Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra mars, 2014

I strid med seg sjølv

Ein stad mellom angeren og uskulden ligg aggresjonen, denne dynamiske kjensla som peiker framover, men samstundes ikkje kan la sovande hunder liggje. Aggresjon verkar som eit drivhjul i historia, ikkje berre i den røyndomen dei fleste opplever som reelt eksisterande, men også i fiksjonen og i dei språkleg-konseptuelle kompleksa me kallar idéar. Idéane driv både historia og fiksjonen fram mot det ein vonleg kan kalle eit høgare medvit. I teikneserieromanen Ring of Roses skildrar Das Petrou og John Watkiss eit kontrafaktisk England der reformasjonen aldri fekk politiske konsekvensar, og der Den katolske kyrkja held fram med å ha ein stor grad av politisk kontroll. Denne situasjonen har ført til at den teknologiske utviklinga har stagnert, slik at det 90-talet forteljinga utspeler seg i, liknar meir på 1930-talet, og eit reaksjonært regime må hanskast med folkemassar som ikkje har høge tankar om biskopen av Rom. Det handlar altså om eit hus i strid med seg sjølv. Me fylgjer ein advokat

Skumring

Det innerste, usette, bortgjemte glimtet av stolthet i marmor og meislet granitt er merkbart i skumringen. Da kan man skimte at livløse kropper i grått og i hvitt kan romme et ekko av menneskelig ånd og målbære drømmer om vilje og makt. En tanke, en følelse ikledd en drakt av sten og gitt liv av en levende hånd Materien råtner, idéer forstenes når mørket og lyset glir sammen og enes.

Das eine Mal als Tragödie, das andere Mal als Farce

William Taubman: Khrushchev - The Man and His Era (2003) 1950- og 60-årene var en endringens tid i Sovjetunionen. Stalin s blodsutgydelser tok endelig slutt, og det begynte å gå opp for lederskapet at det var på tide med reformer, både politiske og økonomiske.   Nikita Khrusjtsjov var mannen bak disse reformene, de mest omfattende i reformkommunistisk retning siden NEP -tiden (og før Gorbatsjovs demontering av hele det kommunistiske systenet).  William Taubman har skrevet en svært lesverdig og grundig biografi om en av etterkrigstidens mest betydningsfulle politiske ledere. Som leder for den kommunistiske verdensbevegelse, og som øverste politiske leder for den reelt eksisterende sosialismens høyborg, Sovjetunionen, hadde han stor innflytelse på utviklingen nasjonalt og internasjonalt, en innflytelse som fortsatt merkes, jf. Krim-krisen. Boken er omfangsrik (over 800 sider) og henter informasjon fra et bredt spekter av kilder, hvorav de fleste selvsagt er hentet fra r

Wer reitet so spät durch Nacht und Wind?

Vi lever i tøffe tider. Lite er igjen av uskylden som har preget Norriges rige gjennom mesteparten av det drøye århundret som er gått siden vi som nasjon gjenvant vår selvstendighet. Nå ser vi stortingsrepresentanter som ikke bare åpent oppfordrer til narkotikamisbruk blant de unge, men som også selv er nær ved å stryke med av hasjens giftige eufori - og dertil blir tatt av politiet i en klartenkt og godt planlagt aksjon. Noe lignende ville vært utenkelig under Einar Gerhardsen .  Videre ser vi at vår halvfascistiske regjering går inn for å tillate overtroiske leger retten til å reservere seg mot å henvise til svangerskapsavbrudd på grunn av noe de med religiøs fanatisme kaller samvittighet. Det er selvfølgelig regjeringens fundamentalistiske vedheng Kristelig Folkeparti som står bak. Dette partiets raison d'etré har som kjent alltid vært å opprettholde patriarkatet og kristendommens menneskefiendtlige maktposisjon i det norske samfunnet. De vil frata kvinner sin hårdt tilkjem

Did He who made the lamb make thee?

Verdens øyne er atter vendt mot Krim-halvøya . Putin bedriver utenrikspolitikk slik russerne alltid har gjort det - med våpen. Vi har sett dette før - i 1953 (DDR), i 1956 (Ungarn), i 1968 (Tsjekkoslovakia), i 1979 (Afghanistan) og i 1980 (Polen) - militær intervensjon eller sabelrasling i form av militærøvelser var det mest potente politiske virkemidlet når man hadde uregjerlige naboer i sin interessesfære. Krigen er fortsettelsen av politikken med andre midler , som Clausewitz sa. Krim var også åstedet for en krig der de europeiske stormaktene barket sammen i 1853-56. Lev Tolstoj deltok som offiser i krimkrigen, og med utgangspunkt i sine opplevelser der, skrev han Sevastopolfortellingene . Denne novellesamlingen bestående av tre korte fortellinger gir et intenst bilde av krigen slik de russiske soldatene opplevde den, og boken er et glitrende eksempel på Tolstojs evner som forfatter av kortere fiksjon. Selv om han er mest kjent for sine monumentale romanverker, skrev Tols

Går forbi

For røsten, talemønstret du fornemmer,  i stillheten som skiller ord fra ord, forplanter seg umerkelig i stemmer fra alle kanter. Ordene du tror du hører er solide barikader i talestrømmens brede avenyer. Som gjester i verbale maskerader, som gotere i Romerrikets byer, som virus i et legeme av mening, slik går det uttalte og det som kun er tenkt, opp i en høyere forening. For røsten, talemønstret du fornemmer i stillheten, er kanskje ikke mer enn det du går forbi, men ikke glemmer. Illustrasjon: Basil Wolverton