Würmstuggu

  Jeg innrømmer det. Jeg er ikke spesielt kresen når det gjelder westernromaner. Underholdt blir jeg åkkesom når det er cowboyer og seksløpere inne i bildet. Jeg liker det gjenkjennelige miljøet og den enkle moralen, jeg liker de gjentagende motivene, de velkjente typene og de actionfylte historiene, og jeg liker å vite omtrent hva jeg går til når jeg leser slike bøker. Vel, nok om det. Jeg har akkurat lest westernromanen Frykten dreper fra 1966. Romanen er 92 sider lang (og kanskje derfor heller bør betegnes som kortroman) og er nr. 138 i «Villmarkserien», en serie westernromaner i hefteformat som forlaget Scandia hadde en viss suksess med på det norske billigbokmarkedet på femti-, seksti- og syttitallet. Mitt eksemplar er et opptrykk fra 1984 med et nytt omslag. Forfatteren er Finn Halse, en svært produktiv forfatter som skrev hundrevis av western- og krimromaner i tiårene etter krigen, altså i en tid da også menn leste fiksjon for underholdningens skyld. Halse skrev ikke und...

  BOKANMELDELSE AV HÅKON D. MYHRE Jeg sank Vidar Sundstøl Tiden, 2021 Jeg sank av Vidar Sundstøl er den første romanen av denne forfatteren jeg har lest. Boken kom ut i 2021, og er en vanskelig bok å plassere, selv om den har sjangertrekk både fra magisk realisme og mer rett frem fantastisk litteratur. Sundstøl er mest kjent som en krimforfatter, men har de siste årene beveget seg bort fra genren. Jeg sank handler om en forfatter ved navn Eddy Kromvik som strever med en ny bok. For en tidligere roman har han vunnet en (uspesifisert) prestisjetung litterær pris, men Eddy har blitt i økende grad glemt av samtiden. Boken Eddy jobber med, handler om et bilde fra praktutgaven av Snorre, malt av Halvdan Egedius på 1890-tallet. Bildet viser seidmennene på Skratteskjær, som ble bundet fast for å vente på høyvannet av Olav Tryggvason, da deres egne ritualer snudde seg mot dem, og de ble tatt av Olavs menn. På grunn av sin fascinasjon for bildet har Eddy dratt til Karmøy, d...

  Eftersom vi nå er kommet til årets 150. dag, finner vi det maktpåliggende å påminne våre lesere om at det idag er nøyaktig 108 år siden den russiske politiske teoretikeren og marxistlederen Georgij Plekhanov døde, 61 år gammel. Ja, kjære leser, 30. mai 1918, et drøyt halvår efter bolsjevikenes maktovertagelse i Russland, avled den russiske marxismens far av tuberkolose i den finske byen Terijoki.  Selv om Plekhanov, som siden 1870-årene hadde vært aktiv i den revolusjonære sosialistbevegelsen i det russiske keiserriket, og i det efterfølgende tiåret introduserte de russiske sosialistene for Marx’ lære, med dens fokus på arbeiderklassen som det revolusjonære subjekt, og fra da av splite en betydelig rolle i Det russiske sosialdemokratiske parti (ja, i den grad at Vladimir Lenin så på ham som en ideologisk ledestjerne), røk han omsider uklar med Lenin og de russiske sosialdemokratene, som han mente var i ferd med å sette opp et patriarkalsk og autoritært regime som hadde lit...

  Mediekritikkspalta skrives av Würmstuggus anonyme, Follo-baserte medarbeider «Mediekritiker’n».  At det kan bli noen basketak når feststemt ungdom har tatt seg noen øl, er noe alle veit, og de færreste stusser over at tenåringer av og til oppfører seg litt uvørent ute i offentligheten. Vi har alle vært unge. Også i år blei det rapportert om flere slagsmål rundt om i landet på grunnlovsdagen.  Men det var særlig én episode som fikk mye merksemd. Mandag publiserte Bergensavisen en sladda video av en gutt i russedress og fire dresskledde ungdommer som hadde litt «røff moro» i vestlandshovedstaden. På videoen kan det se ut som russegutten blir utsatt for et slags angrep av de andre gutta. Hva som forårsaka episoden, veit vi ikke ennå, men det kan jo hende at «angrepet» blei forårsaka av en kommentar eller en lite hyggelig gest fra russen. Like etterpå dukka det opp en usladda versjon av videoen på den høgreradikale mikrobloggtjenesten X, tidligere kjent som Twitter. De...

  Würmstuggus utenlandskorrespondent, Fjodor Larsson, har vært ute og reist igjen, denne gang til det fjerne Eiopia, Afrikas eldste stat. Det betyr nok en reiseberetning som trolig vil begeistre Würmstuggus lesere. Dette er tredje del i en serie om Larssons reise til Etiopia i februar. God fornøyelse! (Del 1 kan leses her , og del 2 kan leses her .) Dette var min andre tur til Øst-Afrika, men første gang jeg virkelig gikk inn i slum-områdene, og bodde der.Ikke bare kjørte forbi eller så på folk fra hotell-terrasser med utsikt over bølgeblikk-takene. Addis slipper deg aldri helt løs. I slummen rundt Mercato og de støvete sidegatene dukket de opp hele tiden – studiner, unge kvinner med billige plastvesker og raske blikk. Noen prøvde å selge sex, andre sexleketøy og noen tilbød bare selskap. En av dem satte seg ved siden av meg på en plaststol uten å spørre. Hun lo av de store leggene mine, tok rundt dem med begge hendene og begynte å “måle” dem mens venninnene hennes hylte av ...

  BOKANMELDELSE AV HÅKON D. MYHRE A Prisoner’s Cinema Justin Lee Passage Press, 2025 A Prisoner’s Cinema  er en samling noveller skrevet av den amerikanske skribenten Justin Lee, som er fungerende redaktør for det konservative teologisk orienterte nettidsskriftet First Things . Undertegnede og en venn var også på nachspiel med forfatteren på et hotellrom i Miami i det Herrens år 2021. Jeg leste samlingen denne våren, og resultatet er denne anmeldelsen. Lee har tidligere skrevet skjønnlitterære tekster for antologier og tidsskrifter, men A Prisoner’s Cinema er hans første samling av egne fortellinger. I «Gods and Spiders» møter vi sønnen til en flyktning fra Srebrenica-massakeren som bor i Amerika. Sammen med sin unge forlovede møter han en hypnotist og mystiker som tvinger frem mørke minner. Den titulære andre fortellingen følger en pedofil barnemorder på dødscelle som konverserer med sin personlige demon «Paul», og vi går baklengs gjennom Calvins liv for å se reisen ...