Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg med etiketten Historie

Ludvík Svoboda - krigshelt og president

  Vi skriver 20. september 2026 og noterer oss at det idag er 47 år siden den tsjekkoslovakiske krigshelten og politikeren Ludvík Svoboda døde. I hele etterkrigsperioden var Svoboda en stayer i den tsjekkoslovakiske offentligheten, selv om han tidvis ble utsatt for røff behandling av myndighetene.  Han kjempet for den tsjekkoslovakiske legion under første verdenskrig, og under annen verdenskrig tjenestegjorde han som offiser for den tsjekkoslovakiske hæren i Sovjetunionen. Ved utgangen av krigen var Svoboda en erfaren og høyt dekorert general. I 1945 ble han utnevnt til forsvarsminister. Etter kuppet i 1948 meldte den inntil da «apolitiske» ministeren seg inn i kommunistpartiet, slik at han kunne fortsette sin politiske karriere. Etter fem år som forsvarsminister ble han imidlertid utsatt for den stalinistiske represjonen som preget det tsjekkoslovakiske samfunnet på begynnelsen av 1950-årene. Heldigvis beholdt han livet, og etter noen år fikk han også lov til å gjeninntre i...

Kulturkrigeren Andrej Zjdanov

  I dag er det 78 år siden den russiske politikeren Andrej Zjdanov døde, bare 52 år gammel. Hjerteinfarktet som tok hans liv var et resultat av et liv der helse ble nedprioritert på bekostning av kampen for sosialismen og det klasseløse samfunnet.  Zjdanov gikk inn i bolsjevikenes rekker i 1915 og viet det meste av sitt liv til partiet og revolusjonen. Blant annet spilte han en sentral rolle i Den store terroren i annen halvdel av 1930-årene (der intet mindre enn 176 dødslister ble undertegnet av ham) og i den kulturpolitiske offensiven i etterkrigstiden, den såkalte «Zjdanovsjtsjina», der den sovjetiske kulturen ble ideologisk strømlinjeformet etter marxistisk-leninistiske prinsipper, og angivelige kosmopolitiske, antinasjonale og antisosialistiske strømninger ble knust under partiets hæl. Som seg hør og bør for sovjetregimets koryfeer som døde med omdømmet intakt, fikk Zjdanov en storslått begravelse , med Stalin og Molotov som kistebærere i front. Hans levninger ble gravlag...

Fra Würmstuggus postkasse: «Fun facts» om pave Klemens XI

  Vi har mottatt et brev fra en kirkehistorieinteressert kvinne fra Trøndelag. Brevet inneholder også et spørsmål vi synes er så skandaløst at vi har valgt å redigere det bort. Kjære Würmstuggu Jeg er en singel aleinemor fra Midt-Norge som liker å drive med håndarbeid og i tillegg bruker mye av tida mi på å fordype meg i kirkehistorie. Har dokk noen «fun facts» om en random pave? På forhånd takk. Gjertrud Åkerhavn 7760 Snåsa Selvfølgelig har vi det! Pave Klemens XI var den romersk-katolske kirkens overhode fra 1700 til 1721. Det er faktisk 13. lengste pontifikatet i Kirkens historie. Det fant sted i en tid der nye ideer, religiøse som sekulære, utfordret Kirkens og pavemaktens autoritet i Europa og verden.  Giovanni Francesco Albani, som var hans opprinnelige navn, ble født 23. juli 1649 (altså for nøyaktig 377 år siden!) i den sentralitalienske byen Urbino og var av albansk opprinnelse på farssiden. Begge foreldrene var av aristokratisk herkomst. Giovanni virket som...

