Did He who made the lamb make thee?

Verdens øyne er atter vendt mot Krim-halvøya. Putin bedriver utenrikspolitikk slik russerne alltid har gjort det - med våpen. Vi har sett dette før - i 1953 (DDR), i 1956 (Ungarn), i 1968 (Tsjekkoslovakia), i 1979 (Afghanistan) og i 1980 (Polen) - militær intervensjon eller sabelrasling i form av militærøvelser var det mest potente politiske virkemidlet når man hadde uregjerlige naboer i sin interessesfære. Krigen er fortsettelsen av politikken med andre midler, som Clausewitz sa.

Krim var også åstedet for en krig der de europeiske stormaktene barket sammen i 1853-56. Lev Tolstoj deltok som offiser i krimkrigen, og med utgangspunkt i sine opplevelser der, skrev han Sevastopolfortellingene. Denne novellesamlingen bestående av tre korte fortellinger gir et intenst bilde av krigen slik de russiske soldatene opplevde den, og boken er et glitrende eksempel på Tolstojs evner som forfatter av kortere fiksjon. Selv om han er mest kjent for sine monumentale romanverker, skrev Tolstoj også mange mer lettfordøyelige noveller og kortromaner, som likefullt bærer preg av komplekse persontegninger og en vilje til å dvele ved de mer problematiske sidene ved den menneskelige tilværelse. Check it out!

Mens vi er inne på krig og elendighet, passer det godt med litt superheltfiksjon, genren der verden er en manikeisk lekegrind for legemliggjorte metaforer for makt, og de fleste problemer faktisk kan fikses ved hjelp av fysisk styrke og våpenteknologi.

JLA: Classified var en tittel DC Comics startet opp i 2004 der alternerende kreative team fikk muligheten til å fortelle mer eller mindre frittstående Justice League-historier. Først ute var Grant Morrison og Ed McGuinness' tredelers miniepos Ultramarine Corps. 

Denne historien fungerer som en slags prolog til "metaserien" Seven Soldiers fra 2005-2006 og handler om superheltgruppen Ultramarine Corps, som Morrison hadde introdusert mens han var forfatter av den regulære JLA-serien. Ultramarine Corps har siden dukket opp med jevne mellomrom i Morrisons hjørne av DC-universet. I denne historien introduserer Morrison leserne for en konseptuelt oppgradert versjon av den gamle og glemte skurken Nebula Man og hans invasjonsstyrke av små ondskapsfulle alvelignende vesener fra et parallelt univers. Den genocidale gorillaen Grodd spiller også en sentral rolle.

Historien starter in medias res, og har endel interessante perspektiver og en, for Morrison, sedvanlig non-lineær oppbygning. Alt virker kaotisk i starten, men Morrison og McGuinness klarer å skape en tilfredsstillende fortelling med indre logikk og et tildels spennende handlingsforløp. Tegningene er estetisk tiltalende og dynamiske, selv om enkelte vil finne dem i overkant "cartoony" for superheltgenren. Likevel virker historien noget overlesset. Det er mye som skjer, og det er langt mellom de menneskelige øyeblikkene. Som vanlig når Morrison står for manuskriptet, tenderer det hele mot konseptuell masturbasjon.

Mye kan sies om de ukonvensjonelle narrative strukturene og de fantasifulle ideene som preger Grant Morrisons Justice League-historier. Men til syvende og sist står han med begge bena godt plantet i den fortellertekniske tradisjonen som preget DCs superheltserier frem til 1980-tallet, med et fokus på plot, gjerne på bekostning av emosjonell resonans og psykologisk realistiske personskildringer.

JLA: Ultramarine Corps er ikke essensiell lesning, men den er en ok introduksjon til den fremragende Seven Soldiers, og kvalitetsmessig ligger den godt over gjennomsnittet for amerikanske superhelttegneserier.