainas vestvending som et brudd med et historisk fellesskap, og som en trussel mot Russlands sivilisatoriske rolle. Samtidig insisterer mange ukrainere på retten til selvbestemmelse, og ser vestlig integrasjon som en vei ut av et postsovjetisk tomrom. For dem handler orienteringen mot EU og NATO ikke bare o...

  I Minerva 21. mars skriver Eystein Halle om støtten til fred. Han antyder at fredstilhengerne er tilhengere av Putin, og at det plutselig ble viktig med fred med Trumps initiativ. Nå har ønsket om fredsslutning vært der lenge før Trump ble valgt til president og senere innsatt. La oss først ta spørsmålet om hvorfor «fredsduene» aldri har forlangt at russiske styrker trekkes ut av Ukraina og dermed stanser krigen. Mulig det er litt for kategorisk at det aldri er skjedd. Man skal som kjent være forsiktig med å si aldri. Men ja, det er riktig at det ikke forekommer så ofte, og det henger kanskje, muligens sammen med at man ikke tar bryet med å fremme krav som er svært lite sannsynlig at vil bli oppfylt. Hovedpoenget med å fremme et slikt krav vil vel være å forhindre at retorikere som Eystein Halle skal komme med billige poenger. Hvis man ønsker fred, ligger dessverre løsningen i annet enn det svært usannsynlige at Russland betingelsesløst trekker seg tilbake. Men den høyst teoreti...

  En reise gjennom Kiev, 2016  Det første du legger merke til i Kiev anno 2016, er ikke ruinene, for det er ingen. Ikke egentlig. Byen står der like vakker som før, som et postkort fra en svunnen tid. Men det er en ny råte i murpussen, en skygge som glir mellom betongblokkene. Det er ikke krig her – ikke ennå – men det lukter av noe uferdig, en revolusjon som ikke helt vet om den har seiret eller feilet. Jeg ankommer sent på kvelden med tog fra Moskva. Selv passkontrollen på grensen har endret seg – før kunne du forhandle med et smil og en sigarett, nå er det bare tomme øyne og stive lepper. En offiser ser lenge på passet mitt, et lite russisk flagg på kofferten min får ham til å trekke pusten skarpt. Jeg mumler noe om «besøke familie», og han slipper meg gjennom. Jeg later som jeg ikke hører ham mumle «Moskal». Velkommen til det nye Ukraina. På Majdan – frihetens kirkegård Første stopp er selvfølgelig Majdan, åstedet for det store demokratishowet sponset av Washington...

  «Mellom Kreml og Kiev» er en artikkelserie av foreløbig uviss lengde, ført i pennen av Fjodor Larsson . Dette er en prolog. Russlands forhold til Ukraina etter 1990 – et geopolitisk såpedrama som får deg til å lure på om manusforfatterne ble betalt for hver eneste mørke vending. Det er en fortelling full av stormannsgalskap forkledd som ambisjoner, emosjonelle «familiebånd» som mer minner om Stockholm-syndrom, og historiske traumer som aldri får lov til å gro. Det hele er så tragisk komplisert at det nesten føles parodisk – og selvsagt med Vest-Europa i en slags klønete birolle som både moraliserer og glemmer sin egen agenda. 1991 var året alt begynte å falle fra hverandre – Sovjetunionen kollapset, Ukraina erklærte seg selvstendig, og Russland? Vel, de sto igjen som en slags forsmådd eks som nekter å akseptere at forholdet er over. For Russland var Ukraina aldri bare «en nabo». Nei da, Ukraina var sjelen deres, hjertet deres – eller i det minste en strategisk buffer som gjorde a...

Red Famine: Stalin’s War on Ukraine av Anne Applebaum Allen Lane 2017 Den revolusjonære sosialismen, slik den har manifestert seg i den virkelige verden, har sin egen logikk, en logikk som kun i beskjeden grad innordner seg de moralske og materielle rammer mennesker vanligvis har forsøkt å leve sine liv innenfor gjennom historien. Og endemålet for denne logiske kjeden er en tilstand som ligger utenfor historien, ja for det er historiens slutt - «det klasseløse samfunn» - de revolusjonære sosialister til enhver tid har forsøkt å fremtvinge. Og for å nå frem dit må en være villig til å ta i bruk alle tenkelige midler. Alle hindringer må ryddes av veien, enten det er snakk om teorier, kulturelle artefakter eller levende mennesker. Gjør man ikke det, forråder man sin egen logikk og de moralske imperativer som ligger i denne. Noen ganger må man bare drepe noen millioner mennesker hvis man vil at revolusjonen skal seire. Det handler om egg og omeletter, ikke sant? Jeg regner ...