Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg med etiketten kommunisme

43 år siden Leonid Brezjnevs død

  Brezjnev (til høyre) i munter passiar med forsvarsminister Dmitrij Ustinov. Da jeg våknet i dag morges og sjekket telefonen, som jo var årsaken til at jeg våknet, slo det meg at sannelig - ja, så sannelig! Det er jo 10. november idag - selve årsdagen for Leonid Brezjnevs bortgang! Å, som tiden har flydd! Nå er det hele 43 år siden novemberdagen i 1982 da Sovjetsamveldets leder og den sosialistiske verdensbevegelsens ledestjerne (i alle fall som vi ser bort fra kineserne og deres laieier) forlot de levendes verden. Aldri mer skulle mannen som innledet den gerontokratiske fasen i den marxistiske arbeiderstatens historie, hilse sitt folk på Den røde plass! Aldri mer skulle hans lune stemme lyde fra radio- og fjernsynsapparater over hele verden! Aldri mer skulle hans skarpe sinn opplyse det arbeidende folk og utmanøvrere dets fiender (både i lederskapet, i det nasjonale fellesskapet og det internasjonale samfunnet). Aller verst var det selvfølgelig for enken Viktoria. Hun måtte uthol...

Gjenforening og gjenvinning

  I dag er det 35 år siden gjenforeningen av Tyskland. Da hadde tyskernes land i praksis vært delt i 45 år, først som okkupasjonssoner, og siden 1949 som to selvstendige stater, en forbundsrepublikk i vest og en demokratisk republikk i øst. Gjenforeningen innebar i virkeligheten at den østtyske staten opphørte å eksistere og ble innlemmet i forbundsrepublikken.  Det tyske sosialistiske enhetsparti hadde allerede mistet sitt maktmonopol da gjenforeningen fant sted, for ved valget til Folkekammeret i mars 1990 ble kristendemokratene (CDU) den store valgvinneren med 40,8 % av stemmene, etterfulgt av sosialdemokratene (SPD) med 22 %. Det sosialistiske enhetspartiet, under sitt nye navn Partiet for demokratisk sosialisme, fikk bare 16,5 % av stemmene. Valgresultatet var selvfølgelig ingen overraskelse, for  demonstrasjonene høsten 1989 viste med all tydelighet hva østtyskerne mente om det sosialistiske styresettet de hadde levd under siden 1940-årene. Under demonstrasjonene...

42 år siden Leonid Brezjnevs død

  Om De kaster et blikk på kalenderen, vil De kanskje oppdage at det er 10. november. «10. november,» sier De kanskje til dem selv. «Er det ikke noe spesielt med denne datoen, noe som har å gjøre med politikk, fellesskap, utjevningspolitikk, arbeiderklassen, frigjøring - ja, våger jeg si sosialisme?» De har helt rett. Idag er det nøyaktig 42 år siden Leonid Brezjnev døde. Brezjnev begynte sin politiske løpebane tidlig i livet. Han var bare tenåring da han trådte inn i den marxistiske verdensbevegelsen, først i Komsomol, det russiske kommunistpartiets ungdomsorganisasjon, og fra 1929 i selve partiet. Men vi skal ikke dvele ved Brezjnevs mangslungne politiske karriere. I 1964 deltok han i et kupp som fratok Nikita Khrusjtsjov posisjonen som kommunistpartiets leder og gjorde Brezjnev til partiets generalsekretær og dermed leder for hele det sovjet-russiske imperiet, som på dette tidspunktet også omfattet av en rekke lydriker i Sentral- og Øst-Europa. Han forble Sovjetunionens leder fr...

