Würmstuggu

  Western har lenge utgjort en vesentlig del av min litterære diett. Jeg liker det vante og velkjente i cowboyromanene. Man går til slike bøker med klare forventninger. Man kan for eksempel forvente en voldelig væpnet konfrontasjon mellom helten og skurken på slutten av romanen; man kan forvente at ugjerninger straffes og rettferdighet seirer, takket være protagonistens kløkt, mot, etiske standarder og ferdighet med våpen; og ikke sjelden er dukker det opp en yndig kvinne som får følelser for helten og skaper rom for romantikk (om det da ikke er skandinavisk sleaze-western, der kvinnens primære funksjon er som seksualobjekt).  Nå har jeg lest et par cowboyromaner fra tidlig på 1970-tallet som kan tenkes å interessere i hvert fall noen av Würmstuggus lesere. Vi snakker om  Blodig skjøte av Jay Shane (1911-2009), en kanadisk TV-reparatør som hadde en parallell karriere som romanforfatter, og En kule ventet av Gunn Halliday, som egentlig er et psevdonym for den australske...

  Neste morgen ved Wounded Knee Vidar Sundstøl Tiden, 2026 Etter å ha lest - og anmeldt - alle romanene Vidar Sundstøl har skrevet siden 2019, har jeg etterhvert kommet til den oppfatningen at omtrent ingen andre norske, nålevende forfattere (kanskje med unntak av Karl Ove Knausgård) gir meg den samme graden av litterær tilfredsstillelse som den jeg får ut av hans romaner. For et par dager siden leste jeg ferdig den siste romanen hans, Neste morgen ved Wounded Knee , som kom ut i januar i år. I likhet med de andre romanene fra Sundstøl de siste årene er også denne boken kort  - under 130 sider - og mer opptatt av indre sjelsliv enn ytre handling. Denne bokomtalen ble påbegynt et par dager etter at jeg fullførte lesningen av den, og avsluttet en uke senere. Romanen har med andre ord blitt et stadig blekere minne under arbeidet med teksten.   Hovedpersonen, som forblir navnløs gjennom hele romanen (noe som for så vidt også gjelder alle de andre karakterene) er en forf...

  BOKANMELDELSE AV HÅKON D. MYHRE Hysteri og vanvidd i norsk offentlighet Pål-Henrik Hagen 2026 Nylig mottok jeg en utgave av Pål-Henrik Hagens bok Hysteri og vanvidd i norsk offentlighet . Dette er en samling essayer skrevet av Hagen for nettmagasinet Subjekt over en fem års periode, der Hagen snakker om alt fra koronapandemien (og hvordan myndighetene håndterte den) til hans gryende støtte til Donald Trump og MAGA-bevegelsen. Den inkluderer også noen innledende tekster der forfatteren reflekterer litt over sin egen intellektuelle reise og de siste årenes politiske utviklinger. Tekstene er organisert etter tematikk, snarere enn strengt kronologisk, som gjør boken mer lesbar. Boken har et omfattende noteapparat, men i stedet for tradisjonelle henvisninger har man et sett med lenker til aktuelle nettsider. Det er også en QR-kode bak i boken som leder leseren direkte til en nettside der lenkene er lagret. Dette systemet var antakelig uunngåelig, da de fleste teksten...

  BOKANMELDELSE AV ESPEN DALBERG Kruttårnet   Jens Bjørneboe Gyldendal, 1969 Kruttårnet er bok to i trilogien Bestialitetens historie av Jens Bjørneboe. Bøkene utkom i årene 1966–1972 og representerte en mørk dreining i Bjørneboes forfatterskap. De første bøkene hans var en form for tendensromaner der han tok for seg saker som skolevesenet ( Jonas ), fengselsvesenet ( Den onde hyrde ) og rettsoppgjøret etter krigen (Under en hårdere himmel). Kruttårnet er ikke en tendensroman, men Bjørneboe har likevel sterke meninger om mangt og meget i denne boken også. Undertegnede har ikke lest denne boken siden han var ung mann på midten av 90-tallet, og den gang gjorde sen stort inntrykk. Derfor var spenningen stor for om den fremdeles holdt mål. Bokas rammefortelling foregår på en mentalinstitusjon i Frankrike. Historiens forteller er vaktmester ved institusjonen, selv om mesteparten av arbeidsdagen tilsynelatende går med til å slarve med innsatte og ansatte, drikke vin og sp...

  Würmstuggus utenlandskorrespondent, Fjodor Larsson , har vært ute og reist igjen, denne gang til det fjerne Eiopia, Afrikas eldste stat. Det betyr nok en reiseberetning som trolig vil begeistre Würmstuggus lesere. Dette er første del i en lengre serie om Larssons reise til Etiopia i februar. God fornøyelse!  Turen begynte godt Turen begynte godt, om man ser bort fra den ufyselige omgang med elementene over Sudan. Der, der nede i det brennhede kaoslandskapet måtte flyet vårt kjempe seg gjennom en nordavind av en så lavmælt, men nådeløs karakter at jeg nærmest forventet å se kameler blåse forbi vinduet i formasjon, og turbulens ga meg en forsmak på hvordan det må føles å være en Martini i hendene på en Parkinsonspasient. Det var ikke dramatisk nok til å be om den siste oljen, men jammen var det nok til å få ens indre til å reagere. En kjapp tur på dass hjalp. Så, endelig, Addis Abeba! Flyplassen. En monolitt av organisert forvirring og afrikansk sjarm. Utenriksterminalen, om...

  Av J.K. Baltzersen, samfunnsdebattant og forfatter. Tale holdt ad hoc ved Speakers’ Corner på Lille Andevinge i Arendal den tolvte august i det Herrens år totusen-og-femogtyve. Mens vi er samlet her i Arendal, er det et jubileum. For hundre-og-tyve år siden idag var kvelden før den store dagen. Med flagg i kirker som fungerte som stemmelokaler. Den trettende august 1905 var den store folkeavstemningen om unionsoppløsningen. Christian Michelsen var kommet svenskene i forkjøpet og arrangerte en folkeavstemning med sin egen spørsmålsstilling. Niognitti komma femognitti prosent ja. En konsensus uten like. Vi trekker selvsagt ikke paralleller til andre land med oppslutning til makten på godt over nitti prosent. Vi er det rene folk der det ikke finnes noen bjelker i våre øyne. Spørsmålsstillingen var om man var enig i den stedfundne oppløsning av unionen eller ikke. Om man svarte ja eller nei, var man enig i at unionsoppløsningen var funnet sted. Som spørsmålet «Har De sluttet ...