Würmstuggu

Medan desse orda vert skrivne, er det framleis usikkert kven som vert valt til amerikansk president dei neste fire åra. For dei som har følgt med på nyhenda dei siste månadene er dette kanskje litt rart, for i pressa har det heile tida vore ganske klart at Joe Biden kjem til å vinne dette valet med god margin. Ja, skal ein ta dei norske nyhendeformidlarane på alvar, er det ingen tvik om at Donald Trump er ein av Amerikas mest hata menn. Likevel viser opptellibga av røyster så langt at det er om lag så jamt som det kan få blitt.  Gjennom dei siste fire åra har det vore skrive og sagt mykje om at den sittande presidenten er ein representant for ein av dei antidemokratiske ideologiane som oppstod i Europa i mellomkrigstida, fascismen. Då er det ikkje så reint lite merkeleg at han har late gjennomføre eit fritt val der folk av begge (ellar kanskje me heller skal seie alle) kjønn, frå alle samfunnslag kan velje mellom fleire kandidatar, ikkje berre til presidentembetet, men også til represe

  Av Håkon Daniel Myhre I det siste har jeg lest en engelsk utgave at de nedtegnede tankene til den romerske keiseren Marcus Aurelius , under tittelen Meditations . Jeg snublet over verket i en bokhandel nylig, og har lest det med stor interesse. Kanskje det mest fascinerende med dette verket, er at det aldri var skrevet for å utgis, eller for at andre mennesker skulle lese det i det hele tatt. Teksten er en samling notater og ordtak og mer eller mindre sammenhengene tanker som Marcus Aurelius skrev til seg selv i løpet av sin tid som keiser, og reflekterer hans indre strider, tvil og vurderinger. De dreier seg aldri om politikk eller hans offentlige virke, annet enn i noen vage referanser, men utelukkende hvordan en god, selverkjennende mann skal forholde seg til verden rundt han.  Hans fokus er nesten utelukkende på det allmenne, det er ingen (direkte) diskusjoner om hoffets intriger, diplomati, krig, eller ledelse, men om hvordan man forholder seg til menneskene man omgås i de

  Tex Willer: Lidenskap ved Rio Grande av Jacopo Rauch og Sandro Scascitelli Egmont, 2020 En ny Tex Willer-bok i farver er ute, litt forsinket denne gang, men den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves, sies det. Så er «Lidenskap ved Rio Grande» noe tess? Ja, jeg vil si det. Manuskriptet er ved Jacopo Rauch , mens Sandro Scascitelli står for tegningene.  Selv om det er en kjærlighetshistorie som står i sentrum her, med både heftige omfavnelser og kyssing på framsk manér, er det egentlig ikke så veldig mye lidenskap i denne fortellingen, for først og fremst er det en actionhistorie med handling fra Mexico. Et ganske stereotypisk Mexico, riktignok, med korrupte, inkompetente rurales, brutale bandidos og en ond godseier i den sentrale skurkerollen. At Tex og Kit utøver sin barske justis på fremmed territorium, problematiseres i overraskende liten grad. Det ville ikke forbauset meg om våre helters handlinger i denne historien ville utløst en diplomatisk krise i den virkelige verden

  Dei siste åra har eg lese ein god del Jon Fosse . Det er ikkje alt eg har likt, sant å seie er det ganske mykje av det som er keisamt og temmeleg uinteressant, spør du meg. Nokre gongar verkar det som han nyttar den særmerkte stilen sin for å dekke over at han eigentleg ikkje har noko særskilt å seie, men det er klart at han frå tid til anna treffer blink og rammar lesaren i hjartet og hugen med kraft og elan (Ja, eg seier «lesaren», for det er berre som lesar eg kjenner Fosse. Eg har ikkje sett nokon av dramaa hans på scenen.)  Dødsvariasjonar frå 2002 er eit av desse stykka. Dette er eit snedig oppbygd drama om sorg, sakn, einsemd og dødslengsel. Me møter eit foreldrepar og ei dotter i ulike fasar av livet. I tillegg møter me sjølvaste Døden i menneskeham, som dottera frå ung alder kjenner ein dragnad mot. Handlinga er ikkje-lineær, med scenar som utspelar seg på ulike tidsplan på ein dramaturgisk smidig måte. Etterkvart visar det seg at handlinga sirklar seg inn mot ei sentral he

Sannsynligvis orienterer du deg i den fysiske verden ved hjelp av sanseapparatet og de kognitive evnene som også gjør deg i stand til å forstå de sorte symbolene som akkurat nå åpenbarer for deg et meningsinnhold som kanskje er deg knakende likegyldig og intet mer enn et resultat av en tilfeldig skjermberøring, eller som du aktivt har oppsøkt nettopp for å ta del i tanker du ikke selv har tenkt. Men verden kan også oppleves ved å benekte sanseapparatets inntrykk og heller bruke kognisjonen, gjerne i tospann med følelsene, til å konstruere hypotetiske strukturer som bedøver, behager, trøster eller endog vekker viljen til å gjenoppta bruken av sanseapparatet. Her omtales tre litterære verker som på ulikt vis beskriver og diagnistiserer menneskets tilværelse i verden.  Vi begynner med Michel Houellebecq s roman Kartet og terrenget fra 2010. Romanen omhandler en kunstner som gjennom  sine arbeider dokumenterer et Frankrike, som vel egentlig må forstås som et bilde på Europa, i endring,

  Vi har mottatt brev igjen. Vi gjengir det her i sin helhet. Kjære würmstuggu Vi er en radikal forening som har lest deres «liveblogging» fra Kim Il-sungs svar på spørsmål fra utenlandske journalister med stor interesse. Men nå begynner det å bli lenge siden forrige innlegg. Har dere gitt opp? Vi er svært nysgjerringe på hva Kim har å si til journalistene fra Den forente arabiske republikk. Som de sier på Østlandet: «Få ræva i gir!» Med vennlig hilsen Haugesund Sosialistiske Forening Kjære Haugesund Sosialistiske Forening Vi har lest mye anna litteratur i det siste, så Kims ord til verdens progressive journalister har kommet litt i bakleksa. Men vi har nå lest gjennom svara hans til Saad el Tayeh , Kamel Amer og «andre journalister fra Den forente arabiske republikk ». (Artikkelen er datert 13. september 1962, altså året etter at Syria gikk ut av unionen. På dette tidspunktet var Den forente arabiske republikk med andre ord bare det offisielle navnet på Egypt .)  Som mange