Würmstuggu

  Vi har mottatt et brev fra en kirkehistorieinteressert kvinne fra Trøndelag. Brevet inneholder også et spørsmål vi synes er så skandaløst at vi har valgt å redigere det bort. Kjære Würmstuggu Jeg er en singel aleinemor fra Midt-Norge som liker å drive med håndarbeid og i tillegg bruker mye av tida mi på å fordype meg i kirkehistorie. Har dokk noen «fun facts» om en random pave? På forhånd takk. Gjertrud Åkerhavn 7760 Snåsa Selvfølgelig har vi det! Pave Klemens XI var den romersk-katolske kirkens overhode fra 1700 til 1721. Det er faktisk 13. lengste pontifikatet i Kirkens historie. Det fant sted i en tid der nye ideer, religiøse som sekulære, utfordret Kirkens og pavemaktens autoritet i Europa og verden.  Giovanni Francesco Albani, som var hans opprinnelige navn, ble født 23. juli 1649 (altså for nøyaktig 377 år siden!) i den sentralitalienske byen Urbino og var av albansk opprinnelse på farssiden. Begge foreldrene var av aristokratisk herkomst. Giovanni virket som...

  Paven i Polen, 1979. I dag er det 47 år siden den polske kardinalen Karol Vojtyła ble valgt til biskop av Rom, Jesu Kristi stedfortreder og overhode for verdens største kirkesamfunn, under navnet Johannes Paul II. Gjennom sine 27 år på Peters stol, fra 1979 til 2005, levde han et sakralt jetsetliv som brakte ham til alle verdenshjørner og gjorde ham til en internasjonal kjendis så vel som avholdt forbilde for verdens katolikker.  Fra sitt romerske eksil utøvde den polske paven betydelig innflytelse på oppløsningstendensene bak jernteppet på 1980-tallet, særlig i Polen, en vestkirkelig utpost i øst med en befolkning som var alt annet enn fornøyd med regimet russerne tvang på dem. Landet ble da også det første i den sosialistiske leir til å demokratisere sitt politiske system. Dette skjedde etter langvarig folkelig press oppildnet av landets store sønn i Vatikanet. Pave Johannes Paul II bidro altså på avgjørende vis til avslutningen av den langvarige konflikten mellom Sovjet...

  Vi skriver 11. august 2025 og noterer at det idag er 533 år siden den mest beryktede av renessansepavene, Aleksander VI, påbegynte sitt skandaløse episkopat. Rodrigo Borgia, som var pavens opprinnelige navn, kom fra en spansk adelsfamilie som var beryktet for sin maktsyke og hensynsløshet. Borgia utdannet seg til jurist i Bologna før han begynte sin bemerkelsesverdige geistlige karriere.   I 1456, ca. 25 år gammel, ble han utnevnt til kardinal av sin onkel Alfonso, eller pave Callistus III, om du vil. Dermed begynte en etter hvert svært innbringende karriere i kirken for den unge spanjolen. Borgia hadde en sterk libido og brød seg lite om kristen seksualmoral, for ikke å snakke om geistlig sølibat. Han spredde sin villhavre generøst til sine tallrike elskerinner og fikk minst syv barn med ulike kvinner.  Da Aleksander VI besteg pavestolen, var en ny tid i emning. Trykkpressene var i gang over hele Europa, Christofer Columbus hadde akkurat lagt ut på sin sin skjebnet...

  Portrett fra 1600-tallet. Idag er det 748 år siden pave Innocens V døde. Selv om Peter av Tarantaise hadde lang fartstid som teolog, prest, og kirkelig embedsmann tilknyttet dominikanerordenen, ble hans episkopat kort, dog ikke av de korteste i Den romersk-katolske kirkes historie. 21 januar 1276 ble han valgt til biskop av Rom under navnet Innocens (eller Innocent, om du vil) V, og 22 juni samme år utåndet han. Fem måneder fikk han på Peters stol. Som pave beskjeftiget Innocens seg med stridighetene mellom middelhavsregionens stormakter, Sicilia, Genova og Det bysantinske riket, samt et fånyttes forsøk på å gjenforene Vestkirken med Østkirken. Hans etterfølger ble Adrian V. Han kommer vi muligens tilbake til ved en senere anledning. Innocens ble saligkåret i 1898.

