Til stjernene og tilbake

 

.

Brian Aldiss er en stor SF-forfatter, som bl.a. skrev den spektakulære romantrilogien Heliconia, om en planet der vår, sommer, høst og vinter varer i århundrer. (Man kan undres over hvilken mer samtidige forfatter som trakk inspirasjon fra dette.) Starship er Aldiss’ første roman, og er konseptuelt veldig interessant. Boken ble opprinnelig utgitt under tittelen Non-Stop i 1958.

Boken handler om en primitiv jegerstamme som lever i det man forstår er et stjerneskip, et generasjonsskip, og over generasjonene er kunnskapen ikke blitt bevart. Kulturen deres er hard og straffer nysgjerrighet. Alt av historie er glemt, så ingen vet noe om verden utenfor skipet, eller hvor skipet er på vei. Skipet er oversvømmet av planter og dyr, og sammen med størrelsen, skaper boken bildet av en verden som er stor, men fysisk begrenset. Det er også stort sett mørkt, da mesteparten av lysene om bord ikke fungerer. I starten av boken er det tegn til at verdenen deres er i ferd med å forandre seg, og at nye elementer, krefter, eller vesener har kommet inn i den, for første gang på mange generasjoner.

Dette leder til at hovedpersonen sammen med en prest og en liten gruppe andre drar på en reise til den fremre delen av skipet for å finne ut hva som skjer, og ideelt sett finne ut om det er et skip, og i såfall om man kan finne kontrollrommet. Slik er scenen satt for en reise i en underlig metallverden, der historien og hemmeligheten til skipet og menneskene ombord gradvis blir avslørt.

Dette er en interessant og tidvis spennende bok som fungerer fint som fortelling og håndterer sine konsepter generelt bra. Plottet er komplekst, og tilbyr mange overraskelser, men karakterene er kanskje noe flate. Dette er, som sagt, Aldiss' første roman, og en merker det. Den har også en slutt som kommer noe brått, og kanskje ikke er helt tilfredsstillende. Men boken forblir likevel både underholdende og tankevekkende, og er absolutt anbefalt for alle som synes konseptet virker interessant.

A Heritage of Stars av Clifford Simak er en såkalt post-apokalyptisk science fiction-roman, noe den har til felles med Walter Millers A Canticle for Leibowitz, som jeg anmeldte for en tid siden. Ellers er verkene veldig forskjellige. Jeg leste begynnelsen av denne boken da jeg var liten, men den kom bort fra meg, og jeg klarte lenge ikke å identifisere den i mitt fars bibliotek. Nylig snublet jeg over den da jeg kikket over en del SF-litteratur jeg fikk av ham da jeg flyttet inn i leiligheten, og ble positivt overrasket da jeg skjønte at dette var den samme boken jeg husket fra min senere barndom.

Boken starter godt og gjør en god jobb i å selge det post-apokalyptiske Nord-Amerika, riktignok noe svakere enn Walter Millers roman. Et interessant perspektiv er «hodeskallepyramidene» av robot-hoder, som blir satt opp av de nomadiske stammene. Handlingen starter på det gamle universitetet ved Minnesota, der noe av kunnskap og intellektualitet har blitt bevart. Som i Canticle har det vært et anti-teknologisk opprør som ødela verden, og boken tar seg litt tid til å utforske dette. Særlig hinter boken til idéen om katabolisk kollaps, altså ideen om at en sivilisasjon har blitt for kompleks til å holde seg selv gående, for når ting starter å gå galt, er det ingen som kjenner systemet med godt nok overblikk til å få problemene under kontroll.

Men dette verkets fokus er på restaurering, og hovedpersonen, som er adoptert av et eldre akademisk ektepar og bor på universitetet, blir besatt av å finne «stedet der en reiser til stjernene». Dette leder til at han begir seg ut på en reise mot vest, mot præriene og ørknene, og stedet der myter og legender sier at man kan «reise til stjernene». Etterhvert får han følge av en gammel heks, en fortsatt fungerende robot fra den gamle sivilisasjonen, en sjaman og en mystisk kvinne som taler med planter.

Denne boken ligner litt på Aldiss’ roman. Sterkt konsept, spennende start, en del overraskelser underveis, men litt flate karakterer, og en litt brå og anti-klimaktisk slutt. Anbefalt for alle som synes det høres spennende ut, og for SF-interesserte generelt. 

Starship (Non-Stop)

Brian Aldiss 

1958

A Heritage of Stars

Clifford D. Simak

1977

HÅKON D. MYHRE