Maksim Gorkij - den sosialistiske realismens far

  Avel Jenukidze, Josef Stalin og Maksim Gorkij (1931) Vi skriver 18. juni og noterer oss at det er hele 88 år siden Maksim Gorkij forlot de levendes verden. For den sosialistiske realismen, den foretrukne litteraturen til det sosialistiske regimet som vendte opp ned på det russiske samfunnet og slavebandt befokningen gjennom det meste av det 20. århundre, var Gorkij forbildet og gullstandarden. Han pleide omgang med Lenin og Stalin, og gjorde det han kunne for å bidra til å bygge sosialismen og overbevise den russiske folk om den dialektiske materialismens fortreffelighet og revolusjonens nødvendighet.  Selv har jeg ikke lest mye av ham, bare romanen  «Moren» fra 1906 og skuespillet «Nattherberget», fra 1902, om jeg husker rett. Det begynner å bli en del år siden jeg leste dem, men jeg synes å minnes at de ikke gjorde særlig inntrykk som litteratur. Som uttrykk for et tankesett er de imidlertid svært interessante. Ikke all litteratur henter sin verdi i estetikken.  ...

Et kupp, en tale og en militærallianses oppløsning

  Idag markerer Würmstuggu intet mindre enn tre viktige hendelser i sosialismens etterkrigshistorie. Det er nemlig 76 år siden kommunistpariet under Klement Gottwalds ledelse og med sosialdemokratenes hjelp gjennomførte et kupp i Tsjekkoslovakia. Dette var det siste europeiske landet som falt under sosialismens åk. Tsjekkoslovakia forble et lydig medlem i den sosialistiske leir frem til den demokratiske revolusjonen i 1990.  Vi skur tiden frem åtte år og beveger oss østover, til Moskva den kommunistiske verdensbevegelses bankende hjerte. 25 februar var nemlig siste dag av det sovjetiske kimmunistpartis 20. partikongress. Denne dagen holdt Nikita Khrusjtsjov sin berømmelige « hemmelige tale », der han tok et begrenset oppgjør Stalin og Stalin-periodens eksesser. Dette var en tale som varslet en ny politisk kurs og førte til en del utskiftninger i den politiske ledelsen i de sosialistiske landene i Europa.  Atter skrur vi tiden frem, denne gang helt til 1991 og vender snute...

Kliment Vorosjilov

  Hvem vet hva folkekomissær Vorosjilov har sagt som vekker slik munterhet blant soldatene på maleriet til Vasilij Svarog? Vi mistenker at det er en frekk historie med seksuelle undertoner. Eller kanskje en skarp kommentar som understreker det bakstreverske borgerskapets utdaterte holdninger og blindhet for verdensrevolusjonens uunngåelighet?  Idag markerer Würmstuggu at det er 143 år siden Kliment Vorosjilov ble født. Vorosjilov ble født i Lukhansk i Ukraina i 1881 og hadde en fattigslig oppvekst med minimal utdannelse. Som fabrikkarbeider kom han i tenårene inn i den marxistiske arbeiderbevegelsen, og han gikk inn i det Russiske sosialdemokratiske parti rundt århundreskiftet. Som aktivist i bolsjevikfraksjonen knyttet han bånd til flere av de revolusjonære skikkelsene som skulle komme til å prege Russlands politiske liv etter revolusjonen i 1917, deriblant georgieren Josef Dzjugasjvili, senere kjent som Stalin. Under den russiske borgerkrigen begynte Vorosjilovs militære kar...

100 år siden Lenins død

  I dag, 21. januar 2024, er det 100 år siden Vladimir Lenin døde. Lenin het opprinnelig Vladimir Iljitsj Uljanov og ble født i Simbirsk i Volga-regionen i 1870. Han ble tidlig radikalisert, noe som må sees i sammenheng med henrettelsen av broren Aleksandr for terrorvirksomhet i 1887. Som student ble unge Uljanov en overbevist marxist, og resten av livet hans bestod av kamp for å gjenskape verden og menneskeheten i henhold til Karl Marx ideer, slik han forstod dem.  Gjennom sin virksomhet som skribent og teoretiker, først i hjemlandet, og senere i Europa, skaffet han seg tallrike kampfeller i den marxistiske undergrunnen i Russland. Hans forståelse av marxismen aksentuerte det revolusjonære aspektet, og selv om Russland hverken hadde noen velutviklet kapitalisme eller arbeiderklasse å snakke om, mente han at det ikke var noen hindring for at en proletarisk revolusjon kunne finne sted der. Ideen var at Russland var imperialismens svakeste ledd, og i og med at imperialismen var...

