Würmstuggu

  BOKANMELDELSE AV ESPEN DALBERG Baumgartner   Paul Auster 2023 Paul Auster, som gikk bort i 2024, bør være et navn de fleste litteraturinteresserte gjenkjenner. Helt siden gjennombruddet med The New York Trilogy har Auster jevnlig gitt ut bøker av høy kvalitet. Dette er altså den aller siste boken han ga ut før han døde. Baumgartner er en roman som på mange måter er typisk Auster. Hovedpersonen er en professor med mange likhetstrekk med forfatteren selv. Han bor i New York, har et langt ekteskap bak seg med en skrivende kvinne, og han er selv forfatter, dog av sakprosa og ikke romaner. Som i nesten alle Auster-romaner settes historien i gang av en rekke tilfeldige hendelser, og mange små fortellinger knyttes sammen til én stor historie. Denne boken mangler katarsis-delen mange av Austers bøker har, der hovedpersonen plutselig vier livet sitt til en omfangsrik og spesifikk oppgave som på et eller annet vis gir ny innsikt. Denne gangen er det familiehistoriene som gjør ...

  Etter å ha avlagt rapport om «Velg den beste versjonen» og «Moren av Gorkij» er vi nå kommet til det siste skuespillet i boken Historier fra Ukraina. Det heter  «Dårlige veier» og er skrevet av Natalia Vorozjbyt. Sannsynligvis er dette vår siste artikkel om ny, ukrainsk dramatikk på en stund. Skuespill 3: «Dårlige veier» Natalia Voroznyt Oversatt av Marit Bjerkeng «Dårlige veier» ble opprinnelig utgitt i 2017, altså mens den militære konflikten i Øst-Ukraina var i sin første fase. Dette er det klart lengste stykket i boken, og også det mest komplekse i fortellerteknisk forstand, kanskje også tematisk, og dessuten er det uten tvil det mørkeste. Stykket består av seks scener, eller miniskuespill som hver forteller sin historie. Felles for dem alle er at de utspiller seg på frontlinjen i krigen, som på dette tidspunktet stod mellom ukrainske styrker og separatister støttet av Russland. Her møtes kvinner og menn, og der kvinner og menn møtes, er seksualitet viktig valuta,...

  Vi er kommet til andre runde av vår gjennomlesning av antologien Historier fra Ukraina. Boken inneholder tre skuespill av tre ukrainske, kvinnelige dramatikere. I forrige runde så vi på «Velg den beste versjonen» av Natalia Blok. I dag retter vi blikket mot bokens andre skuespill, «Moren av Gorkij» av Lena Ljahusjonkova.  Skuespill 2: Moren av Gorkij Lena Lahusjkonkova Oversatt av Marina Hobbel «Moren av Gorkij» av Lena Ljahusjonkova ble opprinnelig utgitt i 2019, altså fem år etter starten på den væpnede konflikten i Ukraina som fortsatt, men nå i enda større grad, gjør livet vanskelig for innbyggerne i landet.   Tittelen på stykket viser selvfølgelig til Maksim Gorkijs mest berømte roman. Moren leste jeg for bortimot (eller kanskje enda mer enn) 25 år siden, så jeg har ikke så detaljerte minner fra handlingen at jeg er i stand til å si så mye om det intertekstuelle forholdet mellom «Moren» av Gorki og «Moren av Gorkij» utover at begge fortellingene handler om...

  Ligg du godt paa mjuke säng? Sjug du var och uden medvit, livet kun ein syltynn traad mellem svevn och evig kvile. Godt at nokon fann deg. Soli bakom aasen trugar med at möte andlet graa af misère, frykt och sorg, helse dei med himmelsk ild. Vekke minne hjaa dei. Auga ser mod morgonhimml ljoset ser igjennem auga inn mod skire sjelebotn. Finn ei kjerne inst i sjela. Aftrykket af Gud. Sov, du, denne morgontim. Find eit punkt at kvile i. Vaknar du, saa lat att auga, inntil soli, ljos och stärk, hentar heim dei falne.   Illustrasjon: Fjodor Vasiljev

  Vi har mottatt et brev fra en kirkehistorieinteressert kvinne fra Trøndelag. Brevet inneholder også et spørsmål vi synes er så skandaløst at vi har valgt å redigere det bort. Kjære Würmstuggu Jeg er en singel aleinemor fra Midt-Norge som liker å drive med håndarbeid og i tillegg bruker mye av tida mi på å fordype meg i kirkehistorie. Har dokk noen «fun facts» om en random pave? På forhånd takk. Gjertrud Åkerhavn 7760 Snåsa Selvfølgelig har vi det! Pave Klemens XI var den romersk-katolske kirkens overhode fra 1700 til 1721. Det er faktisk 13. lengste pontifikatet i Kirkens historie. Det fant sted i en tid der nye ideer, religiøse som sekulære, utfordret Kirkens og pavemaktens autoritet i Europa og verden.  Giovanni Francesco Albani, som var hans opprinnelige navn, ble født 23. juli 1649 (altså for nøyaktig 377 år siden!) i den sentralitalienske byen Urbino og var av albansk opprinnelse på farssiden. Begge foreldrene var av aristokratisk herkomst. Giovanni virket som...

