Gå til hovedinnhold

Tex i Trudeaus rike


Tex Willer nr. 671

«Djevelklippen» av Claudio Nizzi og Corrado Mastantuono

Egmont, 2020.


Det er atter tid for Tex, kjære leser! Og i nr. 671 begynner en ny historie i to deler. Denne gangen besøker Tex og kompani sin venn Gros-Jean i Alberta, Canada. En elvebåteier som i lengre tid har nytt monopol på passasjertransport på sin del av Saskachewan-elven, liker ikke å få konkurranse, og tar i bruk skitne metoder for å kvitte seg med konkurrenten. Det betyr action og drama på elven der den renner gjennom Canadas villmark. 


I denne første episoden er det forholdsvis lite vold, kun en mann blir drept, men det er mye spenning, der både kjeltringer og  naturen selv står for utfordringene. Det er mye fin interaksjon mellom våre helter, som denne gang omfatter hele kvartetten: Tex, Kit Carson, unge Kit og Tiger Jack. Sistnevnte er i det lakoniske hjørnet denne gangen, hans eneste replikker er et par «Ugh!» og et «Skriker du, er du død!», mens Tex og Carson serverer mange gode replikkvekslinger i vant stil. Manusforfatter Claudio Nizzi bygger opp spenningen på en god måte, og selv om Tex og gjengen er på offensiven gjennom det meste av senne episoden, tyder cliffhangeren på at de får betydelige vanskeligheter neste episode. Jeg ser i hvert fall frem til avslutningen i neste nummer. 


Corrado Mastantuono er tegner denne gangen. Dette er den første historien jeg leser av ham, og jeg må innrømme at jeg er mektig imponert. Tex Willers lesere er som kjent bortskjemte når det gjelder tegnere, og selv om de stort sett følger den samme malen når det gjelder det rent fortellertekniske, antageligvis på grunn av standardiserte, detaljerte manuskripter, er det likevel stor variasjon på et mer overfladisk nivå. Mastantuono utmerker seg med sublimt utrykksfulle ansikter, dramatisk belysning og en delikat, slick tusjstrek som maner frem en elegant realisme som vi finner hos få andre Tex-tegnere. Legg til overbevisende interiør og tekniske detaljer samt spennende vinkler og utsnitt, og du du har tegninger som bør interessere flere enn bare den harde kjerne av Tex-fans. For dette er virkelig lekre tegninger.


Den faste Würmstuggu-leser vil huske at jeg ble litt skuffet over avslutningen av forrige historie. Denne historien er det imidlertid ingenting skuffende med så langt. Jeg krysser fingerene for at neste episode blir like bra.


Historien inneholder hverken nakenhet eller erotikk. Den kan imidlertid sees på som et forsvar for kapitalismen og det frie marked, eller muligens som en problematisering av patriarkatet under kapitalismen. Jeg velger også å se på det totale fraværet av synlige seksuelle minoriteter i historien som en kommentar til usynligjøringen av homo- bi- og transseksuelle i det kanadiske samfunnet på1800-tallet. Eller en tommel opp til Justin Trudeaus progressive prosjekt, om du vil.


Mastantuono

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Nyoppusset klassiker: «Pionér» vender tilbake

Pionér nr. 1: «Mot det ukjente» av Gino D’Antonio og Renzo Calegari Egmont, 2020
Vi var mange som gråt våre tapre tårer da antologien Pionér Presenterer gikk inn før jul. Men nå  kommer det nok en runde med den originale Pionér. Dette er fjerde gang denne Bonelli-serien, som på italiensk heter Storia del West, blir utgitt på norsk, men denne denne gangen blir serien presentert i ny drakt. Den er nemlig farvelagt. Formatet er også større enn det vanlige Bonelli-formatet, men anmeldereksemplaret jeg har lest, er digitalt, så jeg har lest denne tegneserieboken i det gode, gamle ipad-formatet. Storia del West ble skrevet av Gino D’Antonio og opprinnelig utgitt på italiensk fra 1967 til 1980, og tegner i denne første boken er Renzo Calegari.
Personlig har ikke jeg altfor mye kunnskap om denne serien fra før. Jeg leste noen hefter på 1980-tallet. Så veldig mye husker jeg ikke, utover at jeg likte at det var avsluttede historier, i motsetning til Tex Willer, der historiene alltid var føljetonge…

Om ytringsfrihet og ytringsfrihetsfundamentalisme

Würmstuggu er for ytringsfrihet. Det skal ingen betvile. Men vi mener at den bør brukes med forsiktighet. Ytringsfrihetsfundamentalisme er et økende problem i vårt samfunn, særlig blant de som tilhører den ytterliggående høyresiden, og deres lydige lakeier, liberalistene. Særlig sistnevnte bør ikke glemme at ytringsfriheten er et resultat av opplysningstenkernes kamp for et mer rettferdig, likestilt og progressivt samfunn, og skal man påberope seg ytringsfrihet, bør det være på vegne av disse verdiene, og ikke verdier en selv finner det for godt å forsvare. Da snakker vi om noe som ligger farlig nært misbruk av ytringsfriheten.
Det finnes mange ytringer som ikke i seg selv er ulovlige, men som er så problematiske at man bør avstå fra å fremsette dem hvis de kan oppleves som krenkende, støtende eller umoralske. Og det kan de fleste ytringer. Man må ikke glemme at meningsinnholdet i en ytring ikke nødvendigvis er identisk med det avsenderen legger i den. I den kommunikative prosessen er …

Det var aldri noe håp: Disneys Star Wars-trilogi og hvorfor The Rise of Skywalker ikke kunne blitt en god film

Av Håkon Daniel Myhre
The Rise of Skywalker, den dårligste Star Wars filmen som er laget.

Jeg har sett The Rise of Skywalker(RoS). En kan undres hvorfor. Følelsen jeg hadde da jeg leste åpningsteksten, er ikke ulikt det jeg alltid har tenkt Gandalf følte da han først så inskripsjonen på Bilbos ring. Han var sikker på hva han ville finne, men da han så skriften var det kanskje en liten del i ham som døde, delen som likevel håpet han tