Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra september, 2021

Dagbok ultimo september

  Det er mandag igjen, og Norge er tilbake til en slags pre-pandemisk normal igjen. Jeg har vært på arbeidet idag og tjent penger, slik at jeg kan tilegne meg det jeg trenger for å opprettholde en anstendig levestandard, samt akkumulere det som blir til overs. Jeg har allerede utført én økonomisk transaksjon idag, i forbindelse med innkjøp av dagens lunch, og det blir neppe den eneste. For det ville overraske meg meget om jeg ikke har behov for å gå til anskaffelse av flere varer før dagen er omme.  For to dager siden var jeg i hovedstaden og overvar en konsert med rockebandet Superlynx . Det ble også en del verbal utveksling av informasjon med ulike bekjentskaper samt inntak av rusdrikk. Både musikken og de mer sosiale sidene ved denne «utflukten» gav i alle fall meg en følelse av tilfredshet som jeg nå kan tenke tilbake på med glede. (Det ble til og med gjort en avtale om fremtidig stoff på denne «bloggen». Følg med!) De euforiske tilstandene nettavisene rapporterte om, så jeg imidle

Intime betroelser om lyrikk, hardrock og samfunnets forfall

  Vi har mottatt et postkort vi har funnet det opportunt å gjengi i sin helhet. Kjære Würmstuggu, Hva tror dere om forfallstendensene i de vestlige samfunn de siste tyve årene? Hilsen «Opprørt melankoliker» Stokmarknes Redaktør Dalberg svarer:  Joda, vi lever kanskje i en tid som preges av forfall og oppløsning. Ikke bare av den allmenne moral og sivilisasjonens lange tråder, men også av selvstendig tenkning og intellektuelle og moralske posisjoner som ikke stemmer overens med de til enhver tid rådende oppfatninger. Men vi trenger ikke gjøre oss selv til lydige roboter som stilltiende aksepterer de sannhetene som blir pådyttet oss. Det er fortsatt lov å utfordre seg selv, selv om muligheten til å la seg utfordre fort kan bli betydelig (eller i alle fall betydelig fortere enn noen kunne tenke seg for et par tiår siden) innskrenket. Selv har jeg den siste tiden forsøkt å utfordre meg selv ved å lese bøker av den mest uinteressante typen jeg kan tenke meg - moderne norsk lyrikk. Jeg har j

Petter Vennerød in memoriam

  FILMESSAY AV KAY OLSSEN Med Petter Vennerød s bortgang nå søndag lukkes et eiendommelig kapitel i norsk kulturhistorie. Han jobbet mesteparten av livet i filmbransjen, selv om han opprinnelig utdannet seg innen økonomi i likhet med sin bror Christian, mest kjent for sitt virke som redaktør i tidsskriftene Gateavisa og Dine Penger. Begge var sønner av Øyvind Vennerød , en filmregissør mest kjent for «Støv på hjernen» og den nå legendariske kalkunen «Himmel og helvete» , filmen der Lillebjørn Nilsen etter å ha røkt en joint ender opp som tung narkoman og prostituerer ut sin kjæreste for å finansiere misbruket.  Eplet falt tydeligvis ikke langt fra stammen, og unge Vennerød starter sin filmkarriere med å jobbe som assistent. Tilslutt møter han på regissøren Svend Wam som allerede har debutert med filmen «Fem døgn i august» , og de setter i gang med «Lasse og Geir» en av norgeshistoriens største kultklassikere. Filmen om de to drabantby-pøblene som rølper rundt og er i stadig konflik

Prinsesse Märtha Louise 50 år

  Würmstuggu-redaksjonen har selvfølgelig fått med seg at vår flotte prinsesse Märtha Louise fyller 50 år idag. Ja, hun er faktisk et halvt hundrede år, men det er lett å la seg lure av hennes friske, ungdommelige fremtoning og moderne livsstil. Vi var mange som gråt våre gledestårer da hun giftet seg med sin kjære Ari Behn. Og vi gråt atter, men da av sorg, da prinsessen og forfatteren gikk fra hverandre. Og atter falt våre tårer da deres liv ble permanent adskilt av døden. Märtha Louise er ikke bare et høyt skattet medlem av familien til det norske statsoverhodet, hun er også en kvinne som gjerne deler av sin kunnskap om de okkulte krefters makt over våre liv. De dulgte ånder som kontrollerer virkeligheten, har en kyndig iakttager i vår prinsesse, og det sies at hun mer enn gjerne kommuniserer med disse når situasjonen byr seg. Vi våger å tro, i alle fall håpe, at den amerikanske trollmannen som eier hennes hjertes gunst, vet å geleide henne med fast hånd gjennom den skjulte virkel