  Da jeg besøkte mitt lokale kommunale bibliotek i går, kom jeg over boken Historier fra Ukraina. Jeg ble nysgjerrig, for jeg har en naturlig interesse for litteratur fra Russland og de landene som en gang utgjorde det mektige Sovjetsamveldet, og boken lovte tre skuespill skrevet av tre ukrainske samtidsdramatikere, så jeg valgte å ta med meg boken hjem. Etter å ha lest det første skuespillet bestemte jeg meg for å lage en liten serie av denne bokanmeldelsen (slik jeg gjorde med Anton Tsjekhov i fjor). Dette er del 1 av 3. Skuespill 1: Velg den beste versjonen Natalia Blok Oversatt av Svitlana Chepras Bokens første drama heter «Velg den beste versjonen» og er skrevet av Natalia Blok. I stykket, som består av 14 scener og en prolog, møter vi en ukrainsk kvinne, hennes sønn, ekskjæresten og en meditasjonsekspert, henholdsvis «pen», «kjekk», «vakker» og «ung» ifølge rollepresentasjonen. Gjennom de to første krigsårene treffer vi dem på ulike tidspunkter og steder - Kiev, Khers...

  Yukio Mishima, 1970 Det store ærendet Yukio Mishima Briskeby Forlag, 2026 Da jeg forleden dag var innom biblioteket for å finne meg noe lesestoff, kom jeg over boken Det store ærendet i avdelingen for nyinnkjøpt skjønnlitteratur. Ifølge forlaget er dette den første boken av Yukio Mishima som er blitt oversatt direkte fra japansk til norsk, og ettersom jeg liker romaner, og dessuten har latt meg fascinere av historien til denne nasjonalistisk orienterte forfatteren, som endte sitt jordiske liv ved å utføre seppuku (altså rituelt selvmord ved maveoppspretting) etter et mislykket kuppforsøk i 1970, føltes det naturlig å ta med meg boken hjem. Vel, nå har jeg lest boken, og som jeg gjerne gjør etter å ha lest en roman, har jeg bestemt meg for å skrive ned noen tanker om den. Det store ærendet ble utgitt i 1963, en tid preget av sterk økonomisk vekst i det asiatiske øyriket, og er et trekantdrama fra Yokohamas øvre middelklasse. I hovedrollene møter vi 13-åringen Noboru og hans ...

  Et smil fra avgrunnen er skjult bak masken jeg bærer denne varme juninatt. Min fortid er min ild, og jeg er asken. Forkullet er jeg innvendig. Forlatt. Min stemme, kraftløs, hissig, bryr seg lite om samtykke, vil ikke la seg kue av menneskeånd. Jeg vil helst ikke vite hva den forkynner i min mørke stue. For noe har tatt fatt i meg i natt, en innsikt utenfra, et smil, en stemme som messer fra et hull i eksistensen, som rommer alt som tiden har forlatt. En røst som holder til ved yttergrensen og sier til meg: «Du må ikke glemme!» 

  KUNNGJØRING Håkon Myhre gjeninntrer i stilligen som redaksjonssekretær i Würmstuggu. Dette skjer etter at Myhre og redaktør Dalberg har bestemt seg for å legge konflikten om dansketidens betydning for den norske folkeånd bak seg. Konflikten toppet da Myhre gikk av sist lørdag. Også nasjonale fellesskap forandrer seg over tid, og det har nå gått opp for redaksjonen at det er pride og FNs bærekraftmål som i dag representerer nasjonens sanne verdier, ikke århundregamle konfliktlinjer, tradisjoner og kulturelle utviklingstrekk. Derfor vil vi heretter satse på klima, sosial rettferdighet, inludering og mangfold i stedet for å søke sannhet gjennom meningsbrytning og innhenting av informasjon. Slik vil Würmstuggu bidra til samhold og toleranse i et samfunn som har beveget seg bort fra fortidens mørke og heller skuer fremover.  Fjodor Larsson, som de siste dagene har vært fungerende redaksjonssekretær, går tilbake til sin gamle stilling som utenrikskorrespondent. Vi...

  Kjære lesere! Tiden er moden for en ny spørsmålsrunde. Takk til alle som har sendt inn spørsmål.  Tolererer dere andre oppfatninger enn deres egne vedrørende kvaliteten på bøker dere anmelder? Gerd Wannsee, Sunndalsøra Vi er inneforstått med at ikke alle deler våre meninger om litterær kvalitet. Det plager oss ikke. Vi krever ikke støtte fra alle. Det er det oplyste Borgerskab vi er opptatt av. Vi forventer at leserne lojalt støtter opp om oss og stoler på vår evne til å vurdere litterær kvalitet korrekt. Som de sier i würmcore-miljøet: «Selvfølgelig skal man ikke være uenig med Würmstuggu.» Hva tror dere om den videre utviklingen i krigen i Ukraina? Oliver og Gunnvor Lem Etter en grundig lesning av rikspressens nyhetsstoff fra krigen de siste månedene, tror vi freden nå er nært forestående. Alt tyder på at Ukraina er i ferd med å vinne denne krigen. Trolig vil vi se en overbevisende ukrainsk seier, med full tilbaketrekking av russiske styrker fra okkupert ukrainsk...

