Tex Willer nr. 734
«Skorpionens bitt» av Paequale Ruju og Yannis Ginosatis
Egmont, 2025
Howdy! Er du klar for litt mer italiensk western? Jeg har nå lest Tex Willer nr. 734 og det er på tide å skrive noen ord om «Skorpionens bitt». Dette er den første av to episoder i en historie med handling fra New Mexico signert ringreven Pasquale Ruju og grekeren Yannis Ginosatis. Ruju vet hva han gjør og har klart å lage en engasjerende intrige der han balanserer to parallellhandlinger, den ene om navaho-indianeren Julio, Tiger Jacks fetter, og den andre om våre kjære blodhunder på jakt etter bandittlederen Escórpion. Som seg hør og bør er det flere slagsmål og skuddvekslinger i episoden, og Tex får vist sine forbløffende evner som skarpskytter, nærkampekspert, avhørsleder og induktiv tenker. I tillegg tar historien opp mer tidløse temaer som rasefordommer og korrupsjon.
Yannis Ginosatis er et nytt navn for meg, men han er ingen nykommer i Tex Willer-sammenheng. Etter hva jeg kan se, har han ikke tegnet mange historier, selv om han debuterte i 2011. Noe av forklaringen ligger kanskje i den store detaljrikdommen i de imponerende og ekstremt forseggjorte tegningene. Han klarer uten problemer å få plass til et tredvetalls figurer i én enkelt rute. Dette ser faktisk mer ut som en fransk-belgisk albumserie enn et vanlig Tex Willer-hefte, og tegningene kunne faktisk med fordel vært blåst opp til fullt albumformat. De informasjonsmettede tegningene senker selvfølgelig lesetempoet noe, for man må jo stoppe for å ta inn alt, men selve historiefortellingen er det ingenting å si på. Mens jeg leste slo det meg imidlertid at tegningene av og til ser for perfekte ut, dette gjelder blant annet enkelte av ansiktene, som ser nesten fotografiske ut. Hva om forklaringen på de perfekte tegningene er utilbørlig bruk av digitale snarveier? Jeg lar imidlertid tvilen komme Ginosatis til gode. Han er tross 65 år og en erfaren illustratør og serietegner med en lang karriere bak seg.
Alt i alt er dette en spennende og godt fortalt historie med mye action og imponerende tegninger. Jeg er mer enn tilfredsstilt og ser frem til å lese avslutningen i neste nummer.

Kommentarer
Legg inn en kommentar