Würmstuggu

  Borkman i skogen. Ill. E. Munch JOHN GABRIEL BORKMAN Fjerde akt «Vi to skygger - over den døde mand.» Med denne replikken avslutter frk. Ella Rentheim «John Gabriel Borkman». Borkman er død etter å fått et hjerteinfarkt eller noe sånt. Tilbake står de to søstrene som har elsket ham. Hele siste akt foregår utendørs. Bakken er dekket av snø, og de gamle menneskene som hittil har kjempet mot hverandre, innser at det er ingen vits i å opprettholde striden. Ikke at det er snakk om noen reell forsoning, men de blir nødt til å godta at det som er skjedd, er skjedd, og at menneskenaturen nå engang er som den er. På et vis er dette en epilog til en konflikt som egentlig nådde sin løsning i tredje akt .  For å være helt ærlig synes jeg denne avslutningen ble litt tam. Ikke at jeg er direkte skuffet, men jeg hadde forventet, eller i det minste håpet på, litt mer krutt. Ikke alle plottrådene har blitt fulgt opp, og Vilhelm Foldals rolle i dramaet synes meg uklar, eller sågar unødvendig....

  Fra venstre: John-G, Gunhild, Ella og Erhart. Ill. E. Munch JOHN GABRIEL BORKMAN Tredje akt Det følgende skal ikke forstås som litteraturformidling, men som et skamløst forsøk på å generere klikk og dermed skaffe reklameinntekter, slik at Würmstuggus posisjon i det norske mediesamfunnet styrkes og redaktørens lommebok blir tykkere. Handlingen i tredje akt finner sted i fru Borkmans stue. De tre gamlingene, John Gabriel, Gunhild og Ella, er tilstede gjennom hele kalaset, mens Erhart og fru Wilton dukker opp etterhvert. Og gjett om de har nyheter! Dem skal jeg ikke røpe her, i alle fall ikke forløbig, men kanskje jeg røper mer senere i teksten. Dette dramaet har så langt både behaget og engasjert meg i tilstrekkelig grad til at jeg nå, med bare siste akt igjen, kan anbefale det som aftenlektyre i de tusen hjem. Men det kan jo godt tenkes at siste akt skuffer meg så overmåte at jeg må trekke denne anbefalingen tilbake i neste og siste runde med John Gabriel Borkman , Henrik Ibsens n...

  JOHN GABRIEL BORKMAN Annen akt Vi fortsetter vår liveblogging fra Henrik Ibsens stykke fra 1896. Fikk du ikke med deg første runde, kan du lese her . Enter: The Bork-Man! Ja, i denne akten er det banksjefen selv som spiller hovedrollen. Det hele foregår i værelset, eller snarere den rikt utsmykkede «store fordums pragtsal», ovenpå, der han i åtte år har isolert seg fra verden. Det er på tide å bli kjent med den ambisiøse, men falne mannen som har gitt navn til dette stykket. Her er det hans egne ord vi får høre. Akten består i hovedsak av to konversasjoner. Først er det Vilhelm Foldal som er innom. Han er Borkmans eneste venn, en stakkarslig type, en diktersjel, lojal, og en god støtte for banksjefen gjennom den tunge tiden. Men han har liten tro på at vennen kan gjøre comeback i det respektable borgerskap. Samtalen er innom flere temaer, blant annet kvinner, om hvilke Borkman utbasunerer: «Å, de kvinder! De fordærver og forvansker livet for os! Forkvakler hele vor skjæbne, - hel...

  JOHN GABRIEL BORKMAN Første akt Det er på tide med litt Ibsen igjen, ikke sant? John Gabriel Borkman er det så lenge siden jeg har lest at jeg husker fint lite av handlingen. Og det passer jo bra, for jeg kommer til å liveblogge akt for akt, akkurat slik jeg gjorde med Når vi døde vågner . Det betyr at et burde bli fire innlegg totalt, om jeg da ikke skulle finne på å stykke opp noen av aktene. Bare litt kontekst før vi setter i gang. John Gabriel Borkman ble utgitt i 1896. Da var Ibsen 68 år og bodde i leiligheten i Drammensveien som nå er museum. Norge var fortsatt i personalunion med Sverige, og Emil Stang (H) var statsminister.  Første akt utspiller seg i dagligstuen til Gunhild Borkman. Hun får besøk av sin tvillingsøster Ella Rentheim, som hun har et svært anstrengt forhold til og ikke har sett på mange år. Hva kan grunnen være?  Joda, vi får vite litt av hvert om bakgrunnen her. Men ikke alt. Det viktigste først: Gunhilds ektemann, forhenværende banksjef John G...