  Vi skriver 12. mai 2024 og minner våre lesere om at det idag er 1 770 år siden Stefan I ble utnevnt til biskop av Rom. Han innehadde den romerske kirkens høyeste embede frem til sin død i august 257.   De store ekklesiastiske stridstemaene på Stefans tid var knyttet til prøvelsene Kirken kjente på under keiser Decius’ kristenforfølgelser. Hva skulle man gjøre med de som hadde falt fra eller kompromittert sin kristentro under forfølgelsene? Skulle de få anledning til å gjeninntre i det kirkelige fellesskap? Den skismatiske teologen Novatian mente nei. Kirken skulle være et samfunn av de rene. Novatianismens rigioristiske lære nådde en ikke ubetydelig utbredelse blant kirkens presteskap i løpet av 250-årene, men den romerske kirkens lederskap tok avstand fra dette synet og erklærte novatianismen både skismatisk og heretisk. Stefan valgte en mellomposisjon mellom rigorisme og laxisme, og dette synet beholdt kirken i århundrene fremover, blant annet da problemkomplekset ble aktu...

  Vi skriver 31. januar 2024 og noterer at det er 1 710 år siden Sylvester I ble utnevnt til biskop av Rom. (Man kan selvfølgelig diskutere om det virkelig er 1710 år siden 31. januar 314, for i mellomtiden har det i store deler av den siviliserte verden blitt foretatt et kalenderbytte, og min påstand tar ikke hensyn til diskrepansen mellom den julianske og den gregorianske kalender.) Bare et snaut år tidligere, altså i 313, hadde Milanoediktet satt en stopper for den omfattende og langvarige kristenforfølgelsen som ble iverksatt av keiser Diokletian i 303. Det var altså i et romerrike som var betraktelig vennligere innstilt til den kristne religionen, Sylvester besteg Den hellige stol, noe som i stor grad skyldtes keiser Konstantin den store, som nå var på vei til å bli en kristen.  To viktige kirkemøter fant sted under Sylvesters pontifikat, den vestromerske synoden i Arles i 314, der donatismen ble fordømt, og konsilet i Nikea, der det arianske kjetteriet ble fordømt og den...

  Vi skriver 1. november 2023 og gjør våre lesere oppmerksom på at om vi ser bort fra diskrepansen mellom den julianske og den gregorianske kalender, er det idag 520 år siden Giuliano della Rovere ble valgt til pave etter historiens korteste konklave, som i sin tur etterfulgte pave Pius IIIs 27 dager lange pontifikat høsten 1503.  Den nye paven tok navnet Julius II , og under ham styrket pavedømmet seg som verdslig makt, takket være et våkent øye for maktspillet mellom de italienske nabostatene og de europeiske stormaktene samt en aktiv krigspolitikk som utvidet pavestatens territorielle besittelser. Paven selv kunne titt og ofte observeres på slagmarken. Julius IIs krigerske disposisjon gav ham tilnavnet «Krigspaven».  Sommeren 1511 innkalte Julius II til Det femte Laterankonsil, det 18. økumeniske konsilet i Den katolske kirke. Konsilet åpnet våren 1512 og varte til 1517, året Martin Luther slo opp sine 95 teser på kirkedøren i Winnenburg, men dette fikk ikke pave Juliu...

