BOKANMELDELSE AV ESPEN DALBERG
Der ørnene dør
Louis Masterson (Kjell Halbing)
Bladkompaniet, 1974
Det ørnene dør er den 73. romanen i serien om Morgan Kane. Boken er en fortsettelse av forrige bok Commanche, og vi møter en ung og litt retningsløs Morgan Kane. I starten jobber han som ulovlig gullgraver i indianernes hellige Black Hills. Etter en skuddveksling som ender med to lik og en såret Kane, blir han reddet av indianerspeidere fra den føderale hæren. Kane får jobb som speider og ender opp i George Armstrong Custers 7. regiment. Boken ender med Custers endelikt i slaget ved Little Big Horn i 1876
I denne boken er Kane noe av en bifigur. Vi følger indianerne og offiserene tett, og Hallbing beskriver begge sider i indianerkrigene på en direkte og troverdig måte. Spesielt er skildringene av slagene ambisiøst skrevet med fokus på detaljer, uten at det går utover nerven i fortellingen. Hallbing går heller ikke i fellen at noen av partene i konflikten blir fremstilt som onde. Vi forstår begge sider i konflikten, selv om det er tydelig at forfatteren har en forkjærlighet for indianerne.
Som sagt møter vi en ung Kane. Han har ikke blitt revolvermann ennå, men han har fått smak for kvinner og sterk drikk. Han ligger med én kvinne i løpet av boken, selv om det hintes til at han har et forhold til flere. Hallbing hinter også til at Kane kan ha blitt utsatt for overgrep i yngre år. Jeg vet ikke om dette nevnes i andre bøker, men en doktor mener at Kanes motvilje mot å bli berørt av andre menn kommer av et traume fra barndommen. Boken starter også med at to særdeles uattraktive menn forsøker seg på vår mann, noe som fører til en brå død for dem begge.
Alt i alt er dette en underholdende bok, men ikke det litterære høydepunktet mange anmeldere skal ha det til. Til det er boken for løs i snippen. Boken er 285 sider lang og det er omlag dobbelt så langt søm de fleste andre Kane-romanene. Selv foretrekker jeg de kortere romanene med en tydelig struktur.

Kommentarer
Legg inn en kommentar