Würmstuggu

  Würmstuggus utenlandskorrespondent, Fjodor Larsson , har vært ute og reist igjen, denne gang til det fjerne Eiopia, Afrikas eldste stat. Det betyr nok en reiseberetning som trolig vil begeistre Würmstuggus lesere. Dette er første del i en lengre serie om Larssons reise til Etiopia i februar. God fornøyelse!  Turen begynte godt Turen begynte godt, om man ser bort fra den ufyselige omgang med elementene over Sudan. Der, der nede i det brennhede kaoslandskapet måtte flyet vårt kjempe seg gjennom en nordavind av en så lavmælt, men nådeløs karakter at jeg nærmest forventet å se kameler blåse forbi vinduet i formasjon, og turbulens ga meg en forsmak på hvordan det må føles å være en Martini i hendene på en Parkinsonspasient. Det var ikke dramatisk nok til å be om den siste oljen, men jammen var det nok til å få ens indre til å reagere. En kjapp tur på dass hjalp. Så, endelig, Addis Abeba! Flyplassen. En monolitt av organisert forvirring og afrikansk sjarm. Utenriksterminalen, om...

  Av J.K. Baltzersen, samfunnsdebattant og forfatter. Tale holdt ad hoc ved Speakers’ Corner på Lille Andevinge i Arendal den tolvte august i det Herrens år totusen-og-femogtyve. Mens vi er samlet her i Arendal, er det et jubileum. For hundre-og-tyve år siden idag var kvelden før den store dagen. Med flagg i kirker som fungerte som stemmelokaler. Den trettende august 1905 var den store folkeavstemningen om unionsoppløsningen. Christian Michelsen var kommet svenskene i forkjøpet og arrangerte en folkeavstemning med sin egen spørsmålsstilling. Niognitti komma femognitti prosent ja. En konsensus uten like. Vi trekker selvsagt ikke paralleller til andre land med oppslutning til makten på godt over nitti prosent. Vi er det rene folk der det ikke finnes noen bjelker i våre øyne. Spørsmålsstillingen var om man var enig i den stedfundne oppløsning av unionen eller ikke. Om man svarte ja eller nei, var man enig i at unionsoppløsningen var funnet sted. Som spørsmålet «Har De sluttet ...

  Kukene/Kukane Erlend Loe Cappelen Damm, 2025 Som «alle andre» leste jeg Naiv super på 1990-tallet (og det med fornøyelse, så vidt jeg husker), men siden har jeg ikke lest en eneste av romanene hans. Før nå. Jeg har nemlig just lest hans nyeste roman, Kukene/Kukane . Av en eller annen grunn er romanen utgitt både på bokmål og på nynorsk i ett og samme bind. Boken er altså nøyaktig dobbelt så tykk som den egentlig trenger å være. Under min lesning valgte jeg å hoppe jeg litt frem og tilbake mellom de to målformene, og jeg vil anslå at jeg leste omtrent 50 % av boken på bokmål og 50 % på nynorsk. Det følgende er ikke utelukkende en redegjørelse for rent personlige betraktninger, men også et resultat av en ukelang konversasjon om verkets litterære kvaliteter. I åpningscenen mister hovedpersonen Tander sitt forplantningsorgan mens han står i dusjen. Det lander på baderomsflisene med et klask. Scenen er forholdsvis udramatisk skildret, og slett ikke blodig. Der organet har vært, er d...

  Phoenix Force er en romanserie med tilknytning til bøkene om Mack Bolan . I Norge kom det ut en håndfull bøker fra serien rundt 1990, da under tittelen «Commando 5», og jeg var en av de ivrige leserne da. Ja, jeg vil faktisk si at disse bøkene har betydd ganske mye for meg som lesende menneske. Det er lenge jeg har lest noe fra denne serien nå, så da jeg her om dagen kom over et digitalisert eksemplar av bok 10, Korean Killground fra 1984, tenkte jeg at det sannelig skulle være moro å lese en bok om denne antiterror-gruppen igjen. Som tenkt, så gjort. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter.  Korean Killground  er en effektivt fortalt actionroman med handling lagt til Korea, både nord og sør for den 38. breddegrad. Boken, som ble utgitt bare måneder etter at et fly fra Korean Air Lines ble skutt ned av Sovjetunionen, handler om et oppdrag der de fem spesialsolda...

  Postkassen vår var som vanlig full i dag. Mange hadde sendt inn sine svar på gårsdagens «påskenøtter». Vi velger å publisere dette postkortet. Anse dette som en etterlysning. Kjære Würmstuggu Vi er en quiz-glad familie fra Lyngdal som har underholdt oss selv med deres «påskenøtter» de siste kveldene. Ingen av oss har klart å få alt riktig ennå. Likevel sender vi inn våre svar her: 1) Maria Magdalena, 2) Vann, 3) 7 134 meter, 4) Steinbukken, 5) 1965. Håper vi vinner! Sturla Carter m/fam Lyngdal Gratulerer! Alle svarene er korrekte, og ettersom dere var de eneste som klarte å knekke alle «nøttene» i går, vinner dere av årets siste påskenøtter. Dere vinner en flott avocado. Det er bare én ting: Dere har glemt å oppføre adressen deres på postkortet. Send oss et nytt postkort så snart dere leser dette. (Og hvis noen av leserne kjenner Sturla Carter, gi ham beskjed om at vi gjerne vil komme i kontakt med ham.) Vi vil ikke at acocadoen skal bli overmoden før dere får den. Wür...

  Fra en annen virkelighet Gunvor Hofmo Gyldendal, 1948 Jeg har en tid gått rundt og tenkt at jeg burde gjøre meg litt kjent med Gunvor Hofmos forfatterskap. Hun regnes jo som en av de store stemmene i norsk etterkrigspoesi, men min kjennskap til henne har vært begrenset til noen få dikt samt noen biografiske detaljer. Derfor satte jeg meg i går ned for å lese Hofmos andre dikssamling, Fra en annen virkelighet, fra 1948. Boken inneholder 33 dikt, som dels er skrevet i tradisjonell, bunden form, og dels i moderne, frie vers. Hofmo har med andre ord ett ben i en eldgammel, ærverdig poetisk tradisjon, og ett i det som skulle bli den litterære ørkenen norsk lyrikk er idag. Samlingen er delt inn i fire avdelinger. Den første består av 14 dikt, de fleste ganske korte - en til to sider - og det syv sider lange «Ungdom». De aller fleste titlene på diktene avsluttes med en ellipse, uten at det er lett å bli klok på hva meningen med ellipsen er. I åpningsdiktet, «Ønsket», settes tonen...