  I dag er det 45 år siden Albino Luciani, eller Johannes Paul som han ble kalt den siste måneden av livet sitt, døde i Vatikanpalasset i Roma. Etter at Luciani ble valgt til Romas biskop 26. august 1978, valgte han seg et pavenavn som skulle hedre hans to umiddelbare forgjengere, Johannes XXIII og Paul VI. Lang tid fikk han ikke på Peters stol, kun 33 dager, og særlig mye klarte han heller ikke å utrette i løpet av sitt korte pontifikat. Men hans pavelige navn fikk leve videre i etterfølgeren Karol Wojtyla, som levde under navnet Johannes Paul II i nesten 27 år. Johannes Paul I er den siste italieneren som har hatt paveembedet. Om han blir den siste italienske pave noensinne, er det foreløbig ingen som vet. Den som lever, får se. Foto: Wikimedia Commons

  Neida, vi driver ikke med sånt i Würmstuggu-redaksjonen. Og hadde det vært tilfelle, har det uansett ingenting med denne saken å gjøre. Vi bedriver bare litt klikkhoreri. 23. februar ble det født et barn i Venezia som fikk navnet Pietro Barbo og som i 1464, 47 år gammel, besteg pavestolen under navnet Paul II. Hans pontifikat varte til 1471, da døden satte en stopper for hans jordiske tilværelse. Paul II var en av disse renessansepavene man stundom hører litt av hvert om. Litt av hvert var det også i Pauls tid som Kristi stedfortreder uten at vi skal gå nærmere inn på det her. Paul var skeptisk til humanismen, men han tillot den nye trykkpresseteknologien i Kirkestaten, noe som naturlig nok førte til at bøker, brosjyrer og andre trykksaker fikk stor spredning der i løpet av hans regjeringstid. Tenk om Paul hadde blitt tildelt et annet kjønn ved fødselen. Etter datidens standarder kunne han hverken blitt prest, biskop eller pave, men måtte antageligvis nøyd seg med å bli en velstå...

  Vi skriver 11. februar 2023 og markerer at det er 1292 år siden pave Gregor II døde etter å ha bekledd embedet som biskop av Rom i 15 år, fra 715 til 731. Gregor II er ikke like kjent som den første paven med dette navnet, han som med rette har tilnavnet «den store», men hans pontifikat var signifikant for hans befatning med med misjonsvirksomheten blant de hedenske stammene i germanernes land og hans motstand mot den iklonoklastiske østromerske keiser Leo i striden om religiøse bilder. Også arabernes forsøk på videre ekspansjon i Europa etter erobringen av den iberiske halvøy har hatt betydning for Gregor IIs ettermæle. Et mirakel i forbindelse med slaget ved Toulouse i 721, der den kristne aquitanske hæren beseiret de muslimske araberne, er knyttet til hans navn. Gregor regnes som en av det åttende århundrets fremste paver. Nøyaktig 804 år etter Gregor IIs død, 11. februar 1535, ble Niccolò Sfondrato, som mot slutten av sitt liv skulle bli kjent som pave Gregor XIV , født i N...

  Hvem kan vi takke for at vi har fått noen ekstra fridager og noen lettere bisarre åpningstider i butikkene de siste dagene. Jo, Den romersk katolske kirke, selvfølgelig. Hadde Norge blitt kristnet av bysantinske kristne, hadde påsken fortsatt vært en måned unna. Men det var prelater som var underlagt biskopen av Rom, som sørget for at Skandinavia tok steget ut av barbariets mørke og inn i den europeiske sivilisasjon. Og det er biskopen av Rom jeg har lest om den siste uken. Nærmere bestemt Jorge Bergoglio, pave Frans , den  første jesuittiske paven, og - ikke minst - den første paven fra Den nye verden. Ross Douthat er en amerikansk journalist som i det daglige skriver for New York Times. I 2018 gav han ut boken To Change the Church: Pope Francis and the Future of Catholicism . Boken handler om pave Frans´ pågående forsøk på å forandre Den romersk katolske kirken i liberal retning siden innsettelsen i 2013. Boken gir et lite innblikk i en verden som jeg vil tro er ganske u...