Wer reitet so spät durch Nacht und Wind?

Vi lever i tøffe tider. Lite er igjen av uskylden som har preget Norriges rige gjennom mesteparten av det drøye århundret som er gått siden vi som nasjon gjenvant vår selvstendighet. Nå ser vi stortingsrepresentanter som ikke bare åpent oppfordrer til narkotikamisbruk blant de unge, men som også selv er nær ved å stryke med av hasjens giftige eufori - og dertil blir tatt av politiet i en klartenkt og godt planlagt aksjon. Noe lignende ville vært utenkelig under Einar Gerhardsen. Videre ser vi at vår halvfascistiske regjering går inn for å tillate overtroiske leger retten til å reservere seg mot å henvise til svangerskapsavbrudd på grunn av noe de med religiøs fanatisme kaller samvittighet. Det er selvfølgelig regjeringens fundamentalistiske vedheng Kristelig Folkeparti som står bak. Dette partiets raison d'etré har som kjent alltid vært å opprettholde patriarkatet og kristendommens menneskefiendtlige maktposisjon i det norske samfunnet. De vil frata kvinner sin hårdt tilkjempede rett til å bestemme over egen kropp, og tvinge dem til å oppsøke kloke koner med strikkepinner i stedet for det offentlige helsevesenet når situasjonen krever det. Hadde videnskapen kommet frem til metoder som muliggjør kjønnslig omgang uten graviditet som resultat, hadde tilhengerne av reservasjonsrett muligens hatt et poeng, men vi må la lovgivningen bestemmes av faktiske kjensgjerninger og ikke av kontrafaktiske spekulasjoner i et opplyst, sekulært samfunn som det norske. Noen har tydeligvis ikke fått med seg at vi faktisk lever i 2014 og ikke i middelalderen. Mens vi først er inne på middelalderen, kan jeg ikke dy meg for å anbefale en tegneserie jeg nylig har lest som også berører konflikten mellom det moderne og det førmoderne. Avengers er en superheltserie som har en stolt tradisjon for, på en subtil, men samtidig subversiv måte, å innta progressive standpunkter. På 1970-tallet skrev Steve Englehart endel historier med politisk brodd, med utgangspunkt i et progressivt, liberalt (les venstreorientert, dette er USA) grunnsyn, både for Avengers og Captain America. Da Avengers ble relansert av Marvel i 1997 etter den kreative katastrofen "Heroes Reborn", var det Kurt Busiek og George Perez som fikk æren av å starte kalaset. Det gjorde de med historien "Once An Avenger...", der de ikke bare utnytter superheltgenrens allegoriske potensial til det fulle, men også benytter seg av en marxistisk tilnærming i en historie som på bunnen handler om klassekamp og kampen om produksjonsmidlene og statsmakten. Historiens antagonist er heksen Morgan LeFay, som ved hjelp av en religiøs artefakt og manipulasjon av det moralsk diffuse Avengers-medlemmet Scarlet Witch, klarer å skru tiden tilbake til middelalderen. Våre helter blir først brukt som en slags hird for å opprettholde de rådende maktforhold, men etterhvert våkner de - oppnår klassebevissthet - og slår seg sammen for å bringe samfunnet tilbake til sitt rette historiske stadium - senkapitalismen. Man kan kanskje stusse over at det er den erkeamerikanske Captain America som innehar rollen som representant for arbeiderklassens avantgarde her, men vi må ikke glemme at Karl Marx' sier at det er i de mest fremskredne kapitalistiske samfunnene forholdene ligger best til rette for en proletarisk revolusjon. Busiek og Perez bruker her en folkelig fortellertradisjon til å si noe viktig om religionens reaksjonære karakter i samfunn der makten besittes av eliter som, enten bevisst eller ubevisst, er ute av stand til å oppgi sin posisjon i henhold til Historiens dialektikk. De retter også et diskret spark mot de reformistiske "sosialdemokratene", her representert ved den "røde" heltinnen Scarlet Witch, som er villige til å svikte proletariatet ved å inngå klassesamarbeid med borgerskapet. 

"Er hält in Armen das ächzende Kind,
Erreicht den Hof mit Müh' und Not;
In seinen Armen das Kind war tot."