Würmstuggu

  AV HÅKON D. MYHRE Abortsaken har igjen blitt en het potet i amerikansk politikk. For litt over en uke siden lekket noen i amerikansk høyesterett et utkast til en domsavgjørelse som, om den gjennomføres, vil ødelegge presedensen til Roe v. Wade , og slikt gjøre det mulig for amerikanske delstater å iverksette strenge abortlover. Jeg vil ikke i denne teksten snakke så mye om hvor abortlovene står, dette er dekket ganske greit i Minerva av Nils August Andresen . Jeg vil i stede snakke om selve rettsvurderingen, reaksjonene mot den, og hvor den kommer fra.  I USA har det lenge, i hvert fall siden 1950-tallet, vært en tradisjon med «Lovgivning fra dommersetet» («Legislation from the bench», min oversettelse). Dette er observert av mange, men det er få kommentatorer som ser ut til å forstå hvor det kommer fra, antageligvis fordi deres progressive antagelser hindrer dem i å se det fulle bildet. Det som er bakgrunnen for dette, er progressive dommeres og juristers utålmodighet med den dem

  Tex Willer nr. 692  «Krigerne fra tundraen» av Mauro Boselli og Giovanni Bruzzo Egmont, 2022 Tex Willer nr. 486-487  «Colorado Belle»/«Banden i spøkelsesbyen» av Mauro Boselli og Alfonso Font Egmont, 2006 Vi har atter lest Tex Willer , og den som velger å lese denne teksten, kan vente seg det vanlige anmelderiet her, men denne gangen nøyer vi oss ikke med bare det nyeste nummeret, for vi har også lest årgangs-Tex. For en tid siden dukket det nemlig opp en pakke fra en av våre lesere i Würmstuggus postkasse. Pakken inneholdt et par eldre nummer av Tex, som lettet ventetiden frem til nr. 692. En annen leser har også forsynt oss med et par Morgan Kane -bøker som vi kommer til å omtale senere. Takk til alle som sørger for at det kommer kvalitets-western vår vei. Men la oss komme i gang med anmelderiet, dere. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkenes objektive kvaliteter.  Tex Willers eventyr i arktis

  AV HÅKON D. MYHRE Det er en tilbakevendende diskusjon i politikken hvorvidt kulturelle/verdimessige eller økonomiske/politisk-teknokratiske spørsmål er viktigst å forholde seg til. For eksempel er en ofte brukt anklage rettet mot høyresiden, særlig den populistiske delen, at de distraherer med «kulturkrig», der implikasjonen er at det ikke er viktige spørsmål og/eller at det er et skittent triks rettet mot den antatt mer økonomiorienterte venstresiden. En annen tolkning er at disse kulturelle spørsmålene på en måte står utenfor det politiske. Om de forandrer seg, er det bare grunnet naturlige skiftninger i samfunnet, på det meste grupper som på eget initiativ slåss for sine rettigheter, og alle som går mot slik utvikling er nesten automatisk aggressorene. Denne kritikken kommer også i høy grad fra den såkalt ansvarlige høyresiden.  Men er dette noe venstresiden selv tror? Om økonomisk politikk var viktig politikk, ville ikke venstrefolk vært mer åpne for å samarbeide med kulturelt ko

  Jan Matejko (1838-1893) var en polsk maler som spesialiserte seg på historiske motiver. (Ja, vi har møtt ham tidligere i denne spalten.) Idag, 3. mai, har vi valgt å hente frem hans maleri «Grunnloven av 3. mai, 1791» fra 1891. Bildet viser polens siste konge, Stanisław Augustus, med medlemmer av Sejmen og andre notabiliteter på vei inn i St. Johannes døperens katedral i Warszawa for å formelt vedta den nye grunnloven. Bildet er fullt av politiske kjendiser fra den polske opplysningstiden. Se hvor levende Matejkos scene er! Dette var den andre moderne grunnloven i historien. Kun amerikanerne var tidligere ute (1789), og den franske grunnloven var fortsatt fire måneder unna. Den polske grunnloven innebar blant annet en styrking av parlamentet og en viss utjevning av politisk og sosial status blant landets innbyggere. Allerede i 1791 ble det erklært at 3. mai skulle være en offentlig høytidsdag.  Dessverre fikk grunnloven kort varighet, for bare fire år senere ble den polske staten