Würmstuggu

  «Angrep», 1899, Edvard Isto Edvard Isto ble født i 1865 i Lappland i Finland, som, da hadde tilhørt det russiske keiserdømmet i 56 år. Han kom fra en fattig familie og måtte selv slite økonomisk gjennom hele karrieren, selv om han klarte å gjennomføre kunststudier i Helsingfors og endog studere ved Det prøyssiske kunstakademi i Berlin.  Maleriet «Angrep» ble malt i Berlin som en reaksjon på februarmanifestet, et keiserlig manifest utstedt 15. februar 1899, som kraftig innskrenket det finske storfyrstedømmets autonomi. På bildet ser vi en tohodet ørn - Russland - angripe Finlands mø - personifiseringen av det finske folk. Ørnen river den finske lovboken ut av hendene på den hvit- og blåkledde jomfruen. Dette er potent nasjonalisme i kunstform! Bildet ble svært populært i Finland, men de russiske myndighetene likte det naturlig nok dårlig.  I 1902 ble Isto sendt i eksil til Sibir. Der på dro han seg alvorlig svekket helse, og like etter at han kom hjem til sitt elsk...

  Torsdag stemte EU-parlamentet over en resolusjon som krever full anerkjennelse av «transkvinner», altså menn som hevder de er kvinner, som kvinner. Resolusjonen påpeker at inkludering av disse mennene er «essensiell for effektiviteten i enhver politikk for likestilling mellom kjønnene og mot vold». Dokumentet hevder også at det å nekte noen abort utgjør «kjønnsbasert vold». Resolusjonen ble vedtatt med med 340 stemmer for, 141 mot og 68 avholdende stemmer. Et endringsforslag til resolusjonen som slo fast at «bare biologiske kvinner kan bli gravide» ble avvist med 200 stemmer for, 233 mot og 107 avholdende stemmer. Med andre ord: Noen menn er kvinner, og kvinnelig biologi er ikke en forutsetning for å bli gravid. I forlengelse av dette ser vi at forholdet mellom språk og virkelighet er helt vilkårlig. Begrepene «kvinne», «biologi» «graviditet» og «vold» er i utgangspunktet innholdsløse, men kan fylles med ønsket mening gjennom vilje og makt.  Tidligere denne uken drepte en ...

  For noen dager siden skrev jeg en hypotetisk anmeldelse av Alastair Reynolds’ kortroman Diamond Dogs. Nå har jeg lest Turqouise Days , den andre kortromanen fra samme bok, og jeg vurderer nåå skrive en tekst med den hensikt å formidle mitt inntrykk av denne science fiction-fortellingen på 160 sider. Jeg har ennå ikke bestemt meg for om jeg skal begynne med å berømme forfatteren for interessant verdensbygging, både når det gjelder natur og biologi, og det som vedrører den menneskelige sivilisasjonen, både med hensyn til kultur, teknologi, og interplanetare forhold, som har utviklet seg på planeten Turquoise, som altså er åsted for handlingens begivenheter, eller om jeg, for å markere meg som en kjenner av science fiction-genren, skal starte teksten med å gjøre oppmerksom på romanens slektskap med Stanislav Lems roman Solaris , og dermed lokke leserene til å klikke seg inn på vår egen anmeldelse av denne science fiction-klassikeren.) Jeg er også usikker på hvor detaljert jeg ...

  Kristus Pantokrator (Katarinaklosteret, Egypt) Dogmet om Kristus Bjarne Skard Land og Kirke, 1948 Jeg har just lest Bjarne Skards bok Dogmet om Kristus fra 1948. Boken ble skrevet som et hyrdebrev og er adressert til embetsbrødrene i det da nyopprettede bispedømmet Tunsberg, der Skard var biskop frem til 1961. Forfatteren kaller boken, som er på under 70 sider, en «dogmehistorisk skisse», og innholdet er ganske sammenfallende med - men betydelig kortere enn - den mer omfattende Inkarnasjonen - en dogmehistorisk fremstilling , som kom ut tre år senere (og som vi tidligere har anmeldt).  Skard begynner med å stille spørsmålet: «Er kirkens Kristusdogme aktuelt lenger?» Svaret hans er selvfølgelig ja. Hva annet kan man forvente av en biskop i Den norske kirke på 1940-tallet? I teksten begrunner han dette svaret på en ganske tilfredsstillende måte. Dogmet Skard taler om, er selvfølgelig læren om inkarnasjonen og Jesu Kristi natur slik denne ble formulert i oldkirken. Skard...

  Mediekritikkspalta skrives av Würmstuggus anonyme, Follo-baserte medarbeider «Mediekritiker’n».  Jeg er nok ikke den eneste som har fulgt utviklinga i Jeffrey Epstein -saka nøye de siste dagene. Ikke uventa var det påfallende mye Trump i dette nye dokumentslippet også. Jaja, ingen blir vel overraska over at rikfolk trenger mer enn de fleste for å få stilna sin tørst etter penger, makt og seksuell nytelse. Sannsynligvis ville Trump vært enda mer synlig i Epstein-filene om det ikke var han som var president og dermed sjef for justisdepartementet. Også mediebedriftene styrer han indirekte i dag. Den kontrollen blir nok sterkere etter hvert som han fullfører sine politiske mål i retning av å omforme det amerikanske samfunnet til et diktatur.  Men også Norge har blitt merka av Epstein-avsløringene. Her i Norge har Trumps norske disipler begynt å krype. Takket være våre årvåkne mediehus er vi blitt gjort kjent med forbindelsene mellom Asle Toje , Epstein og den totalit...

Vi har mottatt et brev fra Foreningen Ullern Ukraina Komité. Vi publiserer brevet i uavkortet form. Kjære Würmstuggu Er Würmstuggu i lomma på russerne? Vi spør, for vi synes det er påfallende mye stoff om Russland og russere på denne «bloggen». Ikke bare har dere spalten « Kunststuggu » der dere nesten utelukkende skriver om russiske kunstnere, dere anmelder også jevnlig russiske forfattere, nå sist Tsjekhov og Pusjkin . Vi ser også at  dere har publisert flere tildels suspekte artikler av en mystisk skribent med det russiskklingende navnet Fjodor Larsson . Hvem er han egentlig? Dere skriver også uforholdsvis mye om russisk historie. Hvor naturlig er det i et land med en så rik og ikke minst heroisk historie som Norge? Den pågående krigen i Ukraina har dere omtalt flere ganger, men vi kan ikke se at dere har brukt ordene «uprovosert angrepskrig» en eneste gang, og heller ikke - fra omvendt perspektiv - «Ukrainas forsvarskrig». Betyr det at dere støtter Putins arbeid for å dele...