Luke 25: Elena Ceaușescu

  Bak enhver stor mann står en kvinne, sies det, og i år er det nettopp det fagre kjønn som har står i sentrum i Julestuggu, Würmstuggus årvisse julekalender. Nærmere bestemt har det handlet om diktatorenes kvinner, for selv den sterkeste mann trenger en kvinne å støtte seg på. Hver dag frem mot jul har vi åpnet vi en luke som vi håper har opplyst, underholdt og bidratt til julestemningen i de tusen hjem. Nå er julen her, så dette er siste luke. Sannsynligvis blir det ny julekalender i 2024. Elena Ceauseșcu Opprinnelig navn: Elena  Petrescu. Født: 7. januar 1916. Yrke: Tekstilarbeider, laboratorieassistent, politiker. Kjente slektninger: Nicolae Ceaușescu (ektemann), Valentin (sønn), Nicu (sønn) og Zoia (datter). Gruppetilhørighet: Det rumenske kommunistparti. Erkefiende: Det rumenske folk. Død: 25. desember 1989 25. desember 1989 ble Elena Ceaușescu skutt sammen med sin ektemann Nicolae etter en summarisk rettssak der de to ble kjent skyldig i diverse forbrytelser mot de...

Luke 23: Madame Mao

  Bak enhver stor mann står en kvinne, sies det, og i år er det nettopp det fagre kjønn som står i sentrum i Julestuggu, Würmstuggus årvisse julekalender. Nærmere bestemt handler det om diktatorenes kvinner, for selv den sterkeste mann trenger en kvinne å støtte seg på. Hver dag frem mot jul åpner vi en luke som vi håper vil opplyse, underholde og bidra til den tiltagende julestemningen i de tusen hjem. Navn: Jiang Qing Opprinnelig navn: Li Shumeng Andre kjente aliaser: Madame Mao, Lan Ping, Li Yunhe, Li Runqing. Født: 1914 i Zhucheng, Kina. Hårfarve: Sort. Øyenfarve: Brun. Kjønnsidentitet: Ciskjønnet (formodentlig). Seksuell legning: Heteroseksuell Yrke: Skuespillerinne, byråkrat, politiker, konspiratør. Kjente slektninger: Mao Zedong (ektemann), Li Na (datter) Gruppetilhørighet: Kinas kommunistparti, Firerbanden. Allierte: Mao Zedong, Zhang Chugqiao, Wao Wenyuan, Wang Hongwen. Erkefiende: Deng Xiaoping, Zhou Enlai. Styrkenivå: Normalt. Spesielle egenskaper: Intelligent, u...

Luke 21: Lotte Ulbricht

  Lotte (sittende) på fabrikkbesøk (1960). Bak enhver stor mann står en kvinne, sies det, og i år er det nettopp det fagre kjønn som står i sentrum i Julestuggu, Würmstuggus årvisse julekalender. Nærmere bestemt handler det om diktatorenes kvinner, for selv den sterkeste mann trenger en kvinne å støtte seg på. Hver dag frem mot jul åpner vi en luke som vi håper vil opplyse, underholde og bidra til den tiltagende julestemningen i de tusen hjem.  Lotte Ulbricht (født Charlotte Kühn) kom til verden i Berlin i Det annet tyske keisserrike i 1903. Hun var en ekspert i å jonglere sosialistiske bevegelser og tyske kommunistiske partier som om det var et politisk sirkus. Etter å ha emigrert til Moskva, der kulden var sterkere enn hennes mot til å takle stalinistiske utfordringer, ble hun til slutt den ufrivillige hovedattraksjonen i Øst-Tysklands politiske teater. Assistert av sin livsregissør, Walter Ulbricht - som hun tilfeldigvis giftet seg med i 1953 - ble Lotte en stjerne i Tyskla...

