Würmstuggu

  Tex Willer nr. 739 «Det glemte folket» av Gianfranco Manfredi og Carlos Gomez Egmont, 2025 «Sannheten er nok en gyllen middelvei… Du kan huske oss som lovens håndhevere med uortodokse, men rettferdige metoder.» Med desse orda avsluttar Kit Carson denne avsluttande episoden av historia som byrja i førre nummer av Tex Willer . Orda seier ein del om seriens moralske univers og filosofiske utgangspunkt. Som vanleg ordnar Tex og Carson opp når ærlige, fredelige og siviliserte mennesker, i dette høvet mormonske nybyggjarar, vert truga av menneskefiendtlige krefter som har tilhald på utsida av sivilisasjonen.  Tematisk tek historia opp det motsetnadsfylte forhaldet mellom natur og kultur, og, i forlengelse av det, mellom id, ego og super-ego, for å seie det med Freud. Rett nok gjer manusforfattar Gianfranco Manfredi dette på ein ganske banal måte. Skurkane i eventyret er eit kobbel hakkande gale og monstrøst utsjåande valdsmenn som fer rundt og drep folk i nærmiljøet. Manfred...

  Tex Willer nr. 738 «Fangehullet» av Mauro Boselli og Michele Benevento «New Hope» av Gianfranco Manfredi og Carlos Gomez Jeg har ikke så mye annet å si om hovedhistorien i Tex Willer nr. 738, «Fangehullet» av Mauro Boselli og Michele Benevento, enn at den til tross for noen artige vendinger, mye finfin action, interessant miljø og flotte tegninger, har en særdeles dårlig avslutning, om det i det hele tatt kan kalles en slutt, for SPOILER ALERT skurken slipper unna, og et av historiens viktigste mysterier forblir uoppklart. Joda, jeg skjønner at Boselli legger opp til en fortsettelse. Det burde være unødvendig, for denne historien er allerede fire nummer lang, forøvrig ikke uvanlig for ham, og det er rett og slett for langt. Man blir litt lei når det tar for langt til mellom hver gang det kommer noe helt nytt (i den grad det er noe «helt nytt» i Tex Willers univers) og når det dukker opp fortsettelser på gamle historier, som ble utgitt for årevis siden. Nei, dette er for då...

  Vi har mottatt et brev fra vår nordligste landsdel. Vi gjengir det her i sin helhet. Kjære Würmstuggu Vi er et frimodig ektepar fra Fauske som, til tross for at vi hverken har barn eller inntekt utover det NAV betaler oss for å leve i Norge, lever tilfredsstillende liv, stikk i strid med det rådende narrativet (som selvfølgelig er skapt av yrkesaktive mødre og fedre sørpå). Vi liker å holde oss oppdatert på nye tegneserieutgivelser i Norge og enkelte andre land. Derfor setter vi pris på deres månedlige anmeldelser av serieheftet Tex Willer. Vi har også en pasjon for podcaster, særlig om bøker og politikk. Vi har tre spørsmål vi håper dere kan være behjelpelige med å besvare: 1) Hva synes dere om det siste nummeret av Tex Willer, altså nr. 737? 2) Har dere lest noen andre tegneserier den siste tiden dere vil anbefale?  3) Hva er deres heteste podcasttips?  Med vennlig hilsen Britt og Schlomo Kristoffersen 8200 Fauske Det siste nummeret av Tex Willer inneholder historien ...

  Tex Willer nr. 736 «Detektiv Rick Master» av Mauro Boselli og Michele Benevento Egmont, 2025 Det tok litt tid å få lest Tex Willer nr. 736, men nå er jeg endelig i mål og klar for å redegjøre for mine tanker om denne historien, som har den ganske intetsigende tittelen «Detektiv Rick Master» og er tegnet at Michele Benevento efter et manuskript av Mauro Boselli. Dette er første del en føljetong jeg ikke aner noe om lengden på, (ei heller har jeg tatt meg bryet om å bruke internettet til å innhente informasjon derom.) Episoden består av to parallellhandlinger, begge lagt til California. I San Francisco møter vi privatdetektiven Rick Master som påtar seg et oppdrag som vikler ham inn i et drama sentrert rundt kidnapping og kinesisk mafiavirksomhet. Og i den lille fillebyen Los Angeles møter vi Willer og Carson på jakt etter forbrytere som har kidnappet sønnen til en senator. Gjennom hele episoden er dette to helt separerte historier. Men mot slutten, når Tex og Kit reiser nordover...

