Würmstuggu

  BOKOMTALE AV HÅKON D. MYHRE Her i Würmstuggu hender det rett som det er at redaktør Dalberg og Håkon Myhre anmelder samme bok. I denne teksten anmelder Myhre «Skoleanarkiet» av Lars Erik Gjerde. For halvannen uke siden publiserte vi Dalbergs anmeldelse av samme bok. Skoleanarkiet: Betraktninger over den elevsentrerte dreiningen Lars Erik L. Gjerde Eiker Bøker, 2026 Lars Erik Gjerde, hvis tidligere bok Wokeisme  er blitt anmeldt av redaktør Dalberg her i Würmstuggu , og omtalt av meg i Sivilisasjonen , har skrevet en bok om tilstanden i den norske skolen. Det er et tema det allerede er skrevet ganske mye om, men stort sett av lærere og politikere som er opptatt av hva som har skjedd med skolen. Gjerde skriver i stedet en bok om hvorfor skolens ledelse, politikerne og akademikerne, har ledet skolen dit den er nå. Dette er en slags idéhistorie over den «elevsentrerte dreiningen», og en kritikk av den underliggende metafysikken. Boken dreier seg særlig om den formell...

  AV J.K. BALTZERSEN Søndag den enogtyvende februar i det Herrens år nittenhundre og syvogtredve ble den første prins på over femhundre og seksogseksti år født på norsk jord. Født på Skaugum i Asker til Deres Kongelige Høyheter Kronprins Olav og Kronprinsesse Märtha. I blodet var det norske kongehus gjenforenet med det svenske. Et søndagsbarn, en søndagsprins. Tre år og åttogførti dager skulle forløpe før en fremmed makt fiendtlig sto på dør. Nok en dag gikk før denne prinsens farfar avga sitt Kongens nei. Dette eldgamle kongeriket med sin unge, nyvunne fulle selvstendighet fikk hele sin kongefamilie på flukt. Den unge barneprinsen ble med over Atlanterhavet og fikk i svært ung alder stifte bekjentskap med Amerikas Forente Staters president, Franklin Roosevelt. Man merker den amerikanske oppvekst når man hører den kongelige som var denne barneprinsen, holde taler på vår tids lingua franca. Det ligner ei på slik vi ofte hører andre nordmenn tale dette sprog. Slik sett gjør denn...

  Skoleanarkiet Lars Erik Gjerde Eiker Bøker, 2026 Mellom 2017 og 2024 var den norske skolen formelt et anarki, og denne anarkiske tilstanden har påført den norske skolen store problemer. Dette er hovedtesen i Lars Erik Gjerdes bok Skoleanarakiet - Betraktninger over den elevsentrerte dreiningen . Årsaken var innføringen av skolelovens paragraf 9A, populært kalt «mobbeparagrafen». Det nye med denne loven var at den ga eleven definisjonsmakten i spørsmål vedrørende krenkende adferd, både vis a vis medelever og vis a vis lærere. Hvis eleven subjektivt opplevde seg som krenket, var han eller hun krenket. Hvis lærer og elev var uenige, var det elevens stemme man måtte lytte til. Gjennom loven ble med andre ord læreren fratatt sin autoritet i klasserommet. Sammenfallende med lovens virkeperiode har det eksistert en trend kjennetegnet av et økende antall episoder med vold og trusler ved norske skoler. Med den nye loven i hu var det lett for lærere å bevisst unnlate å gripe inn i s...

  Vi har mottatt et brev. Vi publiserer det i uavkortet form: Dalberg, lånte ikke du en Walt Slade-bok av meg for noen uker siden? Jeg tror jeg trenger den. Kan du levere den tilbake en av de nærmeste dagene? Karl Kjølvik Majorstuen Ja, det stemmer at jeg lånte boken av Dem. De sa De ikke likte tanken på at Deres kone kunne oppdage den. Jeg har lest den nå og føler intet behov for å ha den her lenger. Jeg må jo si at jeg likte boken. Den var underholdende og akkurat passe lett til at den var fort gjort å komme gjennom. Som De vet, har jeg lest en del bøker om den syngende Texas Rangeren Walt Slade og vet at kvaliteten på disse romanene ofte kan variere. Dette er nok den beste boken om «El Halcon» jeg har lest, i alle fall føltes det sånn da jeg la den fra meg. Og den er i hvert fall bedre enn de Walt Slade-romanene jeg har skrevet om på Würmstuggu. Plotet er ikke særlig originalt, men det er velformet og handlingsmettet, så det blir aldri kjedelig. Nå skal det riktignok m...

  I dag er det 78 år siden den russiske politikeren Andrej Zjdanov døde, bare 52 år gammel. Hjerteinfarktet som tok hans liv var et resultat av et liv der helse ble nedprioritert på bekostning av kampen for sosialismen og det klasseløse samfunnet.  Zjdanov gikk inn i bolsjevikenes rekker i 1915 og viet det meste av sitt liv til partiet og revolusjonen. Blant annet spilte han en sentral rolle i Den store terroren i annen halvdel av 1930-årene (der intet mindre enn 176 dødslister ble undertegnet av ham) og i den kulturpolitiske offensiven i etterkrigstiden, den såkalte «Zjdanovsjtsjina», der den sovjetiske kulturen ble ideologisk strømlinjeformet etter marxistisk-leninistiske prinsipper, og angivelige kosmopolitiske, antinasjonale og antisosialistiske strømninger ble knust under partiets hæl. Som seg hør og bør for sovjetregimets koryfeer som døde med omdømmet intakt, fikk Zjdanov en storslått begravelse , med Stalin og Molotov som kistebærere i front. Hans levninger ble gravlag...

Så er jeg hjemme, utslitt etter kampen. Jeg legger fra meg våpenet og setter meg ned i lenestolen, slår på lampen. Det mørkner hurtig utendørs. Jeg retter mitt blikk mot de forblåste, svarte trærne og snø som nøler på sin ferd mot bakken og stjernene som glitrer i det fjerne. Jeg løfter glasset, nipper til konjakken og grunner over menneskenaturen dens hardhet og dens underlige brister. Så sveiper blikket mot den grå figuren i speilet. Han ser mot meg, streng og bister, med øyne som kan gjennomskue alt. Jeg skrur av lyset, slipper mørket inn og åpner vinduet. Det blåser kaldt. En gjennomtrengende og knivskarp vind  som vekker sansene og tømmer sinnet for slagg, slår rett imot meg der jeg står og kjenner fantasiene forsvinne. De kommer nok tilbake neste vår. Illustrasjon: Caspar David Friedrich