Würmstuggu

  Tex Willer nr. 684 «Voodoo» av Pasquale Ruju og Bruno Ramella Egmont, 2021 Vi var ikke særlig fornøyd med forrige nummer av Tex , var vi vel? Men nå er ringreven Pasquale Ruju tilbake med en ny historie, og da vet den erfarne leser at man kan forvente solid underholdning, og det er akkurat det han leverer her.  Denne historien utspiller seg i en liten by i Louisiana, der byens mektigste menn har inngått en sammensvergelse for å sikre seg penger og makt. Og de er villig til å gå over lik for å få det som de vil. Enter: voodoo-revolvermannen og leiemorderen Carrillo. Visuelt sett ikke ulik Guns’n’Roses-gitarist Slash, men med hodeskaller på flosshatten, voodoo-smykker rundt halsen og revolver i stedet for gitar. Carillo konfronterer sine ofre og hevner seg på sine fiender med skytevåpnene til dem han har drept. Og med seg har han alltid to ulende, mannevonde hunder. Også er han tilsynelatende udødelig! Visuelt slående og ganske badass. Og hans eneste likemann med skyteren er trolig T

Vi har mottatt et leserbrev fra en poesiklubb som på typisk sørlandsk vis har skrevet en ode til oss i forbindelse med vårt tiårsjubileum. Vi bringer brevet i noe forkortet form.  Kjære Würmstuggu, Vi er en Poesi Club som har for vane å møtes for å resitere dikt for hverandre annenhver fredag. Av og til leser vi også utvalgte tekster fra Würmstuggu. Det er kommet oss for øret at deres «blogg» fyller ti år i disse dager. Derfor har vi i fellesskap komponert en ode til Würmstuggu. Vi håper dere liker det vi har skrevet. ODE TIL WÜRMSTUGGU Hvad skuer jeg der fremme mellem Egetrærne? Selv Nattemørket kan ej skjule denne Form Der ligesom vokser op af Skogens bløde Bund, Som reist i uhørt Trods mod Tiden og Naturen. Slig mindes jeg idag hvad Würmstuggu har været Igjennem dette sidste, udskiælte Decennium - En højreist Fallos midt i Blogosfærens Mørke En Eros’ skarpe pil der gjennemtrenger Hjertet Og fyller det med Lys og lidderlige Lyster. For dette er det Stof der Würmstug

Idag er det nøyaktig ti år siden Würmstuggu publiserte sitt første innlegg. Ja, kjære leser, det hele begynte 15. september 2011. Siden da har det blitt 556 innlegg, noe som ikke er så aller verst med tanke på at bloggen de første syv årene var et enmannsprosjekt. Redaksjonen har som kjent est ut de siste tre årene og teller nå hele to personer, med enkelte andre mer sporadiske bidragsytere. Innleggene har vært av ymse art. Bokomtaler, dikt, kommentarstoff, plateanmeldelser og musikkstoff, artikler om historie og politikk, brev fra leserne (eller «brev fra leserne», som onde tunger vil hevde), kunststoff, tegneserieanmeldelser, spørsmålsrunder, filmanmeldelser, øltester og mye, mye mer. Enkelte vil kanskje si at det er noe humorstoff også, men det benekter vi kategorisk.  Jeg - og det er altså redaktør Dalberg som taler her - har skrevet det aller meste av stoffet, men de siste tre årene har jeg hatt den kunnskapsrike og svært produktive Håkon D. Myhre med meg. Etter hans inntog i reda

  Vi fortsetter vår lesning av nyere norsk lyrikk. Faste lesere vil huske at jeg i det siste har tatt for meg bøker av Jan Jakob Tønseth ( her og her ) og Hans Petter Blad ( her  og her ) de siste ukene. Og tidligere i sommer skrev jeg om Jon Fosse og Dan Andersen . Nå er turen kommet til to unge poeter jeg ikke har noe forhold til fra før, i alle fall ikke som poeter, men som nylig har gitt ut bøker, og dermed bidratt til at de offentlige bibliotekene har kunnet fylle sine dikthyller med nytt materiale. Vi kan begynne med Casper André Lugg . Sted for løpende hjerte er visst Luggs syvende bok. Det er en samling med fem distinkte deler. Den første, «Dike», består av korte dikt med som skildrer et maritimt landskap fylt med bevegelse og lyd, der et vagt, kjønnsløst lyrisk jeg gjør greiene sine, altså observerer og gjør seg noen minimalistiske tanker. Ganske uinteressant, spør du meg, men vent: ALLE DIKTENE ER SKREVET MED VERSALER, og ikke nok med det, alle linjene er like lange, sli

  Idag er det 20 år siden det spektakulære terrorangrepet på Amerika som tok livet av 3000 mennesker og skadet 25000. 19 islamister med bånd til Al Qaida kapret denne morgenen fire fly i den hensikt å bruke dem som våpen i den islamistiske verdensbevegelsens kamp mot Vesten, for global sharia og for gjenopprettelsen av kalifatet.  For de som er gamle nok til å huske angrepet, som ble direktesendt på TV over hele verden, skal det godt gjøres å glemme hvor man var og hva man gjorde da tvillingtårnene i New York falt. Angrepet synliggjorde Vestens sårbarhet for  totalitære ideologier og ble en påminnelse om at vestlige verdier som liberalisme, sekularisme og demokrati ikke er universelt elsket, selv ikke i vestlige land, og at det derfor er nødvendig å hegne om disse verdiene. Da er det selvfølgelig nødvendig først å erkjenne at disse verdiene faktisk eksisterer og at de står i motsetning til andre verdier som også har stor oppslutning. Det er det dessverre mange som ikke har erkjent. Des

  Ettersom Würmstuggu om få dager feirer sitt tiårsjubileum, synes vi det er på tide med en ny spørsmålsrunde. Vi har fått en mengde spørsmål på e-post og postkort i det siste. De blir besvart nedenfor. Ettersom redaksjonssekretær Myhre angivelig «ikke har tid», trolig fordi han er opptatt med kvinner, vin og/eller sang, blir det redaktør Dalbergs lodd å besvare spørsmålene denne gangen. Takk til anders_h56 , Chillepia , Kristoffer Danielsen , PorngrindCMyrland , Killzone555 , Zig Zenith, O-Elpeleg, Ali-Bonecrusher, Ruth-hauge og E.O.Saether for de interessante spørsmålene. Hva er ditt villeste Würmstuggu-minne? Det er nok da vi mottok et brev fra en nordnorsk naturistforening. Hvilken føljetong er De mest fornøyd med? Det må nok være dramaet Nakensymjing om hausten: Demiurgiske samtalar under morgonsola , som gikk sin seiersgang på internettet i 2019. Jeg synes også livelesningene av Is-slottet og Rio Grande ble ganske bra. Og Myhres serie om det politiske landskapet er utmerket.