Et kvart millennium med amerikansk makt

  For et kvart millennium siden, på den andre siden av jorden, ble det unnfanget et dokument som med tid og stunder skulle føde det mektigste imperiet i menneskehetens historie. Da den amerikanske uavhengighetserklæringen ble undertegnet av Den andre kontinentale kongress i juli 1776, hadde de britiske koloniene på østkysten av det nordamerikanske kontinent i flere år vært i konflikt, og siden våren 1775, i åpen krig, med kolonimakten, kong Georg IIIs kongerike. Krigen ble seig, for ikke før i 1783 klarte den kontinentale hæren å drive ut de britiske styrkene.  Som de fleste land fødtes Amerikas forente stater i krig, men landet (om man tør bruke det ordet om en konføderasjon av stater) hadde skarpe og beleste ledere med sunne instinkter og god innsikt i så vel moderne politisk teori som i menneskets svakheter. Dette var eneveldets tidsalder. Ingen land av substansiell størrelse hadde republikansk styreform, og demokrati hadde liten plass i de fleste europeiske stater. Men i...

Milada Horáková

  Vi markerer at det idag, 27. juni, er 76 år siden Milada Horáková ble henrettet ved henging i Pankrác-fengselet i Praha. Horáková hadde vært medlem av Det tsjekkiske nasjonalsosiale parti siden 1920-årene og ble i 1946 valgt inn i nasjonalforsamlingen, der hun engasjerte seg for å bevare landets demokratiske tradisjon og styrke kvinners rettigheter.  Etter det kommunistiske kuppet i 1948 trakk hun seg i protest, men nektet å forlate landet. Høsten 1949 ble hun arrestert under anklager om å tilhøre en sammensvergelse mot det sosialistiske regimet. Selv om anklagene mot henne var oppdiktede, hadde hun nok det man idag kaller «antistatlige holdninger», for hun var ingen venn av den folkedemokratiske staten.  Dette var ikke første gang Horáková hadde fått kjenne statsmaktens vrede. Også under annen verdenskrig ble hun arrestert, den gang av den tyske okkupasjonsmakten, for sine aktiviteter i den tsjekkiske motstandsbevegelsen. Som vanlig praksis var i kommunistiske skue...

Den demokratiske fugl føniks

  Av J.K. Baltzersen, samfunnsdebattant og forfatter. Tale holdt ad hoc ved Speakers’ Corner på Lille Andevinge i Arendal den tolvte august i det Herrens år totusen-og-femogtyve. Mens vi er samlet her i Arendal, er det et jubileum. For hundre-og-tyve år siden idag var kvelden før den store dagen. Med flagg i kirker som fungerte som stemmelokaler. Den trettende august 1905 var den store folkeavstemningen om unionsoppløsningen. Christian Michelsen var kommet svenskene i forkjøpet og arrangerte en folkeavstemning med sin egen spørsmålsstilling. Niognitti komma femognitti prosent ja. En konsensus uten like. Vi trekker selvsagt ikke paralleller til andre land med oppslutning til makten på godt over nitti prosent. Vi er det rene folk der det ikke finnes noen bjelker i våre øyne. Spørsmålsstillingen var om man var enig i den stedfundne oppløsning av unionen eller ikke. Om man svarte ja eller nei, var man enig i at unionsoppløsningen var funnet sted. Som spørsmålet «Har De sluttet ...

Luke 25: Aleksander den store

  Vår julereise gjennom 25 århundrer har nådd sitt sluttpunkt, eller sin begynnelse, om De foretrekker et kronologisk syn på historien. I denne siste luken i Würmstuggus julekalender 2025 møter vi en ærgjerrig mann som i løpet av et kort liv oppnådde mer makt enn noen europeer før ham hadde gjort. Vi håper at vår julekalender har opplyst, underholdt og skapt tilstrekkelig julestemning til å gjøre julen 2025 til en verdig feiring av Frelserens fødselsdag. Luke 25: Aleksander den store Bare 22 år gammel påbegynte den makedonske kongen Aleksander, sønn av Filip II, erobringen av Perserriket. I 323 utåndet han i Babylon, 32 år gammel. Da hersket han over et veldig rike som var avgrenset av Donau i nordvest, Nilen og den libyske ørken i sørvest og Induselven i øst. Aleksanders rike var, som alle hegemoniske makter, bygget på makt, på evnen til å dominere sine fiender med militære midler. Ja, dette er grunnlaget enhver statsmakt hviler på. Men for å kunne overleve over tid må voldsma...

