Würmstuggu

  Min dag i det andre landet Peter Handke Oversatt av Sverre Dahl Pelikanen Forlag, 2021 Her om dagen satte jeg av litt tid, jeg vil anslå et par-tre timer totalt, på å lese Peter Hankes kortroman (eller langnovelle eller hva den nå skal kalles) Min dag i det andre landet . Boken handler om en mann, en fruktdyrker, som en periode av sitt liv, dette ligger mange år tilbake i tid, opplevde en langvarig tilstand han beskriver som å være besatt av demoner, noe som resulterer i et aparte handlingsmønster han i hovedsak ikke husker noe av, men kun kan berette om fordi han har blitt fortalt hva han gjorde og sa. En dag opplever han, ved bredden av en innsjø, et frelsende blikk fra en en mann som forfatteren tydeligvis vil at leseren skal assosiere med Jesus. Dette frigjør ham fra demonene, og resten av boken handler om vår manns opplevelser på den andre siden av innsjøen, der han vandrer rundt, bevisst på seg selv og sine omgivelser for første gang på flere år. Handke tar selvfølgelig utgangs

  Walter Sickert, «Ennui», 1914 Idag er det intet mindre enn 162 år siden den britiske maleren Walter Sickert ble født. Ovenfor kan De beskue maleriet «Ennui», som ble malt i 1914, året Sickert fylte 54 år og Europas stormakter  barket sammen i tidenes mest brutale krig. Se hvorledes de to figurene sakte kveles av kjedsomhet og erkjennelsen av tilværelsens øredøvende tomhet! Da Sickert døde 28 år senere, var hans hans to hjemland, for han ble ble født i Tyskland og var halvt tysk, nok en gang i krig med hverandre, denne enda  er brutal enn den forrige. Noen tror Sickert var seriemorderen som i 1888 ble kjent under navnet Jack the Ripper. Det må de gjerne tro. Jeg tror de tar feil.

  Bak den mosegrodde veggen lyder dunk, som stemmer fra en annen verden,  halvt glemte verselinjer fra en annen tid. Påminnelser om det ventede væromslaget som allerede hamrer sine nagler av luft inn i porøse knokler om kvelden. Dunk dunk.

  Siden i sommeren 2021 har Würmstuggu skrevet mye om nyere, norsk lyrikk. Ingen skal påstå at vi har latt oss begeistre over alt vi har lest, og det er ikke så rart, for vi kjenner jo denne genren best fra dens høydepunkter, ofte adskillige tiår tilbake i tid, og gjerne fra andre språkområder. Men vi har altså gjort et ærlig forsøk på å sette oss inn i hva som rører seg blant norske poeter og versesnekkere. De fleste av de følgende bøkene er blitt gjennomlest minst to ganger. Allerede i desember 2020 publiserte vi en omtale av Rainer Maria Rilkes Duino-elegiane i Åsmund Bjørnstads gjendiktning, og det var kanskje dette som var startskuddet for Würmstuggus lyrikk-satsning. Det var imidlertid ikke før primo juni vi begynte å satse på lyrikkanmeldelser for alvor. Da publiserte vi nemlig omtaler av Nedstyrtet poesi av Dan Andersen (2021) og Stein til stein av Jon Fosse (2013).  Halvannen måned senere var det Morten Claussens Elementene som ble rammet av Würmstuggus kritiske blikk.

  Nakenord Paal Maage Elstad Vigmostad Bjørke, 2021 Det kan virke som Paal Maage Elstad har latt seg påvirke av Dagbladets kryptiske clickbait-overskrifter når han har valgt å kalle sin siste diktsamling «Nakenord» . Og det må jo være lov, for brorparten av tekstene i denne tynne boken er omtrent like innholdsløse som en gjennomsnittlig Dagbladet-artikkel med «naken»-overskrift.  Det er riktignok noen interessante tekster i bokens første del, der Elstad reflekterer over representasjoner av menneskekroppen i ulike statiske og avsjelede tilstander. Tekstene der han skildrer fotografier og skulpturer er om ikke annet interessante, og prosadiktet der han sammenligner og kontrasterer Irving Penns fotografier med Marcel Duchamp kubistiske maleri fra 1912 av en naken kvinne som går ned en trapp (av en eller annen grunn omtalt ved dets engelske navn) er slett ikke verst.  Men for det meste består denne boken av banale tekster som ved hjelp av hyppige linjeskift, fravær av stor forbokstav og sk