- Jeg tar sterk avstand fra meg selv

  Endelig har vi fått tak i redaksjonssekretær  Håkon Myhre . Han var som kjent «opptatt» da vi gjorde vår forrige spørsmålsrunde . Nå er han imidlertid klar til å svare på lesernes spørsmål. Vi minner om at leserne kan sende spørsmål til redaksjonen pr. postkort, brev, kommentarfelt eller e-post. Neste spørsmålsrunde kommer når tiden er moden. Takk til Ropstad_KE, Hotmilf74, A_Heger, ZigZenith, Z_Lyyk, M-Abdi, PiamariaR og SensualSanta for de interessante spørsmålene. De er kjent for Deres føljetonger, Myhre. Hvilken føljetong er De mest fornøyd med? Jeg var nok mest fornøyd med Boghossian-affæren , da disse tekstene stort sett dreide seg om hvor dumme de som er uenig med meg faktisk er. Jeg tar derfor selvsagt avstand fra den nå.  Dalberg skriver fra tid til annen om hardrock, men De skriver aldri om dette temaet. Interesserer De Dem ikke for temaet? Personlig setter jeg veldig pris på hardrock, selv om hr. Dalberg og jeg har hatt noen uenigheter om enkelte artister. Jeg har likeve

Tex er tilbake!

  Tex Willer nr. 684 «Voodoo» av Pasquale Ruju og Bruno Ramella Egmont, 2021 Vi var ikke særlig fornøyd med forrige nummer av Tex , var vi vel? Men nå er ringreven Pasquale Ruju tilbake med en ny historie, og da vet den erfarne leser at man kan forvente solid underholdning, og det er akkurat det han leverer her.  Denne historien utspiller seg i en liten by i Louisiana, der byens mektigste menn har inngått en sammensvergelse for å sikre seg penger og makt. Og de er villig til å gå over lik for å få det som de vil. Enter: voodoo-revolvermannen og leiemorderen Carrillo. Visuelt sett ikke ulik Guns’n’Roses-gitarist Slash, men med hodeskaller på flosshatten, voodoo-smykker rundt halsen og revolver i stedet for gitar. Carillo konfronterer sine ofre og hevner seg på sine fiender med skytevåpnene til dem han har drept. Og med seg har han alltid to ulende, mannevonde hunder. Også er han tilsynelatende udødelig! Visuelt slående og ganske badass. Og hans eneste likemann med skyteren er trolig T

En ode til tiårsjubilanten

Vi har mottatt et leserbrev fra en poesiklubb som på typisk sørlandsk vis har skrevet en ode til oss i forbindelse med vårt tiårsjubileum. Vi bringer brevet i noe forkortet form.  Kjære Würmstuggu, Vi er en Poesi Club som har for vane å møtes for å resitere dikt for hverandre annenhver fredag. Av og til leser vi også utvalgte tekster fra Würmstuggu. Det er kommet oss for øret at deres «blogg» fyller ti år i disse dager. Derfor har vi i fellesskap komponert en ode til Würmstuggu. Vi håper dere liker det vi har skrevet. ODE TIL WÜRMSTUGGU Hvad skuer jeg der fremme mellem Egetrærne? Selv Nattemørket kan ej skjule denne Form Der ligesom vokser op af Skogens bløde Bund, Som reist i uhørt Trods mod Tiden og Naturen. Slig mindes jeg idag hvad Würmstuggu har været Igjennem dette sidste, udskiælte Decennium - En højreist Fallos midt i Blogosfærens Mørke En Eros’ skarpe pil der gjennemtrenger Hjertet Og fyller det med Lys og lidderlige Lyster. For dette er det Stof der Würmstug

Würmstuggu ti år!

