Gå til hovedinnhold

Dikt fra dødens forværelse

 


Jan Jakob Tønseth

Andre morgener

Cappelen Damm, 2019


Nå har jeg lest Jan Jakob Tønseths siste diktsamling «Andre morgener». Og med «siste» mener jeg siste i absolutt forstand - Tønseth rakk å dø før boken ble utgitt. Han døde av kreft høsten 2018, mens boken utkom i 2019. 


Tematisk sett er dette en fortsettelse av den foregående utgivelsen Muntre dødsdikt (som jeg har omtalt her), for også her handler det meste om sykdom, død, tro og tvil. Likevel er ikke dette en påfallende dyster diktsamling, selv om tonen er gjennomgående mørkere enn i den forrige samlingen. Tønseth drikker fortsatt sin vin, leser sin Paulus og lengter mot sitt elskede Fagervann, men cellegiften, det kroppslige forfallet og dødsangsten spiller en mer fremtredende rolle enn i Muntre dødsdikt, og det er jo ikke det minste rart. 


Men kunsten og litteraturen er fortsatt et lys i en tilværelse som ubønnhørlig går mot slutten, eller mot det hinsidige, får en kanskje si, for det er mye metafysiske spekulasjoner om tiden, evigheten og tilværelsen etter døden her. I et par av de muntrere diktene får vi høre om familien Tønseths ekte Pablo Picasso-litografi, og Monets valmuer blir hyllet i det fine diktet «Kulepennen og valmuene», som har fått en visuell tolkning på omslaget. Et par fine gjendiktninger, etter Tennessee Wiliams og Miguel de Unamuno, blir det også plass til, begge to strålende utført. 


Brorparten av diktene er sonetter i fransk stil, men Tønseth leverer også noen lengre dikt med løsere struktur. Språket er ikke spesielt moderne, og der bør det heller ikke være når man skriver tekster som skal vare en stund, og det er jo nettopp det poeter driver med, men jeg synes fortsatt den inverterte syntaksen han av og til bruker, er litt irriterende. 


Det jeg kanskje først og fremst fester meg ved etter å ha lest de to siste bøkene i Tønseths forfatterskap, er hvilken kraftanstrengelse disse bøkene er. Denne mannens intellektuelle virketrang, selv under de verst tenkelige omstendigheter, er intet mindre enn imponerende. Det er neppe mange som makter å tenke så klare, komplekse tanker og samtidig ikle dem poetisk form av dette kaliber når kroppen hver dag spises mer og mer opp av kreften. 


Boken inneholder også et fint etterord av Lars Saabye Christensen, der vi får et fint portrett av denne noe atypiske lyrikeren.


Jeg synes dette var en fin bok som jeg ikke angrer på at jeg brukte litt av min tilmålte tid her på jorden til å lese. Kommer jeg til å kikke på eldre diktsamliger av Tønseth (for jeg kjenner jo bare de siste to, pluss romanene)? Hvem vet? Kanskje.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen " Nordmenn som støtter Israel " foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett.  De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et