Gå til hovedinnhold

Mediekritikkspalta - november

 


Etter å ha fulgt det amerikanske valget tett, fortrinnsvis gjennom NRK og Dagbladet, i flere uker, må jeg si jeg blei overraska over valgresultatet. Ja, det var nesten så jeg falt av stolen. Jeg visste jo at Trump kunne vinne, men jeg hadde i det minste venta et mye jamnere resultat. Her har et flertall latt seg lede de dessverre typisk amerikanske verdiene rasisme og misogyni, og valgt den oransje klovnen Donald Trump til Sambandsstatenes nye president. Eller «flertall» og «flertall», fru Blom. Når en seier blir så overlegen som dette, er det gjerne ugler i mosen. Det virker som noen fiksa valget for Trump. Mer vil jeg ikke spekulere her og nå, men jeg synes det var skuffende at både Kamala Harris og Joe Biden sa at de var innstilt på å gi fra seg makta på en fredelig måte i januar. 


Fru Harris har jo gang på gang advart mot den eksistensielle trusselen mot det amerikanske demokratiet Donald Trump og klikken hans representerer. Trump er en fascist som har til hensikt å forby den politisk opposisjonen og avskaffe demokratiet. Det foreligger visstnok også planer å overta kontrollen over de store nyhetskanalene, slik at de blir reine propagandaorganer for det nye regimet. Og mye tyder på at han har tenkt å forby abort og deportere alle People of Color samt LGBTIA+. Det er bare å lese «Project 2025». Hvordan kan Demokratene frivillig overlate makta til ei rørsle som ønsker å forvandle Sambandsstatene til et totalitært diktatur? Var ikke president Hindenburg medskyldig i Tysklands transformasjon fra liberalt demokrati til fascistsisk diktatur? Og må ikke kong Viktor Emanuel III bære det endelige ansvaret for de fascistiske tiåra det italienske folket måtte utholde? Ja, spør du meg er Biden og Harris like naive og dermed skyldige som Neville Chamberlain når den neste verdenskrigen bryter ut. Noen ganger må man faktisk bryte spillereglene for å bevare demokratiet. Dessverre mislyktes attentatene mot Trump. Derfor håper jeg Det demokratiske partiet har en gjennomførbar plan C. 


Dette er ei mediekritikkspalte, men denne gangen er det ikke de norske nyhetsmedia jeg kritiserer. De har på gjengitt de anstendige amerikanske nyhetsformidlernes synspunkter på en forbilledlig måte og dermed vært med på å skape entusiasme for den svarte, kvinnelige presidentkandidaten også her i Norge. Problemet er de uredigerte sosiale mediene, som Tiktok og den Elon Musk-eide mikrobloggtjenesten X (tidligere kalt Twitter), har vært fulle av latterliggjøring og hets av den historiske visepresidenten. Samtidig har det vært MAGA-propaganda døgnet rundt de siste månedene, i hvert fall iføge mine kontakter i mikroblogg- og videodelingstjenestemiljøene. I Norge har dette innholdet skapt en generasjon nihilistiske unge menn som gladelig uttrykker støtte til Trump. Kontrollen har ganske enkelt glidd ut av henda på de ansvarlige kreftene i samfunnet. Det ser ut som det blir opp til EU å ta opp kampen mot de autoritære, krigerske og faktaresistente tendensene i det nye Amerika og anarkiet i de sosiale mediene. Kan Brüssel redde Europa fra ytre høyre-kreftenes stadige angrep på institusjonene? Det er det for tidlig å si noe om ennå. Men det er verdt et forsøk.


«Mediekritiker’n»


Kommentarer

  1. Her synes jeg du r på ballen as! Problemet med et demokati er hvor sårbart det er om noen vil ødelegge det, det er nettop derfor velgerne har et utrolig stort ansvar(noen ganger kanskje for stort). Det blir spennende å følge hva som skjer med USA nå med 4 nye år med Trumph. Kommer han til å gjennomføre mye av dette eller ender han opp med å spille golf og twitre meldinger på do, jeg håper på det siste.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H