Idag er det nøyaktig ti år siden Würmstuggu publiserte sitt første innlegg. Ja, kjære leser, det hele begynte 15. september 2011. Siden da har det blitt 556 innlegg, noe som ikke er så aller verst med tanke på at bloggen de første syv årene var et enmannsprosjekt. Redaksjonen har som kjent est ut de siste tre årene og teller nå hele to personer, med enkelte andre mer sporadiske bidragsytere. Innleggene har vært av ymse art. Bokomtaler, dikt, kommentarstoff, plateanmeldelser og musikkstoff, artikler om historie og politikk, brev fra leserne (eller «brev fra leserne», som onde tunger vil hevde), kunststoff, tegneserieanmeldelser, spørsmålsrunder, filmanmeldelser, øltester og mye, mye mer. Enkelte vil kanskje si at det er noe humorstoff også, men det benekter vi kategorisk.  Jeg - og det er altså redaktør Dalberg som taler her - har skrevet det aller meste av stoffet, men de siste tre årene har jeg hatt den kunnskapsrike og svært produktive Håkon D. Myhre med meg. Etter hans inntog i reda

Lyrikksjokket

  Vi fortsetter vår lesning av nyere norsk lyrikk. Faste lesere vil huske at jeg i det siste har tatt for meg bøker av Jan Jakob Tønseth ( her og her ) og Hans Petter Blad ( her  og her ) de siste ukene. Og tidligere i sommer skrev jeg om Jon Fosse og Dan Andersen . Nå er turen kommet til to unge poeter jeg ikke har noe forhold til fra før, i alle fall ikke som poeter, men som nylig har gitt ut bøker, og dermed bidratt til at de offentlige bibliotekene har kunnet fylle sine dikthyller med nytt materiale. Vi kan begynne med Casper André Lugg . Sted for løpende hjerte er visst Luggs syvende bok. Det er en samling med fem distinkte deler. Den første, «Dike», består av korte dikt med som skildrer et maritimt landskap fylt med bevegelse og lyd, der et vagt, kjønnsløst lyrisk jeg gjør greiene sine, altså observerer og gjør seg noen minimalistiske tanker. Ganske uinteressant, spør du meg, men vent: ALLE DIKTENE ER SKREVET MED VERSALER, og ikke nok med det, alle linjene er like lange, sli

20 år siden siden 11. september

  Idag er det 20 år siden det spektakulære terrorangrepet på Amerika som tok livet av 3000 mennesker og skadet 25000. 19 islamister med bånd til Al Qaida kapret denne morgenen fire fly i den hensikt å bruke dem som våpen i den islamistiske verdensbevegelsens kamp mot Vesten, for global sharia og for gjenopprettelsen av kalifatet.  For de som er gamle nok til å huske angrepet, som ble direktesendt på TV over hele verden, skal det godt gjøres å glemme hvor man var og hva man gjorde da tvillingtårnene i New York falt. Angrepet synliggjorde Vestens sårbarhet for  totalitære ideologier og ble en påminnelse om at vestlige verdier som liberalisme, sekularisme og demokrati ikke er universelt elsket, selv ikke i vestlige land, og at det derfor er nødvendig å hegne om disse verdiene. Da er det selvfølgelig nødvendig først å erkjenne at disse verdiene faktisk eksisterer og at de står i motsetning til andre verdier som også har stor oppslutning. Det er det dessverre mange som ikke har erkjent. Des

Spørsmålsrunde foran tiårsjubileet

  Ettersom Würmstuggu om få dager feirer sitt tiårsjubileum, synes vi det er på tide med en ny spørsmålsrunde. Vi har fått en mengde spørsmål på e-post og postkort i det siste. De blir besvart nedenfor. Ettersom redaksjonssekretær Myhre angivelig «ikke har tid», trolig fordi han er opptatt med kvinner, vin og/eller sang, blir det redaktør Dalbergs lodd å besvare spørsmålene denne gangen. Takk til anders_h56 , Chillepia , Kristoffer Danielsen , PorngrindCMyrland , Killzone555 , Zig Zenith, O-Elpeleg, Ali-Bonecrusher, Ruth-hauge og E.O.Saether for de interessante spørsmålene. Hva er ditt villeste Würmstuggu-minne? Det er nok da vi mottok et brev fra en nordnorsk naturistforening. Hvilken føljetong er De mest fornøyd med? Det må nok være dramaet Nakensymjing om hausten: Demiurgiske samtalar under morgonsola , som gikk sin seiersgang på internettet i 2019. Jeg synes også livelesningene av Is-slottet og Rio Grande ble ganske bra. Og Myhres serie om det politiske landskapet er utmerket.