Gå til hovedinnhold

Fuglane: Siste runde!

 


Fuglane - kapittel 34-47


Siste bolk av Fuglane ble visst litt lengre enn forrige. Det har flere årsaker jeg ikke skal gå inn på her, men jeg kan avsløre at det ikke er fordi kapitlene er så fantistisk godt skrevet at jeg ikke klarte å legge den fra meg, uten at det betyr at ikke er godt skrevet, for der er den. Og i denne siste bolken er det særlig to scener jeg tror jeg vil huske godt, selv etter at denne romanen svinner ut av hukommelsen min. Den første utspiller seg ute i skogen, der Mattis hviler etter en arbeidsøkt sammen med Jørgen, Heges kjæreste. Mattis får det for seg at han skal spise fluesopp og får i seg en god bit før Jørgen får stoppet ham. Den andre virkelig minneverdige scenen her er avslutningsscenen. Den foregår ute på innsjøen der Mattis har vært fergemann siden episoden med de ferierende damene. Denne episoden er enda mer dramatisk og ikke så rent lite poetisk skrevet. Men selv om jeg ikke prøver å unngå spoilere, vil jeg ikke avsløre bokens avslutning her, utover at det er tydelig Vesaas ikke legger opp til en oppfølger. Tematikken og symbolikken er fortsatt litt i tåka, spør De meg. Man aner at det er flere spørsmål knyttet til det å være mennske Vesaas forsøker å stille, og noen sågar besvare, men det som interesserer meg just nu, rett etter å ha lest boken, er hvorledes hovedpersonen endrer seg i løpet av boken. Det finner nemlig sted en slags oppvåkning i Mattis. Seksualiteten, langsiktig tenkning, mystisk kommunikasjon med naturens fremmede krefter og den gradvise oppdagelsen av muligheten til å være subjekt i eget liv kommer til syne i Mattis’ tankerekker, samtidig som den statiske virkeligheten rundt ham smuldrer bort. Det er mye å si om denne boken, men det får du ikke her. Jeg vil heller gjøre oppmerksom på at jeg likte denne romanen ganske godt. Den er tidvis ganske kjedelig, men innehar likevel så mange kvaliteter som veier opp for dette, at det endelige inntrykket (altså «endelig» som i «etter at boken er ferdiglest», ikke «etter å ha gjennomanalysert boken) er godt, at dette er en velskrevet bok som sikkert bidrar til økt tankevirksomhet og en sterkere bevissthet det å eksistere i verden som menneske. Og er det ikke det god litteratur i bunn og grunn handler om?


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...