Würmstuggu

  Arne Ruste Her Solum Bokvennen, 2021 Me held fram med omtaler av diktsamlingar frå 2021. Boka me ser på denne gongen er diktsamlinga Her , med undertittelen «Meldingar, postkort, oppdateringar», av Arne Ruste. Boka inneheld 25 dikt av varierande lengd. Eg har lese dei fleste av dei minst to gonger. Ruste ser ut til å vere glad i å reise på sydenferie, for det er det dei fyrste dikta handlar om. Dei var sikkert trivelege å skrive, men som lesar fekk eg ikkje så mykje ut av desse «postkorta» frå Hellas og Kanariøyane. Ruste verkar også å vere oppteken av døden, fortrinnsvis som ein del av krinsløpet av byrjingar og avslutningar i det menneskelege tilværet. Kan hende ikkje så rart, for han er jo ein tilårskomen mann.  Elles gjer Ruste eit par freistnader på å framsyne sin gode moral, slik det sømmer seg for venstreorienterte kunstnarar i våre dagar. «Hijab på jobben må da vara vara helt okei - under / poltilua, tel og med. Stili tel og med. / Det er jo bærre et skaut. /Mora mi brukte st

  Sterk vind av Jon Fosse Samlaget, 2021 Chinaman bok 2 (album 3+4) av Serge Le Tendre og Olivier TaDuc Egmont, 2021 Yo, mofos! Er dere klare for litt anmelderi igjen? Her i Würmstuggu har vi alltid lesestoff for hånden, slik at virkelighetens misere og, kanskje enda viktigere, den virkelighetsbenektende kakofoni som i tiltagende grad preger kulturen og det offentlige ordskiftet, på avstand. Ironisk nok er det nettopp fiksjon, virkelighetens antitese som kunstform, vi skal se nærmere på i denne teksten, men dette er fiksjon som gjør anspråk på å skildre virkeligheten, ei heller diktere den. Vi snakker altså hverken om «realisme» i streng forstand eller politisk-aktivistisk «sjelelig ingeniørkunst», som det heter i venstreradikal litteratursjargong. Det handler ganske enkelt om et teaterstykke - eller «scenisk dikt» - av Jon Fosse og en westerntegneserie fra det frankofone Europa. Sterk vind kom ut på Samlaget i 2021 og ble oppført på Det norske teatret i høst. Men jeg er som kjent ikk

  Tex Willer nr. 688 «Monsteret ved Great Salt Lake» av Antonello Rizzo, Pasquale Ruju og Michele Benevento Egmont 2022 Maxi-Tex nr. 80 «Skrekkens by» av Claudio Nizzi og Jesus Blasco Egmont 2021 Det er atter på tide å se på nye Tex Willer-utgivelser. Her er en anmeldelse av årets første Tex. Og  ikke nok med det, vi tar med litt årgangs-Tex også, nærmere det siste nummeret av Maxi-Tex også. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, Men som et forsøk på å anskueliggjøre verkenes objektive kvaliteter. «Monsteret ved Great Salt Lake» utspiller seg, som man skjønner av tittelen, i Utah, men det handler ikke om mormonere eller nybyggere i denne historien, det handler om indianere, deres mytologi og deres forhold til den amerikanske hæren. Nærmere bestemt handler det om ute-folket, som har gitt navn til staten med den store saltsjøen.  Historien starter med en mørk, stemningsfull og særdeles veltegnet sekvens der en indianerleir blir utsatt for en massa

  Kim Il-sung: Svar på spørsmål fra utenlandske journalister Vennskapsforeningen Norge - Korea, 1975 Det har gått en stund siden forrige runde med svar fra Kim Il-sung til progressive journalister fra hele verden. Vi tar «sjølkritikk» og lover bot og bedring. Heretter vil det bli kortere mellomrom mellom våre rapporter fra denne boken. Her er åttende runde:  Vi skriver september 1969. I dette kapittelet er det spørsmål fra det finske kommunistpartiets ungdomsorganisasjon som står på plakaten. Her er det ganske mange spørsmål, og alle blir utførlig besvart av Den store leder. Det første dreier seg om hvorvidt USA-imperialistenes krenkelser av nordkoreansk territorium er en opptakt til en mer omfattende væpnet intervensjon, og om denne vil resultere i en total krig. Kim greier ut om de ulike grensekrenkelsene og  spionasjeoperasjonene fra amerikansk (eller «USA-imperialistisk», som det heter i Kim-sjargong) hold, deriblant Pueblo-affæren året før, og bekrefter at amerikanerne er ute ette

  I skrivende stund er 2022 bare få minutter unna. Würmstuggu-redaksjonen har jobbet hardt det siste året, og vi tar sikte på å jobbe så hardt vi kan også i 2021.   I det nye året håper vi at vi vil se færre politikere som er opptatt av ting de ikke har noe med, mindre moralske panikk, mindre import av bisarre ideer fra amerikansk aktivistakademia, mindre plass til folks fantasiliv i lovverk og offentlig debatt, mindre sensur i mediene og mindre idioti fra den moralske avantgarden.  Det vi gjerne skulle sett mer av, er mer mangfold i mediene, flere synspunkter, mer ærlighet, mer kontekst, mer nærhet, mer originalitet, mer mot, mer intelligens og mer respekt for den sansbare virkelighet. Vi ønsker alle våre lesere et godt nytt år og minner om at verden om ikke altfor lenge kommer til å gå under. Hva vi mener med «altfor lenge», vil vi imidlertid ikke gå nærmere inn på. 

  Det er på tide med en oppsummering av Würmstuggu-året 2021. Redaksjonen har vært svært produktiv dette året. Det har faktisk blitt over 140 innlegg. Det er ny rekord. Vi har imidlertid vært bannlyst av Zuckerberg-imperiet (uten at vi vet hvorfor), så all deling av innlegg på Facebook har måttet gå via Tumblr. Vi startet januar med en oppsummering av antirasismeåret 2020 . Deretter kom en omtale av et par Morgan Kane -romaner samt en bok om inkarnasjonsdogmet i kristendommen. Så kom en artikkel om ytringsfrihetens skadevirkninger . Vi publiserte også en en liten sak om biskop Remigius , som døpte kong Klodvig I og innlemmet frankerne i den romersk katolske kirke. 17. januar publiserte vi et pikant leserinnlegg fra Svolvær naturistforening og omtaler av bøker av Patrick Deneen og Erland Kiøsterud . Federico Garcia Lorca er en av redaksjonens favorittdramatikere, så et par av hans skuespill fant vi også tid til å omtale i årets kaldeste måned. Det var også i januar vi publiserte et le