Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra oktober, 2017

Prompeovergrep og homosextvang på narkofest

Ja, hva har man så lest i Würmstuggu i det siste? Litt av hvert, faktisk. Her er noe av det: Tegneserien  Tainted  av  Jamie Delano  og  Al Davison  er et trekantdrama om en mann med en fortid og særegne lyster, og hans to leieboere. Dette er en forholdsvis forstyrret freudiansk thriller om incest og selvkastraksjon med klare paralleller til Psycho, men naturlig nok med større psykologisk dybde. Bra tegninger! Serien utkom i 1994, men jeg har altså ikke lest den før nå. Kan ikke si jeg angrer på å ha lest den, men det er ikke det beste jeg har lest heller.  Om høsten  og  Om vinteren , derimot, synes jeg var glimrende. Dette er de to første bøkene i  Karl Ove Knausgård s årstidstetralogi. Disse bøkene består av korte essays som tar utgangspunkt i hverdagslige gjenstander, situasjoner, fenomener, men som gjennom assosiasjoner og resonnementer handler om utrolig mye mer. I tillegg inneholder bøkene brev til forfatterens ufødte, og etterhvert nyfødte, datter samt noen fine personskisser a

Erobringstog og gutteleik!

Våren 1927 ble Norges første uttalt fascistiske organisasjon stiftet. Hjernen bak Den nasjonale legion var Karl Meyer . Meyer var sønn av høyesterettsadvokat og forhenværende Arbeiderparti-formann Ludvig Meyer, og hadde selv bakgrunn som løytnant i forsvaret, gentlemantyv i New York, børsspekulant, konkursrytter og forretningsmann i den juridiske gråsonen. Dette er temaet for Terje Emberland s bok Da fascismen kom til Norge: Den nasjonale legions vekst og fall, 1927-1928 (2015) . Det er skrevet mye om nasjonalisme, antiparlamentarisme og det anstrengte forholdet mellom arbeiderbevegelsen og borgerskapet i de turbulente 20-årene, men dette er den første boken om de første selverklærte fascister i norsk historie. I motsetning til Nasjonal Samling s mer tyskinspirerte nasjonalsosialisme, hentet Den nasjonale legion sin inspirasjon først og fremst fra Italia. På 1920-tallet var det utbredt revolusjonsfrykt i Norge, og mange på høyresiden så på arbeiderbevegelsen som en eksistensiell t