Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra januar, 2013

Halvmåne, daggry

Kanaler skjærer gjennom dette landet,
(som merkene på ryggen til en slave
som har fått smake piskens bitre varme)

beånder det med sivilisasjon.
Det land som en gang kun var sand og sol
er nå en viljestyrkens metafor

legemliggjort i tid og rom. Og se,
her lever en fornyet menneskehet
(en rest av Dyret lever i dets sjel,

for intet rent kan ubesmittet hvile
i dette landet), som fornyer sine
omgivelser med håpet om at ingen
                      mer skal lide.

(Forlatt, forslått, forvrengt og glemt av alle,
forvalter de historiens sorg med tårer risset inn i
fortidens mørke.)