Würmstuggu

  Hvis faren hans kunne få ereksjon, hvis han både kunne lese og betrakte løvet som svaiet i vinden, da, tenke Paul, da manglet han absolutt ingenting i livet. Tilintetgjøre Michel Houllebecq Oversatt av Tom Lotherington Cappelen Damm, 2022 I og med at jeg er ganske godt kjent med Michel Houellebecqs forfatterskap og mer enn gjerne begir meg inn på samtaler om bøkene hans når jeg møter folk som har lest noe av ham, er det slett ikke usannsynlig at jeg før eller siden konfronteres med replikken «Jaså, De liker Houellebecq? Hva synes De så om hans siste roman, Tilintetgjøre ?». Dette er et spørsmål som lett kan besvares med noen enkle fraser som «bra», «en av hans bedre», eller «litt annerledes», gjerne fulgt av en kort kommentar om hvor denne boken står i forhold til hans tidligere utgivelser, eller kanskje med en kortfattet redegjørelse for tematikken i boken. Det er nettopp for å forberede meg på en hypotetisk fremtidig samtale av denne art jeg har valgt å forfatte denne teksten, ...

  DRAMA I ÉN AKT AV STIAN DALBERG OG HÅKON D. MYHRE Dramatis personae: Myhre . Lyssky aktør i den politisk/kulturelle randsonen. I tredveårene. Dalberg . Redaktør. I firtiårene. En ung kvinde. Politibetjent (Eftermiddag i urbane omgivelser. Myhre er kledd i treningsdrakt og bærer på et stort sverd. Dalberg er adekvat antrukket i chinos, piquet og behagelige sko. Han bærer på en ljå. De treffer hverandre på en travel gate, og gjennom hele handlingen passeres de av byborgere. Mod slutten blir det stadig flere forbipasserende.) Myhre . Jaså, Dalberg? De er ude og spaserer, ser jeg.  Dalberg . Ja jeg er på vei til min gamle tante for å slå gresset på eiendommen hennes. Ljåen er nyslipt, og jeg klar for å bekjempe naturen. Og De da? Jeg ser De er sportslig antrukket. Myhre . Ja, jeg kommer rett fra fektetrening. Jeg blir mer og mer fortrolig med det nye sverdet mitt. (Kjæler med sverdet.) Dalberg . Godt. Man vet aldri når man får bruk for et godt sverd. Myhre . Hvad har så De bedre...

  Eg må vedgå at eg ikkje fekk meg meg den store pornoskandalen rundt Michel Houellebecq i fjor vinter «in real time». Det var var fyrst i sumar, i samband med at eg eg las (og skreiv om) romanen hans « Serotonin », eg kom over nokre artiklar om denne merkelege episoden. Eg kan likevel ikkje seie eg vart så veldig overraska over at nettopp Houellebecq rotar seg bort i noko slikt. Han er jo ikkje «heilt A4», som ein gjerne seier, og mange av bøkene hans vitnar om ei sterk interesse for aparte seksuelle praksisar. Dei inneheld jo talrike eksplisitte skildringar av «kjønnsorgan i rørsle», ofte på måtar som må verke framadarta for dei fleste, eller i alle fall dei mindre seksuelt avanserte, av lesarane hans. Seinhaustes 2022 kom Houellebecq altså i kontakt med den nederlandske videokunstnaren Stefan Ruitenbeek og vart narra til å spele inn scenar av pornografisk art for filmserien «Kirac». Når eg seier at Houellebecq vart «narra» til å vere med i videoen, er det sjølvsagt hans ord og h...

  Michel Houellebecq Holde seg i live Cappelen Damm, 2023 Michel Houellebecq er en forfatter jeg leser med stor interesse, og som sjelden skuffer med sine romaner om Frankrike og Europas dekadanse i den postindustrielle tidsalder. Nå har jeg lest Holde seg i live , en samling tekster skrevet på 1990-tallet. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter.  Tekstene i samlingen handler om ymse temaer, blant annet lidelsens og forurettelsens betydning for poesien, pornofilm (en genre Houellebecq selv har erfaring fra ) og erotiske chatkanaler, samtidsarkitektur, markedsliberalismens gjennomgripende makt over samfunn og mellommenneskelige forhold i Vesten, om pensjonister i Syden, feminisme og kloningsteknologi, om livsvilkår i kosmos, romandebutanter, Honoré de Balzac og Jacques Prevert (som «er en dust»). Det er lett å gjenkjenne gjennomgangstemaer i Houellebecqs forfatterskap, ha...

