Gå til hovedinnhold

Innlegg

Kjappe tanker: Abort i Amerika

Nylige innlegg

Action i Arktis

  Tex Willer nr. 692  «Krigerne fra tundraen» av Mauro Boselli og Giovanni Bruzzo Egmont, 2022 Tex Willer nr. 486-487  «Colorado Belle»/«Banden i spøkelsesbyen» av Mauro Boselli og Alfonso Font Egmont, 2006 Vi har atter lest Tex Willer , og den som velger å lese denne teksten, kan vente seg det vanlige anmelderiet her, men denne gangen nøyer vi oss ikke med bare det nyeste nummeret, for vi har også lest årgangs-Tex. For en tid siden dukket det nemlig opp en pakke fra en av våre lesere i Würmstuggus postkasse. Pakken inneholdt et par eldre nummer av Tex, som lettet ventetiden frem til nr. 692. En annen leser har også forsynt oss med et par Morgan Kane -bøker som vi kommer til å omtale senere. Takk til alle som sørger for at det kommer kvalitets-western vår vei. Men la oss komme i gang med anmelderiet, dere. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkenes objektive kvaliteter.  Tex Willers eventyr i arktis

Kjappe tanker: Venstresidens verdikupp

  AV HÅKON D. MYHRE Det er en tilbakevendende diskusjon i politikken hvorvidt kulturelle/verdimessige eller økonomiske/politisk-teknokratiske spørsmål er viktigst å forholde seg til. For eksempel er en ofte brukt anklage rettet mot høyresiden, særlig den populistiske delen, at de distraherer med «kulturkrig», der implikasjonen er at det ikke er viktige spørsmål og/eller at det er et skittent triks rettet mot den antatt mer økonomiorienterte venstresiden. En annen tolkning er at disse kulturelle spørsmålene på en måte står utenfor det politiske. Om de forandrer seg, er det bare grunnet naturlige skiftninger i samfunnet, på det meste grupper som på eget initiativ slåss for sine rettigheter, og alle som går mot slik utvikling er nesten automatisk aggressorene. Denne kritikken kommer også i høy grad fra den såkalt ansvarlige høyresiden.  Men er dette noe venstresiden selv tror? Om økonomisk politikk var viktig politikk, ville ikke venstrefolk vært mer åpne for å samarbeide med kulturelt ko

Kunststuggu: Jan Matejko

  Jan Matejko (1838-1893) var en polsk maler som spesialiserte seg på historiske motiver. (Ja, vi har møtt ham tidligere i denne spalten.) Idag, 3. mai, har vi valgt å hente frem hans maleri «Grunnloven av 3. mai, 1791» fra 1891. Bildet viser polens siste konge, Stanisław Augustus, med medlemmer av Sejmen og andre notabiliteter på vei inn i St. Johannes døperens katedral i Warszawa for å formelt vedta den nye grunnloven. Bildet er fullt av politiske kjendiser fra den polske opplysningstiden. Se hvor levende Matejkos scene er! Dette var den andre moderne grunnloven i historien. Kun amerikanerne var tidligere ute (1789), og den franske grunnloven var fortsatt fire måneder unna. Den polske grunnloven innebar blant annet en styrking av parlamentet og en viss utjevning av politisk og sosial status blant landets innbyggere. Allerede i 1791 ble det erklært at 3. mai skulle være en offentlig høytidsdag.  Dessverre fikk grunnloven kort varighet, for bare fire år senere ble den polske staten

Verden kan begynne

  det er helt avgjørende  at vi jevnlig   og helt uavhengig av semantikk og etymologi konstruerer nye konnotasjoner til ordene som omgir oss slik at de kan forkastes og erstattes så språket kan bli like rent som samtidsmenneskets sjel og prosessen med å rekonstruere  verden kan begynne

Elon Musk, Twitter og ytringsfrihetsfundamentalismens farer

Her i Würmstuggu er vi selvfølgelig meget skeptiske til at den afro-amerikanske forretningsmannen Elon Musk har kjøpt opp mikrobloggtjenesten Twitter. Det er først og fremst hans ytringsfrihetsfundamentalisme som bekymrer oss, men denne kan selvfølgelig ikke isoleres fra hans rolle som representant for rovdyrkapitalisme og reaksjon. Nødvendigheten av å kontrollere informasjonsstrømmen på internett har blitt mer og mer åpenbar de siste årene, særlig etter at Donald Trump ble president og britene valgte å melde landet sitt ut av Den europeiske union.  De ulike marginaliserte gruppene i samfunnet - melaninrike, transseksuelle, handicappede, innvandrere og så videre - som har gitt uttrykk for sitt ubehag i møte med det offentlige ordskiftet, fortjener å bli tatt på alvor av de store leverandørene av digital utveksling av idéer, og etter vår mening vil en grenseløs ytringsfrihet av den typen Musk har gjort seg til talsmann for, forårsake at disse dessverre vil konfronteres med meninger de i

Kirkens sæd

    Åge Hauken Biskop og martyr: To oldkirkelige profiler St Olav Forlag, 1994 «Martyrenes blod er kirkens sæd.» Med dette sitatet der kirkefaderen Tertullian på en konsis måte forklarer kristenforfølgelsenes betydning for kirkeveksten i Romerriket, begynner dominikanerpresten Åge Hauken sin bok om martyrene Ignatius av Antiokia og Polykarp av Smyrna , de første martyrene vi vet noe substansielt om etter nytestamentlig tid. Polykarp møtte sitt endelikt på bålet, mens Ignatius ifølge tradisjonen ble drept av villdyr i arenaen. Slik kunne man risikere å ende sine dager hvis man var kristen i det førkristne Romerriket. Men boken handler ikke bare om disse biskopene, den handler også om martyriet som institusjon i oldkirken, og Hauken er ikke snauere enn at han finner martyrideologiens røtter i makkabeeropprøret på 200-tallet f.Kr. Selv om boken fokuserer på en tidlig periode i Kirkens historie, fra begynnelsen til midten av det andre århundret, gir forfatteren også en oversikt over k