Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra januar, 2020

Det var aldri noe håp: Disneys Star Wars-trilogi og hvorfor The Rise of Skywalker ikke kunne blitt en god film

Av Håkon Daniel Myhre The Rise of Skywalker , den dårligste Star Wars filmen som er laget. Jeg har sett The Rise of Skywalker   (RoS). En kan undres hvorfor. Følelsen jeg hadde da jeg leste åpningsteksten, er ikke ulikt det jeg alltid har tenkt Gandalf følte da han først så inskripsjonen på Bilbos ring. Han var sikker på hva han ville finne, men da han så skriften var det kanskje en liten del i ham som døde, delen som likevel håpet han tok feil. Dette var følelsen jeg hadde da jeg leste åpningsteksten til RoS. Jeg kom meg likevel relativt fort, og tilpasset meg de forventede realitetene. Filmen funket greit nok som 2 ½ times ufrivillig komedie, og jeg hadde en løs latter gjennom hele visningen. Det ser også ut til at publikum har gått lei. Mens The Force Awakens (TFA) hadde rekordhøy inntjening på første kino-oppsetting, hadde RoS (19) et veldig fall i publikumsinteresse etter åpningshelgen. The Last Jedi (TLJ) fra 2017 hadde det samme, men RoS hadde et mye kraftigere fall.

Kunststuggu: Jan Matejko

Idag, 20. januar 2020, er det intet mindre enn 700 år siden Vladislav den korte ble kronet til konge av Polen. Dette bildet av kongen ble malt av den polske maleren Jan Matejko (1838-1893) i 1879, i en tid da den polske stat kun var et blekt minne og dets territorium ble behersket av husene Hohenzollern, Habsburg og Romanov. Se hvilken autoritet kongen utstråler! Legg merke til de mektige kontrastene i den begrensede paletten! Se egenrådigheten i kongens øyne og sensualiteten i hånden hans! Dette er sannelig Polens redningsmann!

Neste dag

Neste dag sitter du sorgløst henslengt på en av byens kaféer og snakker uanstrengt om gårsdagens hendelser. Øynene dine forteller en annen historie. Jeg er imidlertid mer interessert i musikaliteten i diksjonen din. Hvert ord vibrerer på frekvenser jeg bare tør drømme om i svale netter opplyst av stjerner som en gang ledet fønikerne over Middelhavet, og mine forfedre til Bretagnes kyst. Hypotetiske bølger under kjernefysiske øyne som aldri blunker.

Nekrostuggu: Ved Christopher Tolkiens bortgang

Av Håkon Daniel Myhre En nekrolog. 15. januar i år døde Christopher Tolkien , det siste gjenlevende barn av John Ronald Reul Tolkien , forfatter av det viktigste fantasy-verket i vårt århundre. Jeg visste da jeg hørte det at jeg måtte legge ut en nekrolog her på Würmstuggu. Christopher Tolkien ble 95 år gammel, han hadde et langt og, etter alt å dømme, godt liv, så jeg vil ikke snakke om dette som en stor tragedie. Jeg må uttrykke vemod ved hans bortgang, da hans betydning for Tolkiens verker knapt kan underdrives. Bare forfatteren selv hadde en større betydning. Da J.R.R. Tolkien døde i 1973 hadde han for lengst gitt opp all håp om å få utgitt noe av hans større legendarium. Han hadde utgitt Hobbiten , Ringenes Herre , og noen barnehistorier som hadde en løs tilknytning til Legendariumet. Det var Christopher som i første omgang redigerte det som ble Silmarillion  til en publiserbar bok. Videre arbeidet han med farens tekster og utga den monumentale History of Middle-Ea

Nyoppusset klassiker: «Pionér» vender tilbake

Pionér nr. 1: «Mot det ukjente» av Gino D’Antonio og Renzo Calegari Egmont, 2020 Vi var mange som gråt våre tapre tårer da antologien Pionér Presenterer gikk inn før jul. Men nå  kommer det nok en runde med den originale Pionér . Dette er fjerde gang denne Bonelli-serien, som på italiensk heter Storia del West , blir utgitt på norsk, men denne denne gangen blir serien presentert i ny drakt. Den er nemlig farvelagt. Formatet er også større enn det vanlige Bonelli-formatet, men anmeldereksemplaret jeg har lest, er digitalt, så jeg har lest denne tegneserieboken i det gode, gamle ipad-formatet. Storia del West ble skrevet av Gino D’Antonio og opprinnelig utgitt på italiensk fra 1967 til 1980, og tegner i denne første boken er Renzo Calegari . Personlig har ikke jeg altfor mye kunnskap om denne serien fra før. Jeg leste noen hefter på 1980-tallet. Så veldig mye husker jeg ikke, utover at jeg likte at det var avsluttede historier, i motsetning til Tex Willer , der histori

Dette visste du neppe om Hermann Göring og Alfred Rosenberg!

Göring og Rosenberg til venstre, Schirach og Dönitz til høyre. Dersom de aldri hadde blitt innhentet av døden, som forøvrig inntraff henholdsvis den 15. og den 16. oktober 1946 etter dødsdommer i Nürnbergprosessen, hadde to av Tysklands ledende politikere på 1930- og 40-tallet, den bayerske offiseren og spradebassen Hermann Göring og den tysk-baltiske raseteoretikeren og religionskritikeren Alfred Rosenberg , begge med tilhørighet i Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti, fylt 127 år idag, noe som sannsynligvis ville gitt dem begge en plass i Guinness rekordbok som «verdens eldste nålevende menneske».

Slangen og grotten

Tex Willer nr. 662 «Slangesymbolet» av Mauro Boselli og Michele Benevento Egmont, 2020 Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre det foreliggende verkets objektive kvaliteter. Dette er andre del av historien som ble innledet med «Masken» i forrige nummer. Hva skal man si? Vi får noen svar, men vi blir sittende igjen med enda flere spørsmål. Tex og Kit er fremdeles i Los Angeles og jakter på den kriminelle organisasjonen til den mystiske Mr. Doom. Det viser seg at denne maskerte mesterhjernen med en forkjærlighet for orientalsk kultur og fauna og, kanskje som en følge av dette, sadistiske avretningsmetoder, har bånd til en skurk Tex-fans med ekstra godt minne kanskje husker fra waaay back.  Dette er i bunn og grunn et kriminalmysterium, men det betyr ikke at vi ikke får action. Våre helter er ikke kjent for å ta med silkehansker på folk de mener utgjør en fare for lov og orden, og i denne epi