Würmstuggu

  Om natten er jeg  navnløs og usynlig. Når du sover, krever  jeg ikke annet enn  din ubetingede  underkastelse.  Når du ligger og vrir deg  søvnløs i sengen er det jeg som ser gjennom dine øyne. Illustrasjon: Carl Gustav Carus

  Jeg fornekter tiden, forholder  meg ikke til dens avstander. Gjennom hullet i historien  kan jeg skimte meg selv som  jeg skulle være. Der mennesket tar slutt, begynner friheten.

  Forleden dag mottok vi et postkort poststemplet i Kolbotn, men uten avsender. Håndskriften virker imidlertid kjent. Kan det være vår spaltist «Mediekritiker’n» som prøver seg som poet? Vi gjengir kortet i sin helhet: Ungdom i opprør Hva vi vil ha? Vi vil ha sort ungdom i opposisjon mot det åreforkalka systemet. Sunn, sterk ungdom som sier det rett ut uten å unnskylde seg. Vi vil ha kvinner som tør utfordre kjønnsrollemønsteret som i hundrevis av år har hemma likestillingsprosessen. Vi vil ha er næringsliv som er mer solidarisk, en økonomi der samarbeid belønnes mer enn konkurranse. Vi vil ha fred, moral, frigjøring - på våre egne premisser!

  Jan Preisler, «Vår», 1900 Triptyket ovenfor blev malt af den tjekkiske kunstner Jan Preisler i 1900. Preisler blev født i 1872 i den böhmiske byen Králův Dvůr, og hans liv sammenfalt med Habsburgerrikets fem siste tiår indtil han bukket under for lungebetændelse våren 1918, kun nogle måneder før nederlaget i verdenskrigen og rigets endelige undergang. De tre billedfladene, der til sammen måler intet mindre end 112x326 cm, viser fire figurer mod en sammenhengende, landlig bakgrunn. I centrum af kompositionen ser vi en ung mand med melankolsk ansigtsudtrykk og håndfalden kropsholdning. Til høire for ham står en rødhåret kvinde, afkledd og sensuel. Mellem de to står to bjerkestammer, formodentlig et symbol på adskildelse. Adskildt fra vår mand - ikke af naturen, men av avstanden mellom billedflatene - er også to sittende blonde kvinder som er både skønne og yndefulle, men mangler den centrale kvindeskikelsens erotiske udstråling. Preisler var innom en rekke stilarter gjennem sin...

  Vi markerer at det idag, 27. juni, er 76 år siden Milada Horáková ble henrettet ved henging i Pankrác-fengselet i Praha. Horáková hadde vært medlem av Det tsjekkiske nasjonalsosiale parti siden 1920-årene og ble i 1946 valgt inn i nasjonalforsamlingen, der hun engasjerte seg for å bevare landets demokratiske tradisjon og styrke kvinners rettigheter.  Etter det kommunistiske kuppet i 1948 trakk hun seg i protest, men nektet å forlate landet. Høsten 1949 ble hun arrestert under anklager om å tilhøre en sammensvergelse mot det sosialistiske regimet. Selv om anklagene mot henne var oppdiktede, hadde hun nok det man idag kaller «antistatlige holdninger», for hun var ingen venn av den folkedemokratiske staten.  Dette var ikke første gang Horáková hadde fått kjenne statsmaktens vrede. Også under annen verdenskrig ble hun arrestert, den gang av den tyske okkupasjonsmakten, for sine aktiviteter i den tsjekkiske motstandsbevegelsen. Som vanlig praksis var i kommunistiske skue...

  De siste fem årene har Würmstuggu viet lyrikken mye oppmersomhet, først og fremst norsk samtidslyrikk, men også noen eldre utgivelser. Det følgende er er en oversikt over våre anmeldelser av norskspråklige lyrikkutgivelser i perioden januar til juni 2026. Første lyriker ut i år var M. Seppola Simonsen. Repovuosi/Reveår er den tredje diktsamlingen hennes, og dette er også den tredje boken hennes vi har anmeldt. Boken, som vår anmelder betegnet som «svært konvensjonell», vakte like lite begeistring i Würmstuggu-redaksjonen som Seppolas to første diktsamlinger gjorde.  Neste poet som ble anmeldt i år var Lars Olai Lillehagen. Vår anmelder fokuserte på På klare netter ser vi opp som et formeksperiment, og etterlyste klarere meningsinnhold i diktene. «Hva er det egentlig han prøver å si? Spør du meg, så spør jeg deg», skrev vår anmelder. Så fulgte en anmeldelse av Så kler vi av meg av June Kittelsen. Boken handler om konsekvensene av et ungdomstraume av seksuell art. Vår...