Würmstuggu

  Fuglane - kapittel 34-47 Siste bolk av Fuglane ble visst litt lengre enn forrige. Det har flere årsaker jeg ikke skal gå inn på her, men jeg kan avsløre at det ikke er fordi kapitlene er så fantistisk godt skrevet at jeg ikke klarte å legge den fra meg, uten at det betyr at de ikke er godt skrevet, for der er de. Og i denne siste bolken er det særlig to scener jeg tror jeg vil huske godt, selv etter at denne romanen svinner ut av hukommelsen min. Den første utspiller seg ute i skogen, der Mattis hviler etter en arbeidsøkt sammen med Jørgen, Heges kjæreste. Mattis får det for seg at han skal spise fluesopp og får i seg en god bit før Jørgen får stoppet ham. Den andre virkelig minneverdige scenen her er avslutningsscenen. Den foregår ute på innsjøen der Mattis har vært fergemann siden episoden med de ferierende damene. Denne episoden er enda mer dramatisk og ikke så rent lite poetisk skrevet. Men selv om jeg ikke prøver å unngå spoilere, vil jeg ikke avsløre bokens avslutning her,...

  Fuglane - kapittel 25-33 I dei fyrste par kapitla her freistar den engestelege Mattis å tyda teikn i naturen igjen. No er det ikkje snakk om fuglar, men om tre. Ikkje så veldig spennande, men ein skal ikkje så bort frå at det spelar ei viktig rolle i det større reisverket av symbolikk i boka. Det anar meg at det er dette, ikkje handlinga, som utgjer kjernen i romanen. Så går Hege og Mattis ein tur i skogen. Her nyttar vesaas høvet til å skildra både naturen og sambandet mellom dei to syskena. Det er no Hege kjem på idéen om at Mattis kan bli ferjemann på innsjøen. Ja, kan ikkje han som er så god til å ro, byrja å ro folk over sjøen mot betaling? Dimed startar eit nytt maritimt eventyr for helten vår.  Fyrste arbeidsdagen på sjøen får Mattis nemleg ein tømmerhoggar som passasjer. Dette er ein mann som set fart på det, la oss seie det som det er, hanske stilleståande plottet i boka. Tømmerhoggaren er i bygda for å søkje arbeid, men han treng ein stad å sove, så Mattis foreslå...

  Fuglane - kapittel 19-24 Nå begynner det å ligne på noe! I kapittel 19 begir Mattis seg ut på en odyssé på innsjøen nedenfor huset der han og Hege bor. Båten lekker, og snart er han i ferd med å synke. Han kommer seg imidlertid i land på en holme og binder robåten fast i benet, så den ikke sunker til bunns. Men så dukker noen lettkledde, ferierende kvinner opp og redder ham. Her setter Vesaas opp en reversert versjon av Homers beretning om Osyssevs og sirenene, og bruker den som utgangspunkt for en utforskning av Mattis libido og frihetstrang. Det begynner også å demre for meg at Mattis er et litterært instrument for å si noe mer allment om mennesket. Møtet med kvinnene vekker noe i hovedpersonen som det hittil bare er blitt hintet om, men som naturligvis er en av menneskets dypeste drifter. Og det faktum at de er fremmede og ikke vet noe om ham fra før, gir ham en mulighet til å være en annen. Det oppstår et fristed i møtet mellom ham og de fremmede. Han er fullt klar over at d...

  Fuglane - kapittel 15-18 Me er kome til tredje runde med Fuglane. Denne runden er diverre ikkje ferskvare, for eg las så seint i går kveld at eg ikke rakk å skrive noko før svevnen overmanna meg og gjorde meg medvitslaus, umælande og ute av stand til å gjere noko anna enn å liggje i ro. Difor kan eg ikkje garantere at eg hugsar allt eg las. Men noko hugsar eg jo. Her er nokre bilete som framkeis er med meg: Mattis ute i skogen, der han tyder tegn nedskrivne av rugda, og ikkje minst svarar på dei med fugleskrift; ein ung jeger som drep rugda; Mattis som går sigrande ut or ein intens standoff med jegeren over kven som skal ha den daude rugda. Ja, endeleg har Vesaas lagt inn noko sommliknar ein konflikt i forteljinga si. Det var ikkje for tidleg. Sjølv om rugda er daud no, er det Mattis som har overtaket no, ikkje berre med omsyn til utfallet av konflikten med jegere, men også av di resonnementa hans ber frukt. Han verkar rett og slett smartare og sterkare no enn før. Det er mogleg...

  Fra Witold Leszcynskis film «Żywot Mateusza» (1968). Fuglane - kapittel 11-14 Vi fortsetter vår reise gjennom Fuglane av Tarjei Vesaas! I forrige runde runde nevnte jeg at Mattis, eller «Tufsen», som han blir kalt av folk i bygda, hadde fått seg jobb som ugressluker i kapittel 10. Det jeg ikke nevnte da, var at han sovnet etter lunch i kapittelets siste setning. I kapittel 11 våkner han etter å ha sovet i to timer! Han innser at arbeidsdagen i praksis er over, og at heller ikke dette arbeidet klarer han å utføre. Mattis tilbringer resten av det som var ment å arbeidsdagen med bondekona. Hun er vennlig mot ham, og når resten av arbeidslaget kommer inn, og de alle spiser sammen, blir dette en hyggelig stund for Mattis. Deretter kommer det noen kapitler der Mattis farter rundt i bygda, eller er hjemme med Hege. I et av kapitlene får Mattis et mystisk møte med en stor, skinnende fugl. Vi får også vite at Mattis er i stand til å kommunisere skriftlig med rugda.  Jeg begynner å ...

  Fuglane - kapittel 1-10 For fem år siden lanserte Würmstuggu sitt «live-blogg»-format, der bokomtalen blir til mens boken leses, med en gjennomgang av Tarjei Vesaas’ Is-slottet i syv runder. Ettersom et eksemplar av Fuglane plutselig materialiserte seg i min leilighet her om dagen, tenkte jeg det kunne være interessant å gjøre det samme med denne Vesaas-romanen. Fuglane har jeg lest én gang før, som gymnasiast på begynnelsen av nittitallet, men det er så lenge siden at jeg ikke husker mye av handlingen. Jeg har til og med sett filmen til Witold Leszcyński (som mitt eksemplar av boken inneholder noen stillbilder fra), men det er også mange år siden, at det ikke er mye spm sitter igjen i erindringen. Jeg får kanskje ta med at Fuglane kom ut første gang i 1957, men at mitt eksemplar ble utgitt av Den Norske bokklubben i 1974. I denne omtalen kommer jeg til å skrive om de første kapitlene.  Vi møter søskenparet Mattis og Hege, som bor sammen i et lite hus på landet et eller ...