Würmstuggu

  Dersom Jurij Andropov framleis hadde vore i live, hadde han fylt 107 år i dag. Andropov tok over som generalsekretær i Sovjetsamveldets kommunistparti etter Leonid Brezjnev s død i november 1982 og beheldt posten fram til sin død i 1984, då han vart erstatta av den tre år eldre Konstantin Tsjernenko . Mange hadde von om at Andropov ville innføre reformer som på sikt kunne styrke sosialismen og dimed Sovjetsamveldets posisjon i verda, men sjukdom og ein litt for sterk tru på den russiske sosialismens tradisjonar sette ein stoppar reformarbeidet hans. Før utnemninga til generalsekretær var Andropov mangeårig leiar av KGB, og før det igjen spelte han ei viktig rolle i gjeninnføringa av sosialismen i Ungarn i 1956 etter Imre Nagy s flørt med demokrati og ytringsfridom. Somme ser på Andropov som ein slags forløpar for Mikhail Gorbatsjov . Men det er viktig å ha in mente at verda så svært annleis ut i fyrste halvdel av 1980-talet enn i andre halvdel. I dag ser. I dag ser dei fleste på han

  Tex Willer nr. 680 «Guatemala» av Pasquale Ruju og Stafano Biglia Egmont, 2021 Julia Kendall nr. 3 «I morderens klør» av Giancarlo Berardi og Gustavo Trigo (med Marco Soldi og Luca Vannini) Egmont, 2021 Det er atter på tide å ta en kikk på italienskproduserte tegneserier med handling fra det nordamerikanske kontinent. Og ettersom vi snakker om serier fra forlagshuset Bonelli, snakker vi selvfølgelig ikke om kunstserier som utfordrer mediets formale begrensninger og eksperimenterer med narrative strukturer og utfordrende tematikk, men om underholdningsserier som underordner seg gjenkjennbare mønstre der forventningen om noe nytt kun kan realiseres innenfor kjente rammer. Det er atter på tide å snakke om Tex og Julia. Vi er kommet til andre del av historien som ble innledet i Tex Willer nummer 679. Mens den forrige episoden utspilte seg i sin helhet i Mexico, foregår det meste av handlingen i denne episoden i Guatemala, der det etter president Barrios’ har oppstått et farlig maktvakuum

  Stein til stein - 39 dikt og 1 salme av Jon Fosse Samlaget, 2013 Nedstyrtet poesi av Dan Andersen Flamme Forlag, 2021 En ting må jeg innrømme: Nå har jeg akkurat lest to diktsamlinger, én av Jon Fosse og én av Dan Andersen. Fosse er jeg jo godt kjent med fra før, men først og fremst som dramatiker og prosaist, mens denne Andersen er for meg helt ukjent. Likefullt plukket jeg opp hans siste diktsamling Nedstyrtet poesi da jeg var innom biblioteket her om dagen, sammen med Fosses Stein til stein et par andre bøker jeg ikke skal nevne her. Som sagt har jeg nå lest disse korte bøkene nå, og jeg antar at du som leser disse linjene, tenker i ditt sinn: «Likte redaktør Dalberg diktene han nettopp har lest?» Til det vil jeg svare med et diplomatisk «tja».  Jeg synes Fosses bok inneholder noen interessante tekster som i noen grad rører ved mitt flyktige sinn (for jeg foretrekker vanligvis lengre tekster som binder tanken på mer tvingende vis enn det man vanligvis finner i moderne diktsamlinge

Idag, 7. juni 2021, er det faktisk hele 1600 år siden den romerske keiser Theododius II og hans Aelia Eudocia giftet seg. De to var tyve år da de ble smidd i hymens lenker, men til tross for sin unge alder var Theodosius allerede en erfaren keiser, han hadde nemlig vært keiser siden han var ni måneder gammel. Aelia Eudocia kom fra en hedensk familie. Faren hennes var filosof og underviste ved akademiet i Athen, og Eudocia selv fikk en grundig utdannelse innen retorikk, filosofi og litteratur før skjebnen førte henne til Konstantinopel, der hun etterhvert havnet i den unge keiserens kjærlige armer. Theodosius er kjent for litt av hvert, blant annet sin befatning med Nestorius ’ intreden i den store kristologiske debatten på 400-tallet. Eudocia er kjent for sine velrenommerte dikt. Theodosius døde i 450 i Konstantinopel, og Aelia Eudocia døde ti år senere i Jerusalem. Bilder: Wikimedia Commons

Trilogien av Jon Fosse Del 3: «Kveldsvævd» Samlaget, 2014 Ja, kjære lesar, no har eg lese ferdig den siste forteljinga i Jon Fosses trilogi om Asle og Alida, og du spør kan hende om eg er nøgd, er Kveldsvævd ei tilfredsstillande avslutning som gjev dei svara lesaren treng for å kunne seie ja sanneleg, dette var ein tekst som gav meg noko, dette er litteratur eg truleg vil bere i hjartet mitt ein stund? Eg trur, ja eg er ganske viss på at eg kan svare ja, for Kveldsvævd gjev svar og ender med å setje eit elegant, men samstundes mørkt  punktum for dette verket, for teksten gjev svar, men han tek også ei overraskande vending, og det eg som lesar fyrst bit meg merke i, er den uortodokse strukturen, for her startar det heile med at gamle Ales, dottera til Alida, sit i stova si og ser mora si, som har vore død i mange år, for auga sine, og etter ei stund vert synsvinkelen pensa inn på Alida, som i dette tidsplanet ikke er anna enn eit skrømt, og me får vite om alt det som hende etter

  Del 6: Den nasjonalistiske høyresiden og den lokale høyresiden av Håkon D. Myhre I denne teksten vil jeg dekke de to andre høyre-tradisjonene. Begge disse har vært dominerende tidligere, men ingen har hatt noen særlig tilstedeværelse i formelle samfunnsinstitusjoner på veldig mange tiår, skjønt den første har fortsatt rester igjen noen steder, særlig militæret, og den andre eksisterer fortsatt i deler av samfunnet, drevet av tregheten i samfunnet. Disse er den nasjonalistiske høyresiden, og den samfunns- og kulturbaserte høyresiden.  Den nasjonalistiske høyresiden oppstod på 1800-tallet, med fremveksten av nasjonalstaten. Nasjonalismen var på denne tiden ofte assosiert med venstresiden, bredt forstått, og med demokratisering av samfunnet. Den var også aktivt med på å undergrave de eksisterende stateneæ i deler av Europa, der flernasjonale riker som Østerrike-Ungarn og Det ottomanske imperiet var de gjeldende maktene. Røttene til nasjonalismen ligger i den romantiske reaksjonen på Opp