Würmstuggu

  BOKANMELDELSE AV ESPEN DALBERG Små fristelser  Truls Horvei Kapabel Forlag, 2025 I denne romanen Små fristelser møter vi Ole. Ole er gift med Rakel og etter at datteren har flyttet ut, har de flyttet fra rekkehus til en leilighet i byen. Ole kjeder seg hjemme og på jobb, og han har nylig mistet bestevennen sin Frank. Når  kona er bortreist på sykebesøk hos sin mor i Nord-Norge, møter Ole Henny på den lokale Dressmann-butikken. De kommer i prat og de finner ut at de har felles bekjente. Ole prøver seg på Henny, og hun avviser ham ikke. Når Rakel kommer hjem igjen, feirer de jul med familien, og er alt er igjen ved det gamle. Dette er en typisk «slice of life»-roman. Altså en roman om de små hendelsene i livet. Historien spinner rundt Oles møte med Henny og hvordan Ole blir fristet til å innlede et forhold til denne kvinnen. Plottet er nok noe opptil flere kan kjenne seg igjen i, men i denne romanen blir «kjærlighetshistorien» en heller blass affære. Hovedpersone...

  Fra Eldhaugens podcaststudio. Har De noen gang lurt på hvordan det er å være en såkalt «flue på veggen» på Würmstuggus redaksjonsmøter? Undres De på hva slags replikker som faller i samtalene som der finner sted? Med mindre De befinder Dem i eller rundt redaksjonen, vil trolig den siste episoden av Eldhaugens podcast , være det nærmeste De kommer.  I denne episoden , som har fått tittelen «Würmstuggu Spesial», møter De redaktør Dalberg og redaksjonssekretær Myhre i samtale med Würmstuggus sporadiske bidragsyter Kay Olssen. Olssen er filmekspert og bestyrer av filmklubben Forstyrret Filmsalong , som holder hus på Cinemateket i Oslo. I samtalen er de innom Wam og Vennerøds eksentriske filmunivers, Karl Ove Knausgårds romanserie «Morgenstjernen» og Gene Wolfes romanserie «The Book of the New Sun».  Selv om episoden bare har vært tilgjengelig siden fredag, har den allerede blitt en snakkis i Würmcore-miljøet. Ja, vi kan nesten si at nettet koker. Vi anbefaler våre leser...

  Orfeudike Johann Grip Exiztens Forlag, 2025 I sin nye diktsamling Orfeudike tar Johann Grip utgangspunkt i myten om Orfevs og Evrydike og forsøker å sette ord på forhold knyttet til døden, adskillelse, erindring og kjærlighet. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter. Myten om Orfevs og Evrydike er et mye brukt motiv i litteraturen, og kanskje særlig i lyrikken. Vi har tidligere omtalt Oddbjørn Birkelands diktsamling Evrydike snur , og vi har anmeldt Rainer Maria Rilke-samlingen Jeg klinger ved timens berøring , som inneholder flere av Rilkes Orfevs-elegier. Av disse to står Orfeudike nærmest Birkelands bok. Men grip har skrevet en mer interessant og tematisk rikere bok. Grip holder seg strengt til konvensjonene vi forbinder med norsk samtidslyrikk. Han skriver korte tekster som til sammen utgjør en tematisk enhet. Bruken av skilletegn er minimal, og linjeskiftene er...

  Kyklopen Evripides Gjendiktet av Robert Emil Berge Gyldendal, 2025 Fra antikkens greske teater er Evripides’ drama Kyklopen det eneste bevarte satyrspillet. Derfor har denne genren havnet i skyggen av tragedien og komedien i alle fall for vårt moderne blikk. Men i den årlige Dionysia-festivalen i Athen var satyrspillet et like selvskrevet innslag som tragedier og komedier. Derfor er det litt av en begivenhet at Kyklopen endelig foreligger i norsk språkdrakt. Jeg har tidligere skrevet om Evripides’ tragedier Hekabe og Medeia , og i tillegg har jeg lest både Hippolytos og  Ifigenia i Aulis , så jeg vil si jeg er ganske kjent med Evripides som dramatiker. Men Kyklopen er noe ganske annet. Her får vi se Evripides’ vulgære side, for der tragediene kjennetegnes av alvor, patos og «verdig» tematikk, er Kyklopen løssluppent og obskønt. Selv om det inneholder grufulle scener, er de så outrerte at de vekker mer latter enn gru, i hvert fall for meg som leser dramaet over 24...

  BOKANMELDELSE AV ESPEN DALBERG Vårofferet   Lars Mytting Gyldendal, 2011 Før Lats Mytting fikk sitt definitive gjennombrudd med sakprosaboken Hel ved , hadde han allerede to romaner under beltet. Jeg har brukt de siste dagene på å lese den andre romanen hans, Vårofferet .  De som kjenner til Myttings forfatterskap fra Svøm med den som drukner og Hekne-trilogien vet at trevirke er noe som går igjen. Også denne gangen foregår mye av handlingen i en fiktiv gudbrandsdalsbygd, denne gangen Messingdalen, og malmfuru spiller en sentral rolle. Vi møter den ærgjerrige løytnant Axel Størmer som på grunn av en sprengningsulykke under en øvelse blir satt under etterforskning og må tilbringe de neste månedene i en grisgrendt militærleir i Messingdalen. Han blir kjent med tiåringen Joanna og etterhvert også hennes amfetaminavhengige far som er arvingen etter storgården i bygda. Størmer stepper inn som en slags reservepappa for den vanskjøttede jenta, og forsøker å få faren på ...

  I Nettavisen 9. februar skriver Jens Aldo Carrizo-Nilsen at arveprinsesse Ingrid Alexandra viser at vi trenger republikk. Det er denne stadig tilbakevendende omsorgen for de kongelige i «gullbur». Stakkars! De har jo ikke valgt det selv. Slipp dem fri, så kan vi ha valg av statsoverhode med jevne mellomrom isteden. Denne omsorgen virker litt påtatt. Vi kommer alle inn i livet med ulike fordeler og ulemper. De er ikke jevnt fordelt. De kongelige har dette bare på et annet nivå. Vi kan selvsagt begynne å mase om ulike privilegier og plikter, for eksempel om bondens eldste barn som føler presset med å videreføre familiegården. Privilegier og plikter kommer sammen i en pakke. Det gjelder for mange. For de kongelige er det mer fremtredende enn for de fleste, men prinsippet er det samme. Og så er det veldig beleilig at denne omsorgen for de kongelige skal ha som konklusjon at vi må endre statsformen, selvsagt helt i tråd med republikanernes endelige mål. Arv er et helt galt pr...