Gå til hovedinnhold

Did He who made the lamb make thee?

Verdens øyne er atter vendt mot Krim-halvøya. Putin bedriver utenrikspolitikk slik russerne alltid har gjort det - med våpen. Vi har sett dette før - i 1953 (DDR), i 1956 (Ungarn), i 1968 (Tsjekkoslovakia), i 1979 (Afghanistan) og i 1980 (Polen) - militær intervensjon eller sabelrasling i form av militærøvelser var det mest potente politiske virkemidlet når man hadde uregjerlige naboer i sin interessesfære. Krigen er fortsettelsen av politikken med andre midler, som Clausewitz sa.

Krim var også åstedet for en krig der de europeiske stormaktene barket sammen i 1853-56. Lev Tolstoj deltok som offiser i krimkrigen, og med utgangspunkt i sine opplevelser der, skrev han Sevastopolfortellingene. Denne novellesamlingen bestående av tre korte fortellinger gir et intenst bilde av krigen slik de russiske soldatene opplevde den, og boken er et glitrende eksempel på Tolstojs evner som forfatter av kortere fiksjon. Selv om han er mest kjent for sine monumentale romanverker, skrev Tolstoj også mange mer lettfordøyelige noveller og kortromaner, som likefullt bærer preg av komplekse persontegninger og en vilje til å dvele ved de mer problematiske sidene ved den menneskelige tilværelse. Check it out!

Mens vi er inne på krig og elendighet, passer det godt med litt superheltfiksjon, genren der verden er en manikeisk lekegrind for legemliggjorte metaforer for makt, og de fleste problemer faktisk kan fikses ved hjelp av fysisk styrke og våpenteknologi.


JLA: Classified var en tittel DC Comics startet opp i 2004 der alternerende kreative team fikk muligheten til å fortelle mer eller mindre frittstående Justice League-historier. Først ute var Grant Morrison og Ed McGuinness' tredelers miniepos Ultramarine Corps

Denne historien fungerer som en slags prolog til "metaserien" Seven Soldiers fra 2005-2006 og handler om superheltgruppen Ultramarine Corps, som Morrison hadde introdusert mens han var forfatter av den regulære JLA-serien. Ultramarine Corps har siden dukket opp med jevne mellomrom i Morrisons hjørne av DC-universet. I denne historien introduserer Morrison leserne for en konseptuelt oppgradert versjon av den gamle og glemte skurken Nebula Man og hans invasjonsstyrke av små ondskapsfulle alvelignende vesener fra et parallelt univers. Den genocidale gorillaen Grodd spiller også en sentral rolle.

Historien starter in medias res, og har endel interessante perspektiver og en, for Morrison, sedvanlig non-lineær oppbygning. Alt virker kaotisk i starten, men Morrison og McGuinness klarer å skape en tilfredsstillende fortelling med indre logikk og et tildels spennende handlingsforløp. Tegningene er estetisk tiltalende og dynamiske, selv om enkelte vil finne dem i overkant "cartoony" for superheltgenren. Likevel virker historien noget overlesset. Det er mye som skjer, og det er langt mellom de menneskelige øyeblikkene. Som vanlig når Morrison står for manuskriptet, tenderer det hele mot konseptuell masturbasjon.

Mye kan sies om de ukonvensjonelle narrative strukturene og de fantasifulle ideene som preger Grant Morrisons Justice League-historier. Men til syvende og sist står han med begge bena godt plantet i den fortellertekniske tradisjonen som preget DCs superheltserier frem til 1980-tallet, med et fokus på plot, gjerne på bekostning av emosjonell resonans og psykologisk realistiske personskildringer.

JLA: Ultramarine Corps er ikke essensiell lesning, men den er en ok introduksjon til den fremragende Seven Soldiers, og kvalitetsmessig ligger den godt over gjennomsnittet for amerikanske superhelttegneserier.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen " Nordmenn som støtter Israel " foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett.  De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et