Würmstuggu

Doggerland Agnes Ravatn Samlaget, 2025 Eg har nett lese romanen Doggerland av Agnes Ravatn. Eg veit at Ravatn har vore litt av ein «superstar» i Noregs litterære dameklasse i ein god del år no, men for meg har ho berre vore eit etter kvart kjent fjes i avisene som frå tid til anna har noko å meddele om bøker og ymse anna. Dette er med andre ord den fyrste romanen hennar eg har lese. Og dette er ein bok med både sterke og svake sider. Boka handlar om eit familieeigd forlag som skal overførast til neste generasjon. Kven av søskena overtek direktørstolen? Litteraturelskaren eller bedriftsøkonomen? Historia vert fortalt av Edda, redaktør og kona til direktørsonen Filip, den eine av dei to pretendentane til direktørstolen. I byrjinga framstår Edda som sympatisk og ei aning snusfornuftig, men så dukkar det opp eit mystisk manuskript, og etter kvart som historia skrir fram, vert det klart at dette er ei kvinne med pikante løyndomar i fortida si og ein meir pragmatisk personleg moral en...

  NOVELLE AV FJODOR LARSSON ​Solen hadde knapt stått opp over den falleferdige ungdomsskolen før adjunkt Thorkildsen rakk å trekke pusten og kjenne lukten av fuktig linoleum, gammel kaffe og sin egen desperasjon. Det var første skoledag etter høstferien, og 9B var utpekt som pilotklasse for det nye tverrfaglige prosjektet hans. ​Didaktikk var for Thorkildsen ikke bare et fag; det var en forbannelse. Problemet var bare at 9B verken trodde på obskure teorier om den nærmeste utviklingssone eller svak empiri fra Piaget. De trodde på hærverk, fyll og totalt anarki. ​Thorkildsen smilte stramt mens han la fram utstyret på tavlehylla. Det var tid for kunst og håndverk kombinert med helsefag og praktisk matematikk. ​«I dag,» sa han med en røst som skalv faretruende, «skal vi utforske form, funksjon og elastisitet. Dere skal lære å strikke.» ​En kollektiv stønning gjallet gjennom rommet. Markus, klassens ubestridte bølle, lente seg tilbake i stolen så den knaket. «Strikke? Hva faen...

  Jeg våkner opp frå søvnen av en larm som i min drøm var motoren til en bil. Så skjønner jeg: Min ettermiddagshvil ble avbrutt av min hustrus endetarm. Og rommet fylles av en grim odør, en uutholdelig eim av ekskrementer. Min hustru har adskillige talenter, men det hun gjør med aller størst vigør, er promping nattestid. Der slår hun alle! Hun deler raust av egen flatulens hvis lyd og lukt er heftig og intens. Man våkner brått når hun lar anus gjalle! Illustrasjon: Henri de Toulouse-Lautrec

  Du er det fyrste som eg tenkjer på når eg stig ut av svevnens varme famn kvar morgon. Du er den som eg vil sjå, og halde rundt når natta vert til dag, men her finst berre minne og eit namn. Så høyrer eg ei røyst, robotisk, jamn som seier det eg nektar tenkje på. Ho minner mest om røysta til ein ramn som talar frå ein opna sarkofag: «Ho er’kje meir. Det må du snart forstå!»

  Mediekritikkspalta skrives av Würmstuggus anonyme, Follo-baserte medarbeider «Mediekritiker’n».  «Intet blir bedre av berøringsangst», skriver kommentator Frank Rossavik i Aftenposten 1. august. I neste avsnitt omtaler han den åpenlyst rasistiske kampanjen fra Elon Musk mot ei svart skuespillerinne som «antiwoke i den dumme enden av skalaen». Den mektige tekno-oligarken Musk omtales som «Tesla-gründer», noe han strengt tatt ikke er. Var det noen som sa berøringsangst? Elon Musk er et av verdens mektigste mennesker. Han har alt mye blod på henda etter å ha rasert amerikansk bistand og nødhjelp, og han viser fram sitt ekstreme tankegods åpent på X hver dag. Musk deler ivrig ytringer og memes som sprer rasisme og antisemittisme, oppildner til borgerkrig i Europa og til drap på «landssvikere» som tillater innvandring. Men trass i at at dette skjer for åpen scene, råder det en slags absurd omerta rundt hans ekstremisme. Det er her den mest utbredte forma for berøringsangst...

  Bokanmeldelser har alltid vært en av de mest populære stofftypene her på Würmstuggu, enten det er snakk om sakprosa, lyrikk, dramatekster, romaner eller noveller. Vi opplever at leserne setter pris på å bli fortalt hva som er bra og hva som er dårlig i et bokmarked som ofte styres av helt andre verdier enn kvalitet. Vi har lagt merke til at anmeldelsene er blant de mest leste - og dermed innbringende - tekstene vi publiserer. Nest etter ønsket om å oppdra leserne, er profitt vårt viktigste mål som aktør i det digitale medielandskapet. Det følgende er en oversikt over Würmstuggus anmeldelser av romaner og novellesamlinger publisert i løpet av tidsrommet januar - juli 2026. Vi startet året med et par tilårskomne kriminalromaner om Stein Rivertons detektivhelt Asbjørn Krag, Jernvognen og Negeren med de hvite hender . Førstnevnte var ifølge vår anmelder den beste av de to.  Würmstuggus raskeste skribent, Espen Dalberg har anmeldt mye norsk samtidsrealisme i år. Han starte...