Luke 18: Nexhmije Hoxha

  Nexhmije og Enver Hoxha. Bak enhver stor mann står en kvinne, sies det, og i år er det nettopp det fagre kjønn som står i sentrum i Julestuggu, Würmstuggus årvisse julekalender. Nærmere bestemt handler det om diktatorenes kvinner, for selv den sterkeste mann trenger en kvinne å støtte seg på. Hver dag frem mot jul åpner vi en luke som vi håper vil opplyse, underholde og bidra til den tiltagende julestemningen i de tusen hjem.  La oss ta turen til Albania, landet Mao Zedong kalte sosialismens fyrtårn i Europa. Vi skal stifte bekjentskap med en av diktatorfruene som faktisk hadde politisk makt. Nexhmije Xhuglini ble født i 1921 i den delen av det daværende Jugoslavia (eller snarere Kongeriket av serbere, kroater og slovenere ) som idag heter Nord-Makedonia. Senere flyttet familien til Albania. Frk. Xhuglini tok lærerutdannelse i Tirana da krigen kom til Albania. Da det albanske kommunistpartiet ble grunnlagt høsten 1941, var Nexhmije et av de første medlemmene. Hun gikk også ...

Luke 6: Khieu Ponnary

  Bak enhver stor mann står en kvinne sies det, og i år er det nettopp  det fagre kjønn som står i sentrum i Julestuggu, Würmstuggus årvisse julekalender. Nærmere bestemt handler det om diktatorenes kvinner, for selv den sterkeste mann trenger en kvinne å støtte seg på. Hver dag frem mot jul åpner vi en luke som vi håper vil opplyse, underholde og bidra til den tiltagende julestemningen i de tusen hjem.  Khieu Ponnary ble født i 1920 i Provinsen Battambang nordvest i Kambodsja, som da var en fransk koloni. Hun kom fra en fin familie og fikk en god utdannelse, først i Phnom Penh og siden i Paris. Etter utdannelsen arbeidet hun som lærer. I 1956 giftet hun seg med Saloth Sar, lærer og en av lederskikkelsene i det kambodsjanske kommunistpartiet, senere kjent som Pol Pot, eller «Bror nr. 1». (Fem år tidligere hadde søsteren Khieu Thirith giftet seg med «Bror nr. 3» Ieng Sary.) Det unge lærerparet engasjerte sg også i politikken. Khieu Ponnary deltok i den kambodsjanske marxi...

Luke 4: Margot Honecker

  Fru Honecker, 1988 Bak enhver stor mann står en kvinne sies det, og i år er det nettopp  det fagre kjønn som står i sentrum i Julestuggu, Würmstuggus årvisse julekalender. Nærmere bestemt handler det om diktatorenes kvinner, for selv den sterkeste mann trenger en kvinne å støtte seg på. Hver dag frem mot jul åpner vi en luke som vi håper vil opplyse, underholde og bidra til den tiltagende julestemningen i de tusen hjem.  Da Margot Honecker døde i 2016, var det få tyskere som sørget. Erich Honeckers enke hadde da levd i eksil i Chile i 24 år, men kunne se tilbake på en lang karriere i den tyske sosialismens tjeneste. Fra 1962 til 1989 var hun utdanningsminister i DDR, og berørte dermed direkte flere generasjoner unge tyskere. De gjengjeldte hennes innsats med forakt snarere enn takknemlighet.  Hun ble født i 1927 og vokste opp i en familie med tilknytning til KPD, det tyske kommunistpartiet i mellomkrigstiden, og fikk kjenne det nasjonalsosislistiske regimets undert...

