Sannsynligvis orienterer du deg i den fysiske verden ved hjelp av sanseapparatet og de kognitive evnene som også gjør deg i stand til å forstå de sorte symbolene som akkurat nå åpenbarer for deg et meningsinnhold som kanskje er deg knakende likegyldig og intet mer enn et resultat av en tilfeldig skjermberøring, eller som du aktivt har oppsøkt nettopp for å ta del i tanker du ikke selv har tenkt. Men verden kan også oppleves ved å benekte sanseapparatets inntrykk og heller bruke kognisjonen, gjerne i tospann med følelsene, til å konstruere hypotetiske strukturer som bedøver, behager, trøster eller endog vekker viljen til å gjenoppta bruken av sanseapparatet. Her omtales tre litterære verker som på ulikt vis beskriver og diagnistiserer menneskets tilværelse i verden.
Vi begynner med Michel Houellebecqs roman Kartet og terrenget fra 2010. Romanen omhandler en kunstner som gjennom sine arbeider dokumenterer et Frankrike, som vel egentlig må forstås som et bilde på Europa, i endring, ja man kan kanskje si forfall, fra produserende, fremtidsrettet verdensmakt til postindustrielt hvilehjem for nostalgiske navlebeskuere som er mer opptatt av narrativet om seg selv enn det autentiske livet. Et friskt innslag er Houellebecqs iscenesettelse av seg selv som romanfigur, noe som tar en bisarr vending i bokens siste del, kanskje som en ironisk kommentar til idéen om forfatterens død. Boken er både gåtefull og fascinerende, men først og fremst er det en svært god roman, selv om det er ikke helt lett å få tak på den, for handlingen er lite helhetlig, og ideene går i alle retninger. Til å være en Houellebecq-roman er Kartet og terrenget overraskende lite «provoserende» for de som har for vane å la seg provosere av sånt. Selv har jeg ingen problemer med å anbefale den.
Morgan Kane-romanen Hevn er en klassisk westernroman som tematiserer kjønnsakten som hevnmiddel. En femme fatale ønsker å hevne seg på mannen som fikk henne kastet i fengsel, og får med seg et kobbel med revolvermenn for å få has på Kane. Klimakset er ikke den uunngåelige blodige opprydningen til slutt, men snarere et nattlig møte mellom helten og skurken der begjæret tar overhånd, og sensualitet og hat går opp i en høyere enhet. Jo, det er sterke følelser Hallbing skildrer, og han skildrer dem overbevisende, men de er bare krusninger på de driftene som dypest sett er kilden til menneskenes handlinger og valg. I så måte er dette en erketypisk Kane-roman. Språklig sett er den virkelig god, med et billedrikt og poetisk språk som både er antydende og direkte - og aldri kjedelig.
Jeg skal ikke påberope meg noe sterkt forhold til den tyske forfatteren Heinrich von Kleist (1777-1811), men jeg kom nå engang over den nye samlingen fortellinger, anektoter og essays i Bjørn Aasheims oversettelse fra Solum. Her finner vi to fortellinger, «Hittebarnet» og «Tvekampen», som begge er vel verdt å lese. Den første er en regelrett tragedie med handling fra Italia, der en rik handelsmann gjør en skjebnesvanger avgjørelse i det han adopterer en foreldreløs gutt under en pestepidemi. Den andre historien, «Tvekampen» er en romanse med handling fra middelalderen. Fortellingen, som omhandler høyadelige intrigenter og ridderlig konflikt mot et bakteppe av eksotisk rettstenkning i Det tysk-romerske riket. Der «Hittebarnet» låner av tragedien, er denne har denne fortellingen nærmest form av et eventyr. Språklig sett er det mer så som så. Særlig «Tvekampen» er preget av fryktelig lange setninger, og jeg innrømmer gladelig at jeg måtte lese flere av dem to-tre ganger for å få med meg innholdet. Når det er sagt, er «Hittebarnet» mye mer lettlest. Denne boken inneholder også en rekke helt korte «anekdoter» av varierende underholdningsverdi. Og «essayene», som egentlig bare er korte tekster om kunst og forskjellige filosofiske temaer, er heller ikke spesielt interessant lesning, i hvert fall ikke for denne leseren. Kleist tok sitt eget liv i 1811.
Disse bøkene har kanskje ikke gjort meg til et bedre menneske, de er tross alt skrevet av hvite europeiske menn, men de har underholdt meg og trolig også, i noen grad, gjort meg rikere i åndelig forstand, med større evne til å tenke rene, korrekte tanker.
Kartet og terrenget av Michel Houellebecq, 2010
Morgan Kane: Hevn av Louis Masterson (Kjell Hallbing), 1967
To fortellinger, anekdoter og essays av Heinrich von Kleist, 2020
Illustrasjon: Alejo Vera Estaca, 1881
Kommentarer
Legg inn en kommentar