  Neida, Romerriket falt ikke i 476, det var det bare den dekadente, vestlige delen som gjorde, svak som den var i møte med germanske barbarer fra nord. Østromerriket holdt ut i nesten 1000 år til, men vi som lever idag, kjenner det best under navnet Det bysantinske riket. Dette riket, med sitt sentrum i Konstantinopel, som de første århundrene kontrollerte store områder i Europa, Asia og Afrika, men senere skrumpet gradvis inn og til slutt var lite mer enn en bystat med noen få besittelser på Balkan, videreførte ikke bare arven fra den romerske gullalderen, men også den hellenistiske kulturen og den østlige kristne tradisjonen helt frem til det måtte gi tapt for tyrkerne i 1453.  Jeg har just lest et par bøker som godt kan tenkes å interessere lesere som i likhet med meg, har interesse for, men ikke altfor inngående kunnskap om Det østromerske riket. Byzantium av Giles Morgan er en kortfattet innføring i Bysantiums historie fra Konstantin den store til Konstantinopels fall. Morgan

  Det er på tide med svensk bizarrometal igjen! Würmstuggu har tidligere omtalt album nummer to og tre fra den svenske gitaristen Alf Svenssons soloprosjekt Oxiplegatz , og nå er det på tide å ta en kikk på debutalbumet Fairytales fra 1994. Denne anmeldelsen er skrevet etter to gjennomlyttinger foretatt 20. og 21. mai 2022. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter. Som på de andre Oxiplegatz-platene består instrumenteringen på Fairytales  i gitar, trommemaskin og en synth som høres så billig ut at det ikke er fritt for at man trekker litt på smilebåndet. Med seg har Svensson sin hustru på vokal på endel av sporene. Dette albumet forkommer meg hakket mindre eksperimentelt enn de to andre, men det skiller seg likevel klart fra death metalen til At the Gates , bandet Svensson spilte i før.  Som på Worlds And Worlds og Sidereal Journey er grunnstammen i musikken black metal, og

  Visste du at du kan feire 17. mai selv om du ikke er nasjonalist?  Det mange ikke vet, er at denne merkedagen egentlig har hedensk opphav. I vikingtiden var 17. mai dagen da man blotet til Skrukfjøgur, gudinnen for de unevnelige kroppsfunksjoner. Tidlig om morgenen ble barna sendt ut i skogen for å fange pinnsvinunger med spesielle kjepper med et blåhvitt tøystykke knyttet til enden. Pinnsvinungene ble slått i hjel med kjeppen, og tøystykket skulle helst være rødt av blod når jakten var over. Om kvelden ble pinnsvinungene ofret på ilden av seidmannen, som for anledningen var ikledd et lattervekkende kostyme som trolig inkluderte knestrømper og bredbremmet hatt.  Denne skikken var levende i mange deler av landet helt frem til midten av 1800-tallet, og man antar at det var Riksforsamlingens klerikale fraksjon i allianse med de mest fremskrittsvennlige embedsmennene som ivret sterkest for at signeringen av grunnloven skulle skje nettopp den 17. mai. På den måten kunne man gi merkedagen