Luke 1: Nadezjda Krupskaja

  Bak enhver stor mann står en kvinne sies det, og i år er det nettopp  det fagre kjønn som står i sentrum i Julestuggu , Würmstuggus årvisse julekalender. Nærmere bestemt handler det om diktatorenes kvinner, for selv den sterkeste mann trenger en kvinne å støtte seg på. Hver dag frem mot jul åpner vi en luke som vi håper vil opplyse, underholde og bidra til den tiltagende julestemningen i de tusen hjem.  Nadezjda Krupskaja (1869-1939) var Vladimir Lenins hustru gjennom flere tiår og en både høyt skattet og sterkt mislikt aktivist og politiker i den russiske marxistbevegelsen i de første tre tiår av forrige århundre. Her er noen utrolige fakta om Lenins hustru: Visste du at Nadezjda Krupskaja var en av de mektigste kvinnene i den russiske marxistbevegelsen fra århundreskiftet og frem til 1930-årene? Visste du at Nadezjda Krupskaja møtte Vladimir Lenin i en marxistisk diskusjonsgruppe i allerede i 1894? Det var hele fire år før Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpart...

Lazar Kaganovitsj 130 år

  Idag ville Lazar Kaganovitsj fylt 130 år om han fortsatt hadde vært i live. Noen vil kanskje si at det er umulig for den menneskelige organisme å nå en slik alder, men hvem vet hva som vil være mulig om noen år med vår tids medisinske fremskritt? Vi synes også det er verdt å nevne at Kaganovitsj bare var fire måneder unna sin 98. fødselsdag da han sovnet inn sommeren 1991, så man kan trygt si at han rakk å bli godt kjent med alderdommens gleder før han forlot den dialektisk-materielle verden. Kaganovitsj, som ble født inn i en jødisk familie fra Ukraina i 1893, husket best som en av den russiske sosialismens arkitekter i 1930- 40- og 50-årene. Som en sentral aktør i Josef Stalins innerste krets hadde han en finger med i spillet i mange av regimets triumfer mot sosialismens fiender, enten det gjaldt ukrainske bønder, partifiendtlige krefter i og utenfor kommunistpartiet, spioner, infiltratører, fremmede makter, etniske minoriteter, ideologiske heretikere, provokatører eller tilfel...

Kunststuggu: Isaak Brodskij (2)

  Isaak Brodskij, «Lenin ved Putilov-fabrikken i mai 1917», 1929 Det er ikke lenge siden sist vi skrev om Isaak Brodskij i denne spalten. Den gang så vi på hans maleri av Lenin ved Kominterns andre verdenskongress. Denne gangen ser vi på et bilde Brodskij malte fem år senere, i 1929. Bildet har et lignende motiv, Lenin taler til en folkemengde, men denne gangen er det ikke en statsmann og diktator som taler, men en sosialistisk agitator og oppvigler, og tilhørerne er ikke marxistisk skolerte aktivister og konspiratører, men vanlige arbeidere. Den avbildede scenen finner sted i mai 1917. Den russiske revolusjonen er i gang, men den er fremdeles i sin pre-bolsjevikiske fase. Russland er på denne tiden styrt av en provisorisk regjering ledet av fyrst Lvov, men kampen om makten i det veldige riket, som fremdeles er i krig med Sentralmaktene, er slett ikke avblåst. Lenin er utrettelig i sin kamp for proletariatets diktatur i denne sårbare tid for det russiske riket, og bevæpnet med mar...

Kunststuggu: Isaak Brodskij

  Isaak Brodskij, «Lenins tale ved Kominterns 2. verdenskongress», 1924 Isaak Brodskij ble født i den delen av Det russiske keiserriket som idag tilhører Ukraina i 1884 (eller 1883 om du vil, for russerne holdt seg fremdeles med den julianske kalenderen på den tiden, noe de ville fortsette med i ytterligere 34 år), altså under Aleksander IIIs regjeringstid. Som man kan ane av navnet, var han av jødisk herkomst, men det var ikke jødedom som skulle komme til å prege hans kunstnergjerning, det var sosialisme. Brodskijs realistiske fremstillinger av ulike hendelser under bolsjevikrevolusjonen vant stor anerkjennelse i kommunistpartiet og blant ideologisk rettroende kunstnere, og ble en viktig del av fundamentet for det som skulle bli sovjetregimets ofisielle stilretning innen billedkunsten (og all annen kunst), den sosialistiske realismen .  Bildet ovenfor ble malt i 1924 og viser en scene fra Kominterns andre verdenskongress. Kongressen fant sted i Petrograd sommeren 1920, midt u...

