Gå til hovedinnhold

Ludvík Svoboda - krigshelt og president

 


Vi skriver 20. september 2026 og noterer oss at det idag er 47 år siden den tsjekkoslovakiske krigshelten og politikeren Ludvík Svoboda døde. I hele etterkrigsperioden var Svoboda en stayer i den tsjekkoslovakiske offentligheten, selv om han tidvis ble utsatt for røff behandling av myndighetene. 


Han kjempet for den tsjekkoslovakiske legion under første verdenskrig, og under annen verdenkrig tjenestegjorde han offiser for den tsjekkoslovakiske hæren i Sovjetunionen. Ved utgangen av krigen var Svoboda en erfaren og høyt dekorert general. I 1945 ble  han utnevnt til forsvarsminister. Etter kuppet i 1948 meldte den inntil da «apolitiske» ministeren seg inn i kommunistpartiet, slik at han kunne fortsette sin politiske karriere. Etter fem år som forsvarsminister ble han imidlertid utsatt for den stalinistiske represjonen som preget det tsjekkoslovakiske samfunnet på begynnelsen av 1950-årene. Heldigvis beholdt han livet, og etter noen år fikk han også lov til å gjeninntre offentlig liv, visstnok på Nikita Khrusjtsjovs initiativ.


I mars 1968, under den såkalte Praha-våren, ble Svoboda valgt til president i Den tsjekkoslovaliske sosialistrepublikk. Den posisjonen beholdt han i syv år. Det første året var naturlig nok kaotisk. De demokratiske reformene førstesekretær Alexander Dubček innførte var naturligvis ikke kompatible med det sosialistiske styresettet, og den påfølgende militære intervensjonen av Warszawapakt-landene ble en prøvelse for den ferske presidenten, som til tross for sin tittel hadde begrenset politisk makt. Men etter at Dubcek ble erstattet av Gustáv Husák og «sosialisme med et menneskelig ansikt» måtte vike for «normalisering» ble tidens melodi, roet ting seg ned. Den republikken Svoboda var statsoverhode for ved sin avgang i 1975 var noe ganske annet enn den som reiste ham til presidentverdigheten i 1968. Svoboda og hele lederskapet i stats- og partiapparatet visste godt at det var Leonid Brezjnev som var sjefen. 


Da Svoboda døde 20. september 1979, 83 år gammel, var Tsjekkoslovakia et av de lydigste landene i den sosialistiske leir. 


Svoboda var også tegneseriehelt. Her i en historie fra Real Life Comics nr. 19 fra 1944.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Varg Vikernes har ordet

  BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven.  I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...

20 spådommer for 2026

  Würmstuggus klarsyntredaksjon har atter funnet frem krystallkulen for å se hva det kommende året har å by på.  1. Donald Trump må gå av som president etter å ha blitt dømt i retten. J.D. Vance tar over, og de fleste synes han gjør en god jobb som den frie verdens leder. 2. Ukraina gjenerobrer alt tapt land fra Russland. 3. Antallet trygdede går ned i Norge. 4. Norske milliardærer som har emigrert til Sveits, begynner å få samvittighetskvaler, og mange av dem velger å remigrere til Norge for å hjelpe til med å finansiere staten. 5. Norge slår England i finalen i verdensmesterskapet i fotball. 6. Sex går av moten. 7. Høyrepopulismen går kraftig tilbake i Europa. 8. Palestinerne innser at Israel er deres venner, og at de jødiske bosetterne på Vestbredden bare er der for å helpe dem. 9. Sportsjournalistene blir endelig anerkjent som en viktig yrkesgruppe. 10. Det råder full harmoni i Würmstuggu-redaksjonen.  11. VG og Dagbladet oppdager at de som er in...

Bokanmeldelse: Integreringen som ikke gikk seg til

  Integreringen som ikke gikk seg til Almir Martin Cappelen Damm Almir Martin har de siste par årene bemerket seg som en uredd stemme i innvandringsdebatten. Han har skrevet en rekke kronikker og kommentarartikler i mange aviser der han går i rette med problematiske forhold som vedrører innvandrerbefolkningen, særlig de med røtter i muslimske land i den tredje verden. I boken Integreringen som ikke gikk seg til bruker han sine erfaringer som mangfoldsrådgiver i skoleverket som utgangspunkt for en informativ bok som både beskriver problemer og foreslår løsninger i et felt som er preget av berøringsangst og frykt for å fremstå som «intolerant» og «rasistisk». Mye av boken handler om utfordringer som er velkjente for lærere og andre som arbeider i skolesektoren. I det første kapittelet skriver Martin om hvordan elever med muslimsk bakgrunn kan oppleve press knyttet til bønn, faste og religiøst funderte diettregler. Det er ikke presset hjemmefra han fokuserer på, men det som komm...