  AV HÅKON D. MYHRE Abortsaken har igjen blitt en het potet i amerikansk politikk. For litt over en uke siden lekket noen i amerikansk høyesterett et utkast til en domsavgjørelse som, om den gjennomføres, vil ødelegge presedensen til Roe v. Wade , og slikt gjøre det mulig for amerikanske delstater å iverksette strenge abortlover. Jeg vil ikke i denne teksten snakke så mye om hvor abortlovene står, dette er dekket ganske greit i Minerva av Nils August Andresen . Jeg vil i stede snakke om selve rettsvurderingen, reaksjonene mot den, og hvor den kommer fra.  I USA har det lenge, i hvert fall siden 1950-tallet, vært en tradisjon med «Lovgivning fra dommersetet» («Legislation from the bench», min oversettelse). Dette er observert av mange, men det er få kommentatorer som ser ut til å forstå hvor det kommer fra, antageligvis fordi deres progressive antagelser hindrer dem i å se det fulle bildet. Det som er bakgrunnen for dette, er progressive dommeres og juristers utålmodighet med den dem

  Tex Willer nr. 692  «Krigerne fra tundraen» av Mauro Boselli og Giovanni Bruzzo Egmont, 2022 Tex Willer nr. 486-487  «Colorado Belle»/«Banden i spøkelsesbyen» av Mauro Boselli og Alfonso Font Egmont, 2006 Vi har atter lest Tex Willer , og den som velger å lese denne teksten, kan vente seg det vanlige anmelderiet her, men denne gangen nøyer vi oss ikke med bare det nyeste nummeret, for vi har også lest årgangs-Tex. For en tid siden dukket det nemlig opp en pakke fra en av våre lesere i Würmstuggus postkasse. Pakken inneholdt et par eldre nummer av Tex, som lettet ventetiden frem til nr. 692. En annen leser har også forsynt oss med et par Morgan Kane -bøker som vi kommer til å omtale senere. Takk til alle som sørger for at det kommer kvalitets-western vår vei. Men la oss komme i gang med anmelderiet, dere. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkenes objektive kvaliteter.  Tex Willers eventyr i arktis

  AV HÅKON D. MYHRE Det er en tilbakevendende diskusjon i politikken hvorvidt kulturelle/verdimessige eller økonomiske/politisk-teknokratiske spørsmål er viktigst å forholde seg til. For eksempel er en ofte brukt anklage rettet mot høyresiden, særlig den populistiske delen, at de distraherer med «kulturkrig», der implikasjonen er at det ikke er viktige spørsmål og/eller at det er et skittent triks rettet mot den antatt mer økonomiorienterte venstresiden. En annen tolkning er at disse kulturelle spørsmålene på en måte står utenfor det politiske. Om de forandrer seg, er det bare grunnet naturlige skiftninger i samfunnet, på det meste grupper som på eget initiativ slåss for sine rettigheter, og alle som går mot slik utvikling er nesten automatisk aggressorene. Denne kritikken kommer også i høy grad fra den såkalt ansvarlige høyresiden.  Men er dette noe venstresiden selv tror? Om økonomisk politikk var viktig politikk, ville ikke venstrefolk vært mer åpne for å samarbeide med kulturelt ko

  Jan Matejko (1838-1893) var en polsk maler som spesialiserte seg på historiske motiver. (Ja, vi har møtt ham tidligere i denne spalten.) Idag, 3. mai, har vi valgt å hente frem hans maleri «Grunnloven av 3. mai, 1791» fra 1891. Bildet viser polens siste konge, Stanisław Augustus, med medlemmer av Sejmen og andre notabiliteter på vei inn i St. Johannes døperens katedral i Warszawa for å formelt vedta den nye grunnloven. Bildet er fullt av politiske kjendiser fra den polske opplysningstiden. Se hvor levende Matejkos scene er! Dette var den andre moderne grunnloven i historien. Kun amerikanerne var tidligere ute (1789), og den franske grunnloven var fortsatt fire måneder unna. Den polske grunnloven innebar blant annet en styrking av parlamentet og en viss utjevning av politisk og sosial status blant landets innbyggere. Allerede i 1791 ble det erklært at 3. mai skulle være en offentlig høytidsdag.  Dessverre fikk grunnloven kort varighet, for bare fire år senere ble den polske staten