Kunststuggu: Isaak Brodskij (2)

Isaak Brodskij, «Lenin ved Putilov-fabrikken i mai 1917», 1929

Det er ikke lenge siden sist vi skrev om Isaak Brodskij i denne spalten. Den gang så vi på hans maleri av Lenin ved Kominterns andre verdenskongress. Denne gangen ser vi på et bilde Brodskij malte fem år senere, i 1929.

Bildet har et lignende motiv, Lenin taler til en folkemengde, men denne gangen er det ikke en statsmann og diktator som taler, men en sosialistisk agitator og oppvigler, og tilhørerne er ikke marxistisk skolerte aktivister og konspiratører, men vanlige arbeidere. Den avbildede scenen finner sted i mai 1917. Den russiske revolusjonen er i gang, men den er fremdeles i sin pre-bolsjevikiske fase. Russland er på denne tiden styrt av en provisorisk regjering ledet av fyrst Lvov, men kampen om makten i det veldige riket, som fremdeles er i krig med Sentralmaktene, er slett ikke avblåst. Lenin er utrettelig i sin kamp for proletariatets diktatur i denne sårbare tid for det russiske riket, og bevæpnet med marxistisk visdom og dialektisk innsikt, har han her funnet veien til Putilov-fabrikken i Petrograd for overbevise arbeiderne om nødvendigheten av å intensivere klassekampen og gripe makten i landet. Hva Lenin snakker om, kan du lese her.

Det er et maleri av store dimensjoner, 5,55 meter bredt og 2,8 meter høyt. Det er utført i sosialistisk realistisk stil, med imponerende detaljrikdom. Lenin er en førerskikkelse plassert på et podium midt i en sydende folkemengde. Vi aner at han finner gehør for sitt budskap. Dette er kunst som skal oppdra det nye sovjetmennesket og hjelpe det å tilpasse seg den revolusjonære tidsalder.

«Lenin ved Putilov-fabrikken i mai 1917» ble malt 12 år etter scenen det fremstiller. På det tidspunktet har Lenin vært død i fem år, og Russland og det allmektige kommunistpartiet har fått en ny og enda mer brutal fører. Landet er nå i startgropen for en ny revolusjon der femårsplaner, folkemord og stadige utrenskninger vil kreve millioner av dødsofre i løpet av få år.

Maleriet eies av Det statlige historiske museet i Moskva.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet: «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Les mer

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen? Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Les mer

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen