Gå til hovedinnhold

Motestuggu: Dagens outfit

 



Jeg er nok ikke den eneste som, etter å ha stått opp og rengjort kroppen, begynte å tenke over hva jeg skulle ha på av klær idag. For enkelte kan dette være en svimlende tanke, for man har jo stor frihet når det gjelder valg av antrekkk, særlig når det er søndag, en dag mange, inkludert meg selv, ikke trenger å tilbringe på en arbeidsplass som gjerne har visse forventninger til hva en kler seg i. Denne friheten kan være vanskelig å håndtere, men når alternativet er å være naken, er det likevel et valg de fleste klarer å ta.


Men fullstendig fritt står man selvsagt ikke. En faktor som særlig begrenser valgmulighetene når det gjelder bekledning, er beholdningen av klær man besitter. Det er også naturlig å ta hensyn til værforholdene, i alle fall om man skal oppholde seg utendørs. Disse overveielsene, samt andre forhold som vedrører bl.a. estetikk, komfort og hygiene, ligger til grunn for det antrekket jeg valgte i dag.


På overkroppen har jeg en hvit t-skjorte og, utenpå den, en rød skjorte som jeg har brettet opp på ermene. På underkroppen har jeg en grå underbukse, sorte sokker og sorte chinos. På min spasertur ute tidligere i dag suplerte jeg dette basisantrekket med en lett, sort jakke, sorte joggesko og en sort skyggelue. Alt unntatt sko, jakke og lue er av bomull, og alt utenom sko, lue og underbukse er kjøpt hos en av landets ledende herrekonfeksjonskjeder. Beltet, som består av et stoff jeg formoder er syntetisk, er innkjøpt hos en kleskjede som henvender seg til et mer ungdommelig publikum. Sannsynligvis er de fleste plaggene produsert i lavkostland i Asia.


Det er mange hensyn å ta om man skal kle seg adekvat, men jeg har på følelsen at jeg har valgt rett i klesveien i denne første dagen i oktober, eller würmtober, som vi i Würmstuggu-redaksjonen ynder å kalle denne andre høstmåneden.



Foto: Fahad Faisal/Wikimedia Commons

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da