Luke 24: Qin Shi Huangdi

  I år feirer Würmstuggus julekalender statsmakten, vårt vern mot lovløshet og barbari, og især dens overhoder. Vi tar for oss konger og keisere (og kanskje en og annen dronning) gjennom 25 århundrer. Hver dag frem mot jul åpner vi en luke som vi håper vil opplyse, underholde og bidra til den tiltagende julestemningen i de tusen hjem . Og med denne 24. luken tenkte De kanskje at Julestuggu var over for i år? Da er De sannsynligvis en såkalt «noob», en nybegynner uten erfaring med Würmstuggus kalenderformat, for Julestuggu teller alltid ned til selve juledagen, Jesu fødselsdag, ikke kvelden før. Derfor kan De glede Dem til siste og 25. luke imorgen. Dette vil bli den 150. luken i Würmstuggus julekalender totalt sett. Dette er nemlig den sjette Julestuggu i rekken. Håkon D. Myhre

Luke 21: Vologases I

  I år feirer Würmstuggus julekalender statsmakten, vårt vern mot lovløshet og barbari, og især dens overhoder. Vi tar for oss konger og keisere (og kanskje en og annen dronning) gjennom 25 århundrer. Hver dag frem mot jul åpner vi en luke som vi håper vil opplyse, underholde og bidra til den tiltagende julestemningen i de tusen hjem. Luke 21: Vologases I  Konge av Partia (51-78) Kjønn: Mann Kjønnsidentitet: Ukjent Rase: Arisk/gresk Religion: Zoroastrisme Kjent familie: Vonones II (far), Pakores, Vardanes, Vologases (sønner) Vologases I var konge av det persiske riket Partia fra 51 til 78. Han invaderte det romerske lydriket Armenia i 53 og satte sin bror Tiridates på tronen der. Dette resulterte i en krig med romerriket som endte med en kompromissløsning i mellom de to imperiene i 63. Vologases gjorde en betydelig innsats for å avhellenisere sitt rike, som hadde vært preget av gresk innflytelse kulturelt, språklig og religiøst siden Aleksander den stores tid. Persi...

Luke 18: Konstantin den store

  I år feirer Würmstuggus julekalender statsmakten, vårt vern mot lovløshet og barbari, og især dens overhoder. Vi tar for oss konger og keisere (og kanskje en og annen dronning) gjennom 25 århundrer. Hver dag frem mot jul åpner vi en luke som vi håper vil opplyse, underholde og bidra til den tiltagende julestemningen i de tusen hjem. Luke 18: Konstantin den store Konstantins vei til posisjonen som Romerrikets enehersker begynte i det militære hierarkiet, og det var krigen som ble hans vei til maktens tinde. Han slo sine rivaler Maxientius og Licinius på slagmarken, og da han vendte seg bort fra de romerske guder og omfavnet kristendommen, begynte en prosess som med tid og stunder skulle resultere i et kristent Europa. Ved Bosporos bygget han sitt «nye Rom», Konstantinopel, som forble rikets hovedstad helt frem til tyrkernes erobring i 1453. Konstantin fikk slutt på Diokletian og Galerius’ kristenforfølgelser og ga de romerske borgerne retten til fri religionsutøvelse i 313, og...

Luke 17: Leo I

  I år feirer Würmstuggus julekalender statsmakten, vårt vern mot lovløshet og barbari, og især dens overhoder. Vi tar for oss konger og keisere (og kanskje en og annen dronning) gjennom 25 århundrer. Hver dag frem mot jul åpner vi en luke som vi håper vil opplyse, underholde og bidra til den tiltagende julestemningen i de tusen hjem. Luke 17: Leo I Leo I var Det østromerske rikets keiser fra 457 til 474. En periode var han også keiser i det døende Vestromerriket. Han var av trakisk herkomst og ble plassert på tronen av den mektige generalen Aspar, som i sin tur ble tatt av dage av Leo selv i 471. Han førte krig mot vandaler, østgotere og hunere, ikke alltid med suksess, han inførte gresk som administrasjonsspråk i riket, og han bekjempet hedendom og heresi med glød og dedikasjon. Han døde i sin hovedstad Konstantinopel i 474, 73 år gammel. Leo æres som helgen i den ortodokse kirke, med festdag den 20. januar.

Luke 16: Alboin

  Alboin og hans menn inntar i Pavia. I år feirer Würmstuggus julekalender statsmakten, vårt vern mot lovløshet og barbari, og især dens overhoder. Vi tar for oss konger og keisere (og kanskje en og annen dronning) gjennom 25 århundrer. Hver dag frem mot jul åpner vi en luke som vi håper vil opplyse, underholde og bidra til den tiltagende julestemningen i de tusen hjem. Luke 16: Alboin Langobardernes Konung Alboin, Fredsstifter och Stridsman sörgede aldrig over Roms fall. Han tok sig dithen med sine Horder Foraaret fem-ni-og-seksti. Ein storm af sverd och spyd  feide over Italiens Land Han erövrade By efter By, Til själv Milan var tvungen i Kne. Fyrst i Pavia kämpfde de imod. Med udsögt List och megen Magt  tvang Langobarderkonung Alboin  under sig Romernes fagre Land og kastede Keiser Justins Menn derud. I tretten Aar han styrde i Italien før Fiender kom sammen och bestemte at ta den gamle Konung af Dage. Med sig hadde de Rosamund, hans viv. Me...

Luke 15: Klotar II

  Hærfører Klotar II med sin mor i felten. I år feirer Würmstuggus julekalender statsmakten, vårt vern mot lovløshet og barbari, og især dens overhoder. Vi tar for oss konger og keisere (og kanskje en og annen dronning) gjennom 25 århundrer. Hver dag frem mot jul åpner vi en luke som vi håper vil opplyse, underholde og bidra til den tiltagende julestemningen i de tusen hjem . Luke 15: Klotar II Dramatis personae Ahmed. Ung mann. Kledd i sort boblejakke. Ahmad. Ung mann. Kledd i sort boblejakke. (En travel bygate en varm sommerdag.) Ahmed. Halla, bror. Hva skjer’a? Ute og ser etter kæber? Ahmad. Nei, ass. Jeg er på vei for å sjøpe meg en kebab.  Ahmed. Ålø! Det høres digg ut. Kjøper du en til meg også? Jeg er sykt blakk. Wallah! Ahmad. Sjipt, ass, men jeg ha’kke så mye penger.  Ahmed. Åssen går det med den derre julekalenderen du skulle skrive for Würmstuggu da? Ahmad. Jeg holder på med en tekst om kong Klotar II. Jeg tror den blir ganske schpaa. ...

Luke 14: Harun al-Rashid

  I år feirer Würmstuggus julekalender statsmakten, vårt vern mot lovløshet og barbari, og især dens overhoder. Vi tar for oss konger og keisere (og kanskje en og annen dronning) gjennom 25 århundrer. Hver dag frem mot jul åpner vi en luke som vi håper vil opplyse, underholde og bidra til den tiltagende julestemningen i de tusen hjem. Luke 14: Harun al Rashid Harun al-Rashid var det arabiske rikets hersker fra 786 til 809. Som tenåring, mens hans far Al-Mahdi var kalif, hadde Harun deltatt i (og angivelig ledet) militære kampanjer mot det østromerske riket, selve erkefienden til det islamske imperiet han selv snart skulle lede.  Harun ble den femte kalifen fra abbasidesynastiet og etterfulgte sin bror Al-Hadi, (som bare satt et år på tronen før han ble myrdet, muligens etter ordre fra sin (og Haruns) mor).  Med Harun al-Rashid i førersetet gikk det arabiske riket inn i det som mange kaller en gullalder. Kalifen slo ned indre opprør med hard hånd; han knuste Barmak...