  Etter et ekstraordinært redaksjonsmøte fredag besluttet Würmstuggu å avskjedige redaksjonssekretær Myhre med umiddelbar virkning. Det handler ikke bare om hans historieløse oppfatning av dansketiden og hans svermeri for middelalderromantikk og papisme, men også hans illojalitet overfor redaksjonen. Særlig hans uttalelser til Oslo Blad, der han helt uriktig sier at det er han som har sagt opp, har gjort det umulig for oss å fortsette samarbeidet med ham.  Faksimile fra Oslo Blad 11. juli I tillegg har han i lengre tid skrevet for rivaliserende publikasjoner, som Sivilisasjonen og Minerva . Redaksjonen har kommet til enighet om at slik intellektuell prostitusjon er uforenlig med hans posisjon som kateket for det oplyste Borgerskab. Dessuten har han spredt løgner på Facebook. Inntil videre vil Fjodor Larsson ta over stillingen som redaksjonssekretær.  Vi er blitt kontaktet av personer fra würmcore-miljøets Myhre-fraksjon som sier de «godter seg» over Myhres infame utta...

  Den siste uken har flere aviser rapportert om en angivelig konflikt i Würmstuggu-redaksjonen. Først på banen var Oslo Blad, som skrev om et slagsmål mellom redaktør Dalberg og redaksjonssekretær Myhre. Senere har flere andre av hovedstadspressens mer lugubre publikasjoner beskrevet en konflikt som visstnok dreier seg om synet på den norrøne vs. den danske innflytelsen på norsk kultur i dag. Blant annet hevder Akerposten at Dalberg har kalt Myhre en vikingromantiker og papist. Og Myhre påstås å trekke i tvil Dalbergs nasjonalfølelse. Disse skriveriene har vakt oppsikt, og reaksjonene har haglet inn.. Telefonen på kontoret har ringt i ett sett, og postkassen er hver dag blitt fylt opp med henvendelser fra lesere, rivaliserende «blogger» og ikke minst folk fra würmcoremiljøet. Hittil har vi ikke respondert, men nå synes vi det har gått så langt at det er på tide å svare på ryktene - for vi understreker at dette kun er rykter, intet mer. Vi benekter alt. Ingenting av det man ha...

  Av ingenting Mathias Nyhagen Asplund Cappelen Damm, 2026 Diktsamlingen Av ingenting handler ifølge omslaget om «mennesket og naturen, om å søke meining i det tause livet som omgjev oss, og om av og til få svar», og jeg synes ikke jeg trenger å legge så mye godvilje til for å si meg enig i det, selv om Mathias Nyhagen Asplunds svært lite oppsiktsvekkende dikt ofte blir i overkant kryptiske, slik dikt ofte blir i den norske samtidslyrikken.  Joda, en idé har de ofte, poetene, og noen ganger har de noe å formidle, men overgangen fra tenkt tanke til effektivt formulerte linjer som henvender seg til lesere som ikke har tilgang til poetens tanker, er ofte vanskeligere, for det er en kjennsgjerning at norsk samtidslyrikk ofte blir veldig privat og veldig vag i innhold og tematikk; dessuten skriver de veldig likt, disse samtidspoetene. Det gjelder også Asplund. Han holder seg strengt innenfor normverket som har preget norsk samtidslyrikk det siste halve århundet. Linjene i hv...

  BOKANMELDELSE AV HÅKON D. MYHRE Ung må verden ennu være Nordahl Grieg Gyldendal, 1938 Ung må verden ennu være  er den første romanen jeg leser av Nordahl Grieg, en av Norges største forfattere, kanskje mest kjent for Vår ære og vår makt . Ved siden av å være en god, om enn dypt tragisk, roman, er denne boken interessant fordi den ble skrevet i 1938, mens Moskvaprosessene raste for alvor. Mer iøynefallende, denne boken er både et kampskrift mot fascismen og et forsvarsskrift for Sovjetunionen skrevet på en tid hvor sistnevntes verste forbrytelser akkurat hadde blitt kjent for alvor, mens fascismens tilsvarende fortsatt lå noen år frem i tiden.   Handlingen består av to deler, der den første følger de engelske og amerikanske expat-miljøene i Moskva under opptakten til Moskva-prosessene, mens den andre delen følger noen av de samme karakterene senere i Vest-Europa, og noen av dem blir involvert i den spanske borgerkrigen. Den første delen er særlig fokusert på ...