Kunststuggu: Mitrofan Grekov

  Mitrofan Grekov, «Stalin, Voroshilov og Sjtsjadenko i skyttergravene ved Tsaritsyn», 1933-34 Mitrofan Grekov (1882-1934) var en russisk maler som er særlig kjent for sine motiver fra den russiske borgerkrigen, der han selv kjempet på de rødes side. I dette maleriet har han plassert (fra venstre) Kliment Vorosjilov (med kikkert), Josef Stalin og Jefim Sjtsjadenko (barhodet) sammen med noen soldater i en skyttergrav. I 1918-1920 foregikk det harde kamper ved Tsaritsyn mellom bolsjevikene og de hvite.  Maleriet, har klare elementer av propaganda, men det er en kjensgjerning at disse tre herremenn deltok i forsvaret av den sydrussiske byen, som siden fikk navnet Stalingrad og deretter, sitt nåværende navn Volgograd. Maleriet ble ferdigstilt mens det sovjetiske kommunistpartiet holdt sin beryktede 17. kongress, der Stalin befestet sin posisjon som enehersker i partiet og landet, og brorparten av delegatene senere ble drept av Stalins terrorapparat.  Grekov døde i Odessa i no...

Leningrads yndling

  I dag er det 137 år sidan Sergej Kirov vart fødd. Sjølv om han hadde ein rikhaldig karriere som yrkesrevolusjonær og politikar, med leiarskapet for Leningrad-avdelinga til kommunistpartiet gjennom nesten ni år som høgdepunkt, vert han i dag mest hugsa for din død. 1. desember 1934 vart Kirov nemlig skoten og drept av Leonid Nikolajev i Smolnyj-instituttet, der Leningrad-partiet hadde kontora sine. Det vert sagt at det var Kirovs personlege ven og nære allierte Josef Stalin som gav ordre til drapet, kan hende av di han såg på den populære og hardtarbeidande Kirov som ein mogleg rival i toppleiinga i kommunistpartiet. Men det finst inga prov. I alle tilfelle vart drapet på Kirov eit påskot for å starte utrenskingane i partiet som etter kvart utarta til det blodbadet me kallar den store terroren, då Stalin sørga for å ta livet av alle som kunne tenkast å utgjere eit trugsmål for posisjonen hans som leiar Sovjetunionens og den kommunistiske verdsleiinga.  Biletet ovanfor er mål...

Stalin - Roosevelt-sjokket!

  BOKANMELDELSE AV HÅKON D. MYHRE Sean McMeekin Stalin’s War: A New History of World War II Basic Books, 2021 Tirsdag publiserte Würmstuggu en anmeldelse av Nicolson Bakers bok Human Smoke . Herunder følger en anmeldelse enda en bok om andre verdenkrig, nemlig Stalin’s War av Sean McMerking fra 2021.  Sammenlignet med Human Smoke er dette en veldig annerledes bok, skrevet mer som en klassisk historie om andre verdenskrig. Den inneholder en stor mengde detaljer, men er også velskrevet, med et sterkt narrativt driv. Dette er, som tittelen indikerer, en fortelling om krigen med Stalin som den viktigste aktøren. Argumentet for dette er at Stalin var med i krigen som en proaktiv og aggressiv aktør helt fra starten av, både i Asia og Europa og i selve avslutningen med Operasjon «August Storm» i Kina og Korea, at hans handlinger og machinasjoner drev retningen av krigens utvikling i mange tilfeller, så alle andre aktører måtte på forskjellige tidspunkter tilpasse seg disse, og at ...