Luke 12: Olav Tryggvason

  I år feirer Würmstuggus julekalender statsmakten, vårt vern mot lovløshet og barbari, og især dens overhoder. Vi tar for oss konger og keisere (og kanskje en og annen dronning) gjennom 25 århundrer. Hver dag frem mot jul åpner vi en luke som vi håper vil opplyse, underholde og bidra til den tiltagende julestemningen i de tusen hjem. Luke 12: Olav I Tryggvason  Alias: Kråkebein Pronomen: Han/hans majestet, Legning: Heterofil (tilsynelatende) Kjønnsidentitet: Mann (tilsynelatende) Kjønnsuttrykk: Hypermaskulint Nasjonalitet: Norsk Etnisitet: Nord-Germaner Fiender: Svein Tjugeskjegg, Håkon Jarl, Eirik Jarl, Torstein Tormodsson Venner: Einar Tambarskjelve, Ormen Lange Styrker: Sjøvett, mot, Ormen Lange, nordmenn Svakheter: Hovmod, hedenske kvinner, kongens bue, nordmenn Regjeringstid: Ca. 995-1000 Olav Trygvason er mannen som brakte kristendommen til Norge, ifølge overleveringene. Hans saga er en del av Heimskringla av Snorre Sturlason, og dermed en grunnleggende ...

Luke 11: Magnus den gode

  I år feirer Würmstuggus julekalender statsmakten, vårt vern mot lovløshet og barbari, og især dens overhoder. Vi tar for oss konger og keisere (og kanskje en og annen dronning) gjennom 25 århundrer. Hver dag frem mot jul åpner vi en luke som vi håper vil opplyse, underholde og bidra til den tiltagende julestemningen i de tusen hjem. Luke 11: Magnus Den Gode Olavsson (1035-1047), helgensønnen  Nasjonalitet: Norsk Fiender: Trøndere, daner og pappas uvenner Venner: Trøndere, daner og pappas uvenner Styrker: Visdom, kampstyrke, nasjonalisme og Gudstro  Svakheter: Hevngjerrighet og naivitet Mange ville gjerne ment at dersom en skulle tale om en norsk konge på 1000-tallet, finnes det bedre kandidater enn Magnus den gode. Han faller fort i skyggen til andre konger som hans far, kong Olav Den Hellige eller hans onkel, kong Harald Hardråde. Til og med kong Olav Kyrre kan sies å være mer kjent enn Den Gode kongen. Likevel vil jeg argumentere at kong Magnus var en langt ...

Luke 10: Fredrik Barbarossa

  Barbarossa med sønnene Henrik og Fredrik. I år feirer Würmstuggus julekalender statsmakten, vårt vern mot lovløshet og barbari, og især dens overhoder. Vi tar for oss konger og keisere (og kanskje en og annen dronning) gjennom 25 århundrer. Hver dag frem mot jul åpner vi en luke som vi håper vil opplyse, underholde og bidra til den tiltagende julestemningen i de tusen hjem. Luke 10: Fredrik Barbarossa Alias: Fredrik I Født: 1122 Hår: Blondt Skjegg: Rødt Tysk-romersk keiser 1155-1190 Sommeren 1190 døde Fredrik Barbarossa i Lilleasia mens han deltok i det tredje korstog. Levningene hans ble gravlagt i tre forskjellige byer: kjøttet i Antiokia, knoklene i Tyr og de indre organene i Tarsus. Som tysk-romersk keiser ble Fredrik efterfulgt av sønnen Henrik VI. 43 år tidligere hadde den unge hertug Fredrik, sønn av av Fredrik II av Schwaben, vært korsfarer i det annet korstog sammen med sin onkel Konrad III. Under felttoget besøkte de to Jerusalem og tok del i den mislykkede be...