  Vi har mottatt et brev som vi har valgt å publisere i sin helhet. Avsender la ved et fotografi som vi dessverre ikke kan gjengi grunnet redakassjonens retningslinnjer. Brevet besvares av redaktøren Dalberg på vegne av Würmstuggu-redaksjonen. Kjære Würmstuggu Vi er et multikulturelt kunstnerkollektiv som leser deres anmeldelser av westernfiksjon med tidvis stor og dessverre litt for ofte avmålt interesse. Vi undres om dere har lest noe bra Tex Willer i det siste.  Med vennlig hilsen Oda Sjursen, Janine Smith og Fatima Saim,  Tønsberg Art Sluts Jeg har nå lest Tex Willer nr. 735 og vil her gjøre rede for mine tanker om denne episoden med tittelen «Jakten på navahoen», som avslutter historien som ble påbegynt i samme nummer. Dette er ikke en underrettelse om personlige preferanser, men et forsøk på å anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter.  Nok en gang lar jeg meg imponere av Yannis Ginosatis fabelaktige tegninger. Den store detaljrikdommen, den dyna...

  Tex Willer nr. 734 «Skorpionens bitt» av Paequale Ruju og Yannis Ginosatis Egmont, 2025 Howdy! Er du klar for litt mer italiensk western? Jeg har nå lest Tex Willer nr. 734 og det er på tide å skrive noen ord om «Skorpionens bitt». Dette er den første av to episoder i en historie med handling fra New Mexico signert ringreven Pasquale Ruju og grekeren Yannis Ginosatis. Ruju vet hva han gjør og har klart å lage en engasjerende intrige der han balanserer to parallellhandlinger, den ene om navaho-indianeren Julio, Tiger Jacks fetter, og den andre om våre kjære blodhunder på jakt etter bandittlederen Escórpion. Som seg hør og bør er det flere slagsmål og skuddvekslinger i episoden, og Tex får vist sine forbløffende evner som skarpskytter, nærkampekspert, avhørsleder og induktiv tenker. I tillegg tar historien opp mer tidløse temaer som rasefordommer og korrupsjon.  Yannis Ginosatis er et nytt navn for meg, men han er ingen nykommer i Tex Willer -sammenheng. Etter hva jeg k...

  Würmstuggu-redaksjonen er som kjent glad i western. Tre uker etter vår Zane Grey-anmeldelse , synes jeg det er på tide å dele mine tanker om det siste nummeret av Tex Willer samt en gammel roman om rett og galt og nødvendigheten av å bære våpen i det ville vesten. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på anskueliggjøre verkenes objektive kvaliteter. Vi begynner med Tex Willer nummer 733. Dette er andre og siste del av historien som ble innledet med «Desertøren» i forrige nummer . Historien beynner med en lang forfølgelsessekvens med tallrike skuddvekslinger. Den er utmerket utført. Så roer tempoet seg ned og vi får påfyll med informasjon og deretter en ny actionfylt sekvens der våre helter får has på skurkene. Siste del er det konsekvensene for en av bifigurene vi bekymrer oss for, i den grad man kan bekymre seg for sånt i Tex Willers univers. Slutten er kanskje litt omstendelig, men skaper en veldig ryddig slutt som s...

  Tex Willer nr. 732 «Desertøren» av Claudio Nizzi og Giovanni Bruzzo Egmont, 2025 Med episoden «Desertøren» starter et nytt eventyr som, etter hva jeg kan se, avsluttes i neste nummer av Tex Willer . Det er veteranen Claudio Nizzi som har skrevet manuskriptet, og Giovanni Bruzzo står for tegningene. Begge to gjør en god jobb, selv om dette neppe er en historie som ettertiden kommer til å hylle som et banebrytende verk i italiensk tegneseriekunst. Fortellingen begynner hjemme i Arizona, i Navaho-landsbyen der Tex er høvding. Willer og Carson sitter og chiller da en gammel bekjent, en aldrende offiser, kommer på besøk. Så får vi bakgrunnshistorien presentert. Den innebærer en massakre på en indianerlandsby, en desertert soldat og en utrivelig offiserer. Tex og Kit tar saken!  Historien inneholder ingen ingredienser som overrasker. Et angrep på en våpentransport, pokerspillende banditter og et par helter som tar i bruk både tortur og overmenneskelige resonneringsevner f...

  Tex Willer nr. 730 «Ranchen i Sierra» av Pasquale Ruji, Ernesto Farcia Seijas og Giovanni Freghieri Egmont, 2025 Tex Willer nr. 731 «En bitter smak av hevn» av Pasquale Ruju og Giovanni Freghieri Egmont, 2025 I denne teksten anmeldes ikke bare ett, men to nummer av Tex Willer . Ved en feil satte min lokale Tex-dealer nemlig ut både nr. 730 og 731 i bladhyllen samtidig forrige fredag, og freidig som jeg er lot jeg ikke muligheten til å kjøpe begge samtidig gå fra meg, (selv om det naturlig nok bød på enkelte vanskeligheter da heftene skulle scannes i kassa). Jeg kan dog forsikre om at ingen viktige elementer i det inntil videre utilgjengelige nr. 731 spoiles i denne teksten. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter. Som jeg skrev i min anmeldelse av Tex nr. 729, døde tegner Ernesto Garcia Seijas i 2023, og at dette sannsynligvis var hans siste Tex Willer-historie. Og sannelig ...

