Gå til hovedinnhold

Joe Biden trekker seg

 


For tre veker sidan vart det rekna som ein høgreradikal konspirasjonsteori at Joe Biden ikkje har dei kognitive evnane til å vere president av verdas mektigaste land, og at han dimed ikkje burde stille til gjenval. I dag trekker Biden seg frå valet og let partiet finne ein ny kandidat. Det er jo ein ganske interessant utvikling. 


Sjølv om røynda alltid trumfar ynskjedraumar, går det an å halde ho på ei armlengds avstand ei viss tid, og det er noko hovudsstraumsmedia og Bidens politiske allierte har jobba hardt for dei siste tre åra. Det er ganske imponerande korleis dei har klart å lukke auga for alle dei virale videoane av rare ting den gamle, gløymske mannen i Det kvite huset har gjort og sagt dei siste fire åra. Kvifor har dei gjort det? Kvifor har dei late som dei ikkje har sett det, eller avfeia dei som «cheap fakes»? 


Det kan vere så mykje. Det er eit hardt politisk klima med sterk politisk polarisering i Amerika for tida. Det er mykje som står på spill for det demokratiske partiet. Krigar skal utkjempast, våpenprodusentar skal ha inntening, ein ny, radikal ideologisk ortodoksi skal konsoliderast. Når folk klagar på prisvekst, offentleg pengebruk, avindustrialisering, og ulovleg innvandring, kan det vere lurt å fokusere på kor fæl Donald Trump er, og bruke merkelappar som «fascist» og «rasist», i staden for å gjere noko med problema. Det er ikkje uvanleg å nytte rettssystemet for å få bukt med politiske motstandarar, i alle fall i autoritære land, men ikkje i Sambandsstatane. Det er heller ikkje uvanleg å framstille opposisjonen som eit trugsmål mot demokratiet - i autoritære land. Konspirasjonsteorier er eit noko mindre uvanleg grep for å halde på makta, også i liberale land, men ein må rekne med reaksjonar når det vert øyredøyvande togn i media når det vert avslørt at dei er usanne. Eg nemnar berre: «Russia gate», laptopen til Hunter Biden og Twitter Files. Når Trump vert kalla «fascist» av regimetru amerikanarar, vert dette, ikkje overraskande, møtt med eit skuldertrekk. Folk har blitt vane med at meiningsinnhaldet i orda vert fordreia for å passe inn i eit ideologisk mønster. Kvifor skal ein bli provosert av å bli kalla fascist av ein som ikkje kan forklare kva ei kvinne er, eller som meiner rasesegregering er antirasisme?


No blir det spanande å sjå kven som tek over som presidentkandidat for Det demokratiske partiet. Det mest naturlige er at det blir Kamala Harris, men her i Würmstuggu er me skeptiske til at ho har det som skal til for å slå Trump. Ho har også sagt mykje rart, noko som Trump-kampanjen kjem til å utnytte. Det ser mørkt ut for Demokratane no. Kan hende for heile verda. Det vert jo hevda at Trump har planar om å avskaffe demokratiet og kaste verda ut i ein ny verdskrig. Den som lever, får sjå.



Illustrasjon: Rajasekharan

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Varg Vikernes har ordet

  BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven.  I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...