BOKANMELDELSE AV HÅKON D. MYHRE
Jeg har tidligere anmeldt The Book of the New Sun av Gene Wolfe. Nå har jeg lest The Fifth Head of Cerberus fra 1972, Wolfes første roman. Skjønt roman er kanskje feil, det er en samling av tre fortellinger, men de henger sammen på en litt spesiell måte. I kontrast til andre «fix-up»-romaner er ikke disse fortellingene fortsettelser av hverandre, men de kaster lys på hverandre.
Konseptuelt handler det om tvillingplanetene Saint Croix og Saint Anne, kolonisert av franske kolonister mer enn 100 år før handlingen. Siden den gang har det vært en krig, hvor mer anglo-kulturelle kolonister har tatt over som den dominante gruppen. Bildet som males av disse koloniene er i sann Wolfe-stil en blanding av det arkaiske og det hypermoderne, det vakre og det grusomme. Wolfes karakteristiske triks, som han perfeksjonerer i The Book of the New Sun, er å bare vise settingen gjennom øynene til karakterene vi følger, og ikke fokusere på ting disse tar for gitt eller som ikke betyr noe for dem.
De tre novellene er ekstremt forskjellige, men hver av dem gir et unikt innblikk i disse verdenenes historie og samfunn. Den første, som låner sin tittel til samlingen, og også er den mest konvensjonelle av fortellingene, handler om en gutt som er sønn, tilsynelatende, av en noe mystisk og kanskje skremmende herremann som bor i et stort herskapshus med adressenummer 666, på Saint Croix. Tittelen spiller på en stor statue av Kerberos, hunden ved dødsrikets inngang i hagen foran huset, men akkurat hva den betyr, er det fortsatt spekulasjoner om blant de som har lest verket. Det blir fort klart at huset er et bordell, og huseieren er både eier og en slags genetisk vitenskapsmann, som gjør eksperimenter på de prostituerte kvinnene der. Denne historien er i seg selv både spennende og overraskende. Jeg skal ikke avsløre ting her, men i løpet av fortellingen kommer det frem at naboplaneten, Saint Anne, sies å ha vært bebodd av en fremmed art, en steinalderkultur som døde ut etter at menneskene kom dit. Lite er klart, noen mener at disse «aboene», som de blir kalt (etter «aboriginal»), er menneskeaktige, og kanskje faktisk er mennesker, kommet fra jorden under en tidligere industriell sivilisasjon, «før flommen, eller drukningen av Atlantis». Men de hadde også rykte på seg for å være hamskiftere, og noen mener at de erstattet menneskene på Saint Anne så perfekt at de nå tror de er mennesker. Og her er vi ved bokens kjerne.
Den andre historien, «"A Story", by John V. Marsch», er av en helt annen karakter. Den er skrevet som en antropologisk fortelling om primitive jeger/sanker samfunn, og forfatteren («by John Marsch» er en del av tittelen) var en mindre karakter i «The Fifth Head of Cerberus». I den fortellingen var en antropolog fra jorden, som hadde tilbrakt en del tid på Saint Anne før han kom til Saint Croix, og på et tidspunkt anklaget hovedpersonen av den fortellingen han for å være en «abo» fra Saint Anne. Det virker ikke som om han selv trodde på anklagen, men fortellingen virker som en underlig blanding av selvbiografi og antropologisk beskrivelse. Den beskriver nettopp et samfunn av tilsynelatende primitive mennesker, der drømmetydning og naturånder spiller en stor rolle. Men det er snart klart at dette er på Saint Anne, antakelig før menneskene kommer dit, (med muligens unntak av Atlantis-folk) og at dette handler om de såkalte aboene. Deres relasjon til mennesker og til hverandre, og deres formskiftende egenskaper, blir aldri forklart, men en skarp leser kan finne mye mellom linjene. Det virker som «aboene» har en psykisk forbindelse som plukker opp menneskene, og derfor blir påvirket av dem, selv før menneskenes ankomst til Saint Anne, men dette er aldri helt klart. De er også i konflikter med hverandre, og enkelte av stammene er kannibaler.
Den siste fortellingen, «V.R.T.», følger en politioffiser fra de hemmelige tjenestene på Saint Croix som har ansvar for å forhøre en mann fra Saint Anne som er antatt å være spion. Denne mannen er ingen ringere enn dr. Marsch, som tilsynelatende er fra Jorden. Fortellingen består nesten utelukkende av transkripsjoner av intervjuene offiseren og hans kollegaer har gjort av Marsch, samt Marschs egne dagboksnotater, fra både før og etter arrestasjonen. Disse notatene kommer ikke i kronologisk rekkefølge, som kanskje vil gjøre fortellingen litt vanskelig å følge, men det går fint om man følger med. Her får man vite mest om historien til de to koloniene, krigen mellom de frankofone og anglofone kolonistene, og ikke minst hvordan aboene forstås av menneskene i systemet. «V. R.T.» er på en måte en slags konklusjonen av romanen som gjør ting klart, og jeg ønsker ikke å spoile noe viktig, men samtidig er det fortsatt ekstremt mye som er uklart. Wolfe er en forfatter som sjelden gir deg svaret med to streker under.
Denne fortellingen er veldig fascinerende, både ut fra tematikken og hvordan historien fortelles. Plot er det ikke så mye av her, og en må henge godt med for å forstå alt. Likevel er det absolutt verdt det om man har lyst på noe litt mer krevende, som samtidig er evokativt og drømmeaktig. Jeg finner det interessant at akkurat i det jeg har begynt å grave meg inn i arkeologi og antropologi for mitt dypdykk i tankeverdenen til den fransk-amerikanske historikeren Amaury de Riencourt, skulle jeg lese et verk som håndterer noen av de samme temaene, særlig den andre novellen. I fortellingen hevder hovedpersonen at kvinner får avkom fra åndene til trær, en tro som Riencourt hevder eksisterte i mange historiske jeger/sanker-samfunn. Tydeligvis har Wolfe og Riencourt lest de samme kildene, eller Wolfe har lest Riencourt. Jeg må påpeke at en forfatter uten Wolfes kontroll på det engelske språk kunne antakeligvis ikke fått til denne boken. Tre ekstremt forskjellige noveller, skrevet i helt forskjellige litterære stiler, hvor den røde tråden kan være vanskelig å finne, kunne fort vært et vrak av en fortelling. Men i Wolfes hender synger materialet, og den er derfor sterkt anbefalt, som en av de beste bøkene jeg har lest i år. Om du har lyst på noe uten om det vanlige, som ikke er like overveldende som The Book of the New Sun, bør denne virkelig vurderes.
Kommentarer
Legg inn en kommentar