  Redaktør Dalberg lot seg intervjue av  Snåsaposten i helgen. Vi takker den nordtrønderske avisens redaktør Hroar Lee Haraldsson for tillatelse til å gjengi intervjuet i sin helhet her.  Vi vet at mange av Snåsapostens lesere leser Tex Willer , og at mange av dem finner glede i å lese anmeldelsene av serien i nettidsskriftet Würmstuggu. Vi har intervjuet redaktør Dalberg, som er den som vanligvis skriver anmeldelsene. Dalberg, har De fått lest det nyeste nummeret av Tex Willer ennå? Ja, det har jeg faktisk. Heftet, som har et slående omslag av Claudio Villa, inneholder del én av en ny føljetong skrevet av Pasquale Ruju og tegnet av Ernesto Garcia Seijas. Denne episoden har fått tittelen «De fire enkene». Hva slags dramatiske situasjoner har så Ruju og Saijas plassert Tex Willer og hans kompanjong Kit Carson i denne historien da? Handlingen utspiller seg på begge sider av den meksikansk-amerikanske grensen. Historien begynner litt utenfor den velkjente gruvebyen Tombsto...

  Herunder vil leseren finne omtaler av ikke bare Tex Willer nr. 728, men også et par eldre tegneserier fra det engelske språkområdet. Felles for dem alle er at de handler om makt og motmakt. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkenes objektive kvaliteter.  Tex Willer nr. 728 henter sitt materiale fra Tex Magazine . Det betyr at vi får to kortere, avsluttede historier i stedet for de vanlige følgetongene. «Columbia River» er skrevet av Pasquale Ruju og tegnet av Mario Rossi og er en villmarksfortelling med handling nordvestlige hjørnet at De forente stater. Historien begynner med at Tex og Carson redder en pelsjeger fra drukningsdøden, og får en bande krigerske piute-indianere i hælene. Hvorfor det, tro? Se, det er det historien handler om. Dette er et actionfylt eventyr med mange mer eller mindre overraskende vendinger. Historien er bare på noen og sytti sider, men Ruju og Rossi får plass t...

Vi har mottatt et brev fra noen unge menn og kvinner fra Nedre Telemark som vi fant tilstrekkelig interessant til å publisere det til allment skue. Kjære Würmstuggu Vi er en liten gruppe unge menn og kvinner fra Drangedal som for en tid siden fattet interesse for würmcore-subkulturen. Det begynte med at vi kom i kontakt med noen unge menn fra nabokommunen som hadde arrangert «Club Würm» på Folkets hus ved et par anledninger. De berettet om denne «bloggen» og alt dens vidunderlige stoff, og vi, unge og lettpåvirkeloge som vi var, dro frem våre smartphones og begynte å lese. Nå kjøper vi adekvat bekledning på Dressmann og andre herrekonfesjonskjeder som selger klær for kvalitets- og prisbevisste menn, vi oppsøker biblioteker og bokhandlere for å finne interessant og opplysende lesestoff, både sakprosa og fiksjon. Ja, en av oss har til og med utviklet en motsetningsfull interesse for nyere norsk lyrikk. Og alle kjøper vi Tex Willer hver måned, selvfølgelig. Nå har vi tenkt å arrangere vår...

  Selv om det neppe er mange som interesserer seg for hva slags tegneserier jeg har lest i det siste, og trolig i enda mindre grad hva jeg synes om dem, velger jeg likevel her å presentere et utvalg slike publikasjoner som har kommet min vei og dermed blitt gjenstand for mitt granskende blikk den siste tiden. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkenes objektive kvaliteter. La oss begynne med Optical Nerve av Adrian Tomine, eller nærmere bestemt nr. 9 til 11 av dette heftet som i flere år er blitt regnet som en av de beste faste tegneserieutgivelsene i De forente stater. Disse tre nummerne inneholder en lang historie om et japansk-amerikansk kjærestepar som avslutter sitt samliv på en måte som ikke akkurat kan kalles spektakulær, men som likevel er tilstrekkelig uvanlig til å danne et adekvat utgangspunkt for en interessant historie om kjærlighet, seksualitet og rase i det liberale Vesten, eller kans...