Würmstuggu

  Du er det fyrste som eg tenkjer på når eg stig ut av svevnens varme famn kvar morgon. Du er den som eg vil sjå, og halde rundt når natta vert til dag, men her finst berre minne og eit namn. Så høyrer eg ei røyst, robotisk, jamn som seier det eg nektar tenkje på. Ho minner mest om røysta til ein ramn som talar frå ein opna sarkofag: «Ho er’kje meir. Det må du snart forstå!»

  Mediekritikkspalta skrives av Würmstuggus anonyme, Follo-baserte medarbeider «Mediekritiker’n».  «Intet blir bedre av berøringsangst», skriver kommentator Frank Rossavik i Aftenposten 1. august. I neste avsnitt omtaler han den åpenlyst rasistiske kampanjen fra Elon Musk mot ei svart skuespillerinne som «antiwoke i den dumme enden av skalaen». Den mektige tekno-oligarken Musk omtales som «Tesla-gründer», noe han strengt tatt ikke er. Var det noen som sa berøringsangst? Elon Musk er et av verdens mektigste mennesker. Han har alt mye blod på henda etter å ha rasert amerikansk bistand og nødhjelp, og han viser fram sitt ekstreme tankegods åpent på X hver dag. Musk deler ivrig ytringer og memes som sprer rasisme og antisemittisme, oppildner til borgerkrig i Europa og til drap på «landssvikere» som tillater innvandring. Men trass i at at dette skjer for åpen scene, råder det en slags absurd omerta rundt hans ekstremisme. Det er her den mest utbredte forma for berøringsangst...

  Bokanmeldelser har alltid vært en av de mest populære stofftypene her på Würmstuggu, enten det er snakk om sakprosa, lyrikk, dramatekster, romaner eller noveller. Vi opplever at leserne setter pris på å bli fortalt hva som er bra og hva som er dårlig i et bokmarked som ofte styres av helt andre verdier enn kvalitet. Vi har lagt merke til at anmeldelsene er blant de mest leste - og dermed innbringende - tekstene vi publiserer. Nest etter ønsket om å oppdra leserne, er profitt vårt viktigste mål som aktør i det digitale medielandskapet. Det følgende er en oversikt over Würmstuggus anmeldelser av romaner og novellesamlinger publisert i løpet av tidsrommet januar - juli 2026. Vi startet året med et par tilårskomne kriminalromaner om Stein Rivertons detektivhelt Asbjørn Krag, Jernvognen og Negeren med de hvite hender . Førstnevnte var ifølge vår anmelder den beste av de to.  Würmstuggus raskeste skribent, Espen Dalberg har anmeldt mye norsk samtidsrealisme i år. Han starte...

  Vi har mottatt en rekke henvendelser fra leserne den siste tiden. Vi gjengir her noen av de spørsmålene vi er blitt tilsendt. Hva tenker dere om Arbeiderpartiets nye kampanje mot «hat» og «hets» i kommentarfeltene? Vil regjeringspartiet lykkes i å bremse kritikken mot partiets politiske avgjørelser? Vil Arbeiderpartiet klare å gjenvinne kontrollen over medienes narrativer? Og til syvende og sist: Vil partiet begynne å oppleve oppgang på meningsmålingene, og omsider i valget til neste år? Pavel Petterson, Elverum Vi er imponert over innsatsen Arbeiderpartiet legger ned i dette prosjektet. Dette med å være en «underdog» har vært i vinden de siste årene, og om de lykkes med å få folk til å synes synd på dem, og derfor gi dem støtte, vil de kanskje stige noen prosentpoeng på meningsmålingene. Forhåpentligvis vil dette skape mulighet for et forbud mot hets og hatmeldinger mot Arbeiderpartiet om ikke altfor lang tid. Når man har noen ordentlige dommer å slå i bordet med, for eksem...

  BOKANMELDELSE AV ESPEN DALBERG Baumgartner   Paul Auster 2023 Paul Auster, som gikk bort i 2024, bør være et navn de fleste litteraturinteresserte gjenkjenner. Helt siden gjennombruddet med The New York Trilogy har Auster jevnlig gitt ut bøker av høy kvalitet. Dette er altså den aller siste boken han ga ut før han døde. Baumgartner er en roman som på mange måter er typisk Auster. Hovedpersonen er en professor med mange likhetstrekk med forfatteren selv. Han bor i New York, har et langt ekteskap bak seg med en skrivende kvinne, og han er selv forfatter, dog av sakprosa og ikke romaner. Som i nesten alle Auster-romaner settes historien i gang av en rekke tilfeldige hendelser, og mange små fortellinger knyttes sammen til én stor historie. Denne boken mangler katarsis-delen mange av Austers bøker har, der hovedpersonen plutselig vier livet sitt til en omfangsrik og spesifikk oppgave som på et eller annet vis gir ny innsikt. Denne gangen er det familiehistoriene som gjør ...

  Etter å ha avlagt rapport om «Velg den beste versjonen» og «Moren av Gorkij» er vi nå kommet til det siste skuespillet i boken Historier fra Ukraina. Det heter  «Dårlige veier» og er skrevet av Natalia Vorozjbyt. Sannsynligvis er dette vår siste artikkel om ny, ukrainsk dramatikk på en stund. Skuespill 3: «Dårlige veier» Natalia Voroznyt Oversatt av Marit Bjerkeng «Dårlige veier» ble opprinnelig utgitt i 2017, altså mens den militære konflikten i Øst-Ukraina var i sin første fase. Dette er det klart lengste stykket i boken, og også det mest komplekse i fortellerteknisk forstand, kanskje også tematisk, og dessuten er det uten tvil det mørkeste. Stykket består av seks scener, eller miniskuespill som hver forteller sin historie. Felles for dem alle er at de utspiller seg på frontlinjen i krigen, som på dette tidspunktet stod mellom ukrainske styrker og separatister støttet av Russland. Her møtes kvinner og menn, og der kvinner og menn møtes, er seksualitet viktig valuta,...