Würmstuggu

  Mediekritikkspalta skrives av Würmstuggus anonyme, Follo-baserte medarbeider «Mediekritiker’n».  At det kan bli noen basketak når feststemt ungdom har tatt seg noen øl, er noe alle veit, og de færreste stusser over at tenåringer av og til oppfører seg litt uvørent ute i offentligheten. Vi har alle vært unge. Også i år blei det rapportert om flere slagsmål rundt om i landet på grunnlovsdagen.  Men det var særlig én episode som fikk mye merksemd. Mandag publiserte Bergensavisen en sladda video av en gutt i russedress og fire dresskledde ungdommer som hadde litt «røff moro» i vestlandshovedstaden. På videoen kan det se ut som russegutten blir utsatt for et slags angrep av de andre gutta. Hva som forårsaka episoden, veit vi ikke ennå, men det kan jo hende at «angrepet» blei forårsaka av en kommentar eller en lite hyggelig gest fra russen. Like etterpå dukka det opp en usladda versjon av videoen på den høgreradikale mikrobloggtjenesten X, tidligere kjent som Twitter. De...

  Würmstuggus utenlandskorrespondent, Fjodor Larsson, har vært ute og reist igjen, denne gang til det fjerne Eiopia, Afrikas eldste stat. Det betyr nok en reiseberetning som trolig vil begeistre Würmstuggus lesere. Dette er tredje del i en serie om Larssons reise til Etiopia i februar. God fornøyelse! (Del 1 kan leses her , og del 2 kan leses her .) Dette var min andre tur til Øst-Afrika, men første gang jeg virkelig gikk inn i slum-områdene, og bodde der.Ikke bare kjørte forbi eller så på folk fra hotell-terrasser med utsikt over bølgeblikk-takene. Addis slipper deg aldri helt løs. I slummen rundt Mercato og de støvete sidegatene dukket de opp hele tiden – studiner, unge kvinner med billige plastvesker og raske blikk. Noen prøvde å selge sex, andre sexleketøy og noen tilbød bare selskap. En av dem satte seg ved siden av meg på en plaststol uten å spørre. Hun lo av de store leggene mine, tok rundt dem med begge hendene og begynte å “måle” dem mens venninnene hennes hylte av ...

  BOKANMELDELSE AV HÅKON D. MYHRE A Prisoner’s Cinema Justin Lee Passage Press, 2025 A Prisoner’s Cinema  er en samling noveller skrevet av den amerikanske skribenten Justin Lee, som er fungerende redaktør for det konservative teologisk orienterte nettidsskriftet First Things . Undertegnede og en venn var også på nachspiel med forfatteren på et hotellrom i Miami i det Herrens år 2021. Jeg leste samlingen denne våren, og resultatet er denne anmeldelsen. Lee har tidligere skrevet skjønnlitterære tekster for antologier og tidsskrifter, men A Prisoner’s Cinema er hans første samling av egne fortellinger. I «Gods and Spiders» møter vi sønnen til en flyktning fra Srebrenica-massakeren som bor i Amerika. Sammen med sin unge forlovede møter han en hypnotist og mystiker som tvinger frem mørke minner. Den titulære andre fortellingen følger en pedofil barnemorder på dødscelle som konverserer med sin personlige demon «Paul», og vi går baklengs gjennom Calvins liv for å se reisen ...

  Würmstuggus utenlandskorrespondent, Fjodor Larsson , har vært ute og reist igjen, denne gang til det fjerne Eiopia, Afrikas eldste stat. Det betyr nok en reiseberetning som trolig vil begeistre Würmstuggus lesere. Dette er andre del i en serie på tre om Larssons reise til Etiopia i februar. (Del 1 kan leses her .) God fornøyelse!  Haile Selassies mausoleum under den eldste kirken Ba'eta Le Mariam kirke. Under gulvet ligger keiseren med sin kone. Atmosfæren er tykk av røkelse, historie – og en bismak av jernbane-flagg. Guiden hvisker om italienerne, om tronen, om løven av Juda. Jeg kjenner fortsatt at magen min er ustabil, og spør forsiktig om det er toalett i nærheten. Guiden peker på et hull i bakken bak et tre. Jeg takker pent. Etnografisk museum og fru Selassies soverom Inne i Selassies gamle palass (nå universitet) finner du alt fra gamle liturgiske klær til en imponerende samling av keiserlige eiendeler. Men høydepunktet? Toalettet. Med originalt bidé. Jeg står ...

  Western har lenge utgjort en vesentlig del av min litterære diett. Jeg liker det vante og velkjente i cowboyromanene. Man går til slike bøker med klare forventninger. Man kan for eksempel forvente en voldelig væpnet konfrontasjon mellom helten og skurken på slutten av romanen; man kan forvente at ugjerninger straffes og rettferdighet seirer, takket være protagonistens kløkt, mot, etiske standarder og ferdighet med våpen; og ikke sjelden er dukker det opp en yndig kvinne som får følelser for helten og skaper rom for romantikk (om det da ikke er skandinavisk sleaze-western, der kvinnens primære funksjon er som seksualobjekt).  Nå har jeg lest et par cowboyromaner fra tidlig på 1970-tallet som kan tenkes å interessere i hvert fall noen av Würmstuggus lesere. Vi snakker om  Blodig skjøte av Jay Shane (1911-2009), en kanadisk TV-reparatør som hadde en parallell karriere som romanforfatter, og En kule ventet av Gunn Halliday, som egentlig er et psevdonym for den australske...

  Neste morgen ved Wounded Knee Vidar Sundstøl Tiden, 2026 Etter å ha lest - og anmeldt - alle romanene Vidar Sundstøl har skrevet siden 2019, har jeg etterhvert kommet til den oppfatningen at omtrent ingen andre norske, nålevende forfattere (kanskje med unntak av Karl Ove Knausgård) gir meg den samme graden av litterær tilfredsstillelse som den jeg får ut av hans romaner. For et par dager siden leste jeg ferdig den siste romanen hans, Neste morgen ved Wounded Knee , som kom ut i januar i år. I likhet med de andre romanene fra Sundstøl de siste årene er også denne boken kort  - under 130 sider - og mer opptatt av indre sjelsliv enn ytre handling. Denne bokomtalen ble påbegynt et par dager etter at jeg fullførte lesningen av den, og avsluttet en uke senere. Romanen har med andre ord blitt et stadig blekere minne under arbeidet med teksten.   Hovedpersonen, som forblir navnløs gjennom hele romanen (noe som for så vidt også gjelder alle de andre karakterene) er en forf...