Würmstuggu

  Den siste uken har flere aviser rapportert om en angivelig konflikt i Würmstuggu-redaksjonen. Først på banen var Oslo Blad, som skrev om et slagsmål mellom redaktør Dalberg og redaksjonssekretær Myhre. Senere har flere andre av hovedstadspressens mer lugubre publikasjoner beskrevet en konflikt som visstnok dreier seg om synet på den norrøne vs. den danske innflytelsen på norsk kultur i dag. Blant annet hevder Akerposten at Dalberg har kalt Myhre en vikingromantiker og papist. Og Myhre påstås å trekke i tvil Dalbergs nasjonalfølelse. Disse skriveriene har vakt oppsikt, og reaksjonene har haglet inn.. Telefonen på kontoret har ringt i ett sett, og postkassen er hver dag blitt fylt opp med henvendelser fra lesere, rivaliserende «blogger» og ikke minst folk fra würmcoremiljøet. Hittil har vi ikke respondert, men nå synes vi det har gått så langt at det er på tide å svare på ryktene - for vi understreker at dette kun er rykter, intet mer. Vi benekter alt. Ingenting av det man ha...

  Av ingenting Mathias Nyhagen Asplund Cappelen Damm, 2026 Diktsamlingen Av ingenting handler ifølge omslaget om «mennesket og naturen, om å søke meining i det tause livet som omgjev oss, og om av og til få svar», og jeg synes ikke jeg trenger å legge så mye godvilje til for å si meg enig i det, selv om Mathias Nyhagen Asplunds svært lite oppsiktsvekkende dikt ofte blir i overkant kryptiske, slik dikt ofte blir i den norske samtidslyrikken.  Joda, en idé har de ofte, poetene, og noen ganger har de noe å formidle, men overgangen fra tenkt tanke til effektivt formulerte linjer som henvender seg til lesere som ikke har tilgang til poetens tanker, er ofte vanskeligere, for det er en kjennsgjerning at norsk samtidslyrikk ofte blir veldig privat og veldig vag i innhold og tematikk; dessuten skriver de veldig likt, disse samtidspoetene. Det gjelder også Asplund. Han holder seg strengt innenfor normverket som har preget norsk samtidslyrikk det siste halve århundet. Linjene i hv...

  BOKANMELDELSE AV HÅKON D. MYHRE Ung må verden ennu være Nordahl Grieg Gyldendal, 1938 Ung må verden ennu være  er den første romanen jeg leser av Nordahl Grieg, en av Norges største forfattere, kanskje mest kjent for Vår ære og vår makt . Ved siden av å være en god, om enn dypt tragisk, roman, er denne boken interessant fordi den ble skrevet i 1938, mens Moskvaprosessene raste for alvor. Mer iøynefallende, denne boken er både et kampskrift mot fascismen og et forsvarsskrift for Sovjetunionen skrevet på en tid hvor sistnevntes verste forbrytelser akkurat hadde blitt kjent for alvor, mens fascismens tilsvarende fortsatt lå noen år frem i tiden.   Handlingen består av to deler, der den første følger de engelske og amerikanske expat-miljøene i Moskva under opptakten til Moskva-prosessene, mens den andre delen følger noen av de samme karakterene senere i Vest-Europa, og noen av dem blir involvert i den spanske borgerkrigen. Den første delen er særlig fokusert på ...

  Morgon og kveld Jon Fosse Samlaget, 2000 Eg har nett lese romanen Morgon og kveld , og levert han attende tilbake til biblioteket har eg også, det må ein jo gjera med ting ein har lånt, har eg høyrt sidan ung eg var, eg tenkjer at det er ei lære som er klok og god å ta vare på, og eg tenkjer òg at det kunne vere morosamt å skrive ned nokre tankar om boka, for eg gjer meg alltid nokre tankar når eg les ei bok, og ikkje berre det, ein kan jo støyte på tanken på at einkvan ville interessere seg for å få veta kva eg tenkjer, men den aller viktigaste grunnen til at eg skriv teksten er vel at eg vil finne ut sjølv kva eg tenkjer om boka, for tankar om kunst oppstår ikkje spontant i ei form som lett let seg formidla i ord, dei må modnast og dernest bli gitt ei språkleg form, og no må eg nemne at boka ikkje er ny, Å nei! Langt derifrå! boka er gamal som alle haugane ho, seks og tjuge år har ho blitt, utgjeven som ho vart i år to tusen, men tematikken boka tek opp er tidlaus, eller kan...

  For et kvart millennium siden, på den andre siden av jorden, ble det unnfanget et dokument som med tid og stunder skulle føde det mektigste imperiet i menneskehetens historie. Da den amerikanske uavhengighetserklæringen ble undertegnet av Den andre kontinentale kongress i juli 1776, hadde de britiske koloniene på østkysten av det nordamerikanske kontinent i flere år vært i konflikt, og siden våren 1775, i åpen krig, med kolonimakten, kong Georg IIIs kongerike. Krigen ble seig, for ikke før i 1783 klarte den kontinentale hæren å drive ut de britiske styrkene.  Som de fleste land fødtes Amerikas forente stater i krig, men landet (om man tør bruke det ordet om en konføderasjon av stater) hadde skarpe og beleste ledere med sunne instinkter og god innsikt i så vel moderne politisk teori som i menneskets svakheter. Dette var eneveldets tidsalder. Ingen land av substansiell størrelse hadde republikansk styreform, og demokrati hadde liten plass i de fleste europeiske stater. Men i...

  Av J.K. Baltzersen, samfunnsdebattant og forfatter. Herværende skribent var nylig på en podcast om sitt ståsted i spørsmål om monarki. Fra vertskapet fikk jeg høre at diagnosen var mulig å være med på, men ikke løsningen. Nå har ikke jeg noen løsning med stor L. Faktisk kan jeg være ganske så fornøyd med at folk er med på diagnosen. Dog spørs det litt på hva de mener med at de er med på diagnosen. Det trenger ikke å bety at de er med på min diagnose 100 prosent heller. Men noe av diagnosen er at den demokratiske utvikling sterkt har bidratt til den omfattende og inngripende stat vi har i våre dager. Med til denne utviklingen hører vingeklippingen av kongemakten. Allikevel er dette en del av en større kulturell utvikling, og som jeg har vært inne på noen ganger, er det ikke uten videre å få all tannpastaen tilbake på tuben. Jeg har ikke noe veikart tilbake til den mer begrensede staten. Så at folk ikke er med på en løsning som jeg heller ikke vet helt hvordan arter seg, er ...