  Michel Houellebecq Serotonin Oversatt av Tom Lotherington Cappelen Damm 2019 Denne teksten handler om en bok av en forfatter jeg antar at mange av Würmstuggus lesere kjenner godt fra før. Ja, jeg kan tenke meg at en god del har lest den allerede. Til de som ikke har lest den, vil jeg advare om at teksten kan avsløre elementer fra romanen man kanskje ikke vil eksponeres for før man leser den. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter. «Det er en hvit liten oval tablett som kan deles i to.» Slik begynner Michel Houellebecqs roman Serotonin , som kom ut i 2019, men som jeg har lest først nå, etter å ha hatt den liggende et par måneder. Tabletten er Captorix, et antidepressivum som jeg antar er fiktivt, ettersom alle treffene det gir på internett handler om denne boken. Captorix fungerer ved å øke utskillelsen av serotonin og har dermed en dempende effekt på depresjon. Dette er ne...

  Den tilfeldige leser vil kanskje interessere seg for de foreliggende vurderinger av kulturprodukter av litterær og musikalsk art, ja, kanskje i enda større grad enn for dagspressens minutiøse beskrivelser av fotballkamper og uttalelser om fotballkamper og fotballspillere i den engelske delen av Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland. Det følgende skal ikke forstås som forsøk på å anskueliggjøre verkenes objektive kvaliteter, men som hurtige redegjørelser for i hvilken grad de har tilfredsstilte mine estetiske behov disse siste dagene, som ifølge den gregorianske kalenderen inngår i måneden august, den siste av sommermånedene, i alle fall på den delen av den nordlige halvkule der begreper som «sommer», «høst» og «vinter» er viktigere enn for eksempel «regntid» og «tørketid» når man skal inndele året etter typiske værmønstre.  Aller først: Det svenske heavyrockbandet H.E.A.T. ble nylig presentert for meg i såkalt «lystig lag», og ettersom musikken der og da tilta...

Sannsynligvis orienterer du deg i den fysiske verden ved hjelp av sanseapparatet og de kognitive evnene som også gjør deg i stand til å forstå de sorte symbolene som akkurat nå åpenbarer for deg et meningsinnhold som kanskje er deg knakende likegyldig og intet mer enn et resultat av en tilfeldig skjermberøring, eller som du aktivt har oppsøkt nettopp for å ta del i tanker du ikke selv har tenkt. Men verden kan også oppleves ved å benekte sanseapparatets inntrykk og heller bruke kognisjonen, gjerne i tospann med følelsene, til å konstruere hypotetiske strukturer som bedøver, behager, trøster eller endog vekker viljen til å gjenoppta bruken av sanseapparatet. Her omtales tre litterære verker som på ulikt vis beskriver og diagnistiserer menneskets tilværelse i verden.  Vi begynner med Michel Houellebecq s roman Kartet og terrenget fra 2010. Romanen omhandler en kunstner som gjennom  sine arbeider dokumenterer et Frankrike, som vel egentlig må forstås som et bilde på Europa, i ...

Av Håkon Daniel Myhre Jeg har lest ganske mye siden jeg sist skrev her, så her kommer en dobbel (eller egentlig kvadrupel) anmeldelse. Først har jeg lest Lurt av læreboken? av Bjørn Are Davidsen (sammen med Ole Petter Erlandsen og Torgeir Landro ), en frekk liten bok om alt som er galt med det norske lærebøker om kristendomshistorie. Han dokumenterer godt en konsekvent skjevhet i hvordan man forholder seg til kristendom, der det både ved utelatelser, begrepsbruk og, i noen tilfeller, feilinformasjon, portretterer kristendommens komme og virke som uviktig eller negativt for Norge, og ikke som en del av vår kulturelle arv. Davidsen og kollegaene viser overbevisende til representative eksempler på lærebøker som omhandler Norges kristne historie, samt viser seg klart oppdatert på hvordan mye av den aktuelle forskningen nå oppfatter middelalderen og den historiske kirken. Han viser også hvordan det delvis kristenfiendtlige tankegodset kom inn i skolen gjennom skikkelser som marxisten Edvar...