Würmstuggu

  BOKANMELDELSE AV HÅKON D. MYHRE Ung må verden ennu være Nordahl Grieg Gyldendal, 1938 Ung må verden ennu være  er den første romanen jeg leser av Nordahl Grieg, en av Norges største forfattere, kanskje mest kjent for Vår ære og vår makt . Ved siden av å være en god, om enn dypt tragisk, roman, er denne boken interessant fordi den ble skrevet i 1938, mens Moskvaprosessene raste for alvor. Mer iøynefallende, denne boken er både et kampskrift mot fascismen og et forsvarsskrift for Sovjetunionen skrevet på en tid hvor sistnevntes verste forbrytelser akkurat hadde blitt kjent for alvor, mens fascismens tilsvarende fortsatt lå noen år frem i tiden.   Handlingen består av to deler, der den første følger de engelske og amerikanske expat-miljøene i Moskva under opptakten til Moskva-prosessene, mens den andre delen følger noen av de samme karakterene senere i Vest-Europa, og noen av dem blir involvert i den spanske borgerkrigen. Den første delen er særlig fokusert på ...

  Morgon og kveld Jon Fosse Samlaget, 2000 Eg har nett lese romanen Morgon og kveld , og levert han attende tilbake til biblioteket har eg også, det må ein jo gjera med ting ein har lånt, har eg høyrt sidan ung eg var, eg tenkjer at det er ei lære som er klok og god å ta vare på, og eg tenkjer òg at det kunne vere morosamt å skrive ned nokre tankar om boka, for eg gjer meg alltid nokre tankar når eg les ei bok, og ikkje berre det, ein kan jo støyte på tanken på at einkvan ville interessere seg for å få veta kva eg tenkjer, men den aller viktigaste grunnen til at eg skriv teksten er vel at eg vil finne ut sjølv kva eg tenkjer om boka, for tankar om kunst oppstår ikkje spontant i ei form som lett let seg formidla i ord, dei må modnast og dernest bli gitt ei språkleg form, og no må eg nemne at boka ikkje er ny, Å nei! Langt derifrå! boka er gamal som alle haugane ho, seks og tjuge år har ho blitt, utgjeven som ho vart i år to tusen, men tematikken boka tek opp er tidlaus, eller kan...

  For et kvart millennium siden, på den andre siden av jorden, ble det unnfanget et dokument som med tid og stunder skulle føde det mektigste imperiet i menneskehetens historie. Da den amerikanske uavhengighetserklæringen ble undertegnet av Den andre kontinentale kongress i juli 1776, hadde de britiske koloniene på østkysten av det nordamerikanske kontinent i flere år vært i konflikt, og siden våren 1775, i åpen krig, med kolonimakten, kong Georg IIIs kongerike. Krigen ble seig, for ikke før i 1783 klarte den kontinentale hæren å drive ut de britiske styrkene.  Som de fleste land fødtes Amerikas forente stater i krig, men landet (om man tør bruke det ordet om en konføderasjon av stater) hadde skarpe og beleste ledere med sunne instinkter og god innsikt i så vel moderne politisk teori som i menneskets svakheter. Dette var eneveldets tidsalder. Ingen land av substansiell størrelse hadde republikansk styreform, og demokrati hadde liten plass i de fleste europeiske stater. Men i...

  Av J.K. Baltzersen, samfunnsdebattant og forfatter. Herværende skribent var nylig på en podcast om sitt ståsted i spørsmål om monarki. Fra vertskapet fikk jeg høre at diagnosen var mulig å være med på, men ikke løsningen. Nå har ikke jeg noen løsning med stor L. Faktisk kan jeg være ganske så fornøyd med at folk er med på diagnosen. Dog spørs det litt på hva de mener med at de er med på diagnosen. Det trenger ikke å bety at de er med på min diagnose 100 prosent heller. Men noe av diagnosen er at den demokratiske utvikling sterkt har bidratt til den omfattende og inngripende stat vi har i våre dager. Med til denne utviklingen hører vingeklippingen av kongemakten. Allikevel er dette en del av en større kulturell utvikling, og som jeg har vært inne på noen ganger, er det ikke uten videre å få all tannpastaen tilbake på tuben. Jeg har ikke noe veikart tilbake til den mer begrensede staten. Så at folk ikke er med på en løsning som jeg heller ikke vet helt hvordan arter seg, er ...

  Commando 5: Blodbad i Vatikanet Gar Wilson (William Fieldhouse)  Harlekin: 1989, Harlekin For en tid siden anmeldte jeg «Phoenix Force»-romanen Korean Killground. Da var jeg så fornøyd med leseropplevelsen at jeg anmodet Würmstuggus lesere om å vurdere å lese en bok om disse heltene, som altså bekjemper internasjonal terrorisme. Nå har jeg lest enda en bok i serien, men denne er i norsk oversettelse.  Blodbad i Vatikanet ble utgitt på norsk i 1989 og er bok nr. 2 i den norske serien, som bar navnet «Commando 5». I virkeligheten er dette den 26. boken om disse heltene. Hostaged Vatican utkom på engelsk i 1986, et par år etter Korean Killground . Jeg leste boken da den kom på norsk altså for 37 år siden, så som man kan forvente, er det ikke så mye jeg husker av handlingen, bortsett fra at den handler om en operasjon mot terrorister som har tatt kontroll over Vatikanet, samt at det er mange saftige skildringer av effekten ammunisjon i bevegelse har på levende kropp...

  I fashionmiljøet har det vært mye snakk om «minimalisme» den siste tiden. Hva slags trend er dette, og kan vi forvente at den blir allemannseie? Ordet «minimalisme» har sin rot i det latinske minimum , «minst», og er en betegnelse på ulike bevegelser, uttrykksformer og stiltrekk innenfor kunst, arkitektur, design, litteratur og musikk som kjennetegnes ved en redusksjon av form og virkemidler, ned til det mest fundamentale formale og innholdsmessige utgangspunkt.  I motesammenheng betyr dette at klærne blir mindre, tynnere og færre, noe som resulterer i enklere antrekk bestående av behagelige og kroppsnære plagg, gjerne i bomull eller syntetiske stoffer. Komfort og luftighet prioriteres over eleganse og beskyttelse mot elementene. Det er lett å sette sammen et «minimalistisk» antrekk som gjør seg godt ute på gaten. En t-skjorte, piquet eller singlet kan lett kombineres med en enkel kortbukse og lette sneakers eller sandaler. Eller hva med en tynn bluse eller topp og et ko...