Würmstuggu

  Jan Preisler, «Vår», 1900 Triptyket ovenfor blev malt af den tjekkiske kunstner Jan Preisler i 1900. Preisler blev født i 1872 i den böhmiske byen Králův Dvůr, og hans liv sammenfalt med Habsburgerrikets fem siste tiår indtil han bukket under for lungebetændelse våren 1918, kun nogle måneder før nederlaget i verdenskrigen og rigets endelige undergang. De tre billedfladene, der til sammen måler intet mindre end 112x326 cm, viser fire figurer mod en sammenhengende, landlig bakgrunn. I centrum af kompositionen ser vi en ung mand med melankolsk ansigtsudtrykk og håndfalden kropsholdning. Til høire for ham står en rødhåret kvinde, afkledd og sensuel. Mellem de to står to bjerkestammer, formodentlig et symbol på adskildelse. Adskildt fra vår mand - ikke af naturen, men av avstanden mellom billedflatene - er også to sittende blonde kvinder som er både skønne og yndefulle, men mangler den centrale kvindeskikelsens erotiske udstråling. Preisler var innom en rekke stilarter gjennem sin...

  Vi markerer at det idag, 27. juni, er 76 år siden Milada Horáková ble henrettet ved henging i Pankrác-fengselet i Praha. Horáková hadde vært medlem av Det tsjekkiske nasjonalsosiale parti siden 1920-årene og ble i 1946 valgt inn i nasjonalforsamlingen, der hun engasjerte seg for å bevare landets demokratiske tradisjon og styrke kvinners rettigheter.  Etter det kommunistiske kuppet i 1948 trakk hun seg i protest, men nektet å forlate landet. Høsten 1949 ble hun arrestert under anklager om å tilhøre en sammensvergelse mot det sosialistiske regimet. Selv om anklagene mot henne var oppdiktede, hadde hun nok det man idag kaller «antistatlige holdninger», for hun var ingen venn av den folkedemokratiske staten.  Dette var ikke første gang Horáková hadde fått kjenne statsmaktens vrede. Også under annen verdenskrig ble hun arrestert, den gang av den tyske okkupasjonsmakten, for sine aktiviteter i den tsjekkiske motstandsbevegelsen. Som vanlig praksis var i kommunistiske skue...

  De siste fem årene har Würmstuggu viet lyrikken mye oppmersomhet, først og fremst norsk samtidslyrikk, men også noen eldre utgivelser. Det følgende er er en oversikt over våre anmeldelser av norskspråklige lyrikkutgivelser i perioden januar til juni 2026. Første lyriker ut i år var M. Seppola Simonsen. Repovuosi/Reveår er den tredje diktsamlingen hennes, og dette er også den tredje boken hennes vi har anmeldt. Boken, som vår anmelder betegnet som «svært konvensjonell», vakte like lite begeistring i Würmstuggu-redaksjonen som Seppolas to første diktsamlinger gjorde.  Neste poet som ble anmeldt i år var Lars Olai Lillehagen. Vår anmelder fokuserte på På klare netter ser vi opp som et formeksperiment, og etterlyste klarere meningsinnhold i diktene. «Hva er det egentlig han prøver å si? Spør du meg, så spør jeg deg», skrev vår anmelder. Så fulgte en anmeldelse av Så kler vi av meg av June Kittelsen. Boken handler om konsekvensene av et ungdomstraume av seksuell art. Vår...

  Konstantin Juon, «Landsby i Novgorod-guvernementet», 1912 Biletet ovanfor, ein idyllisk scene frå ein sumardag på landsbygda nord i Russland, vart måla av Konstantin Juon i 1912, to år før utbrotet av krigen som skulle gjere slutt på det russiske keisarriket og føde det sosialistiske imperiet vi i dag kjenner som Sovjetsamveldet. Kunstnaren, Konstantin Juon, vart fødd i Moskva i 1875 og vart utdanna ved Moskvas skule for måling, bilethogging og arkitektur. Han var innom fleire stilretningar gjennom karriera si, både impresjonisme, symbolisme og, dei siste tiåra av livet, sosialistisk realisme, og er kjent for landskapsmåleri, arkitektoniske motiv og skildringar av folkeliv i by og bygd, så vel som meir propagandistisk orienterte bilete. Juon arbeidde også med scenografi for Moskva kunstteater og Malyj dramateater. Juon vart etter kvart ein høgt dekorert kunstnar for innsatsen sin for kunsten, staten og den internasjonale sosialismen. Han vann Stalinprisen i 1943 og vart tildelt...

  Andropov (til venstre) i lystig lag med Erich Honecker og Leonid Brezhnev. Som de fleste vet, er det Jurij Andropovs fødselsdag idag. Han ble født 15 juni 1914 (skjønt på hans fødelsattest stod det formodentlig 2. juni, for russerne benyttet ennå den julianske kalender da han ble født) og ville altså vært hele 112 år og dermed sannsynligvis Russlands eldste mann om han hadde vært i live idag.  Her er noen utrolige fakta om Andropovs begivenhetsrike liv: - Lite vites sikkert om Andropovs tidlige liv, ikke engang fødselsåret. - Andropov gikk som tenåring inn i Komsomol, ungdomsorganisasjonen til Sovjetunionens kommunistparti. Mot slutten av 1930-årene begynte han å stige i gradene i det politiske etablissementet. - Andropov ble utnevnt til ambassadør til Ungarn i 1954. Han spilte en viktig rolle i de dramatiske hendelsene i 1956 og normaliseringen i tiden etter. Mange sier at var det ikke vært for  Andropovs innsats, hadde ikke den ungarske sosialismen overlevd. ...

  Jeg innrømmer det. Jeg er ikke spesielt kresen når det gjelder westernromaner. Underholdt blir jeg åkkesom når det er cowboyer og seksløpere inne i bildet. Jeg liker det gjenkjennelige miljøet og den enkle moralen, jeg liker de gjentagende motivene, de velkjente typene og de actionfylte historiene, og jeg liker å vite omtrent hva jeg går til når jeg leser slike bøker. Vel, nok om det. Jeg har akkurat lest westernromanen Frykten dreper fra 1966. Romanen er 92 sider lang (og kanskje derfor heller bør betegnes som kortroman) og er nr. 138 i «Villmarkserien», en serie westernromaner i hefteformat som forlaget Scandia hadde en viss suksess med på det norske billigbokmarkedet på femti-, seksti- og syttitallet. Mitt eksemplar er et opptrykk fra 1984 med et nytt omslag. Forfatteren er Finn Halse, en svært produktiv forfatter som skrev hundrevis av western- og krimromaner i tiårene etter krigen, altså i en tid da også menn leste fiksjon for underholdningens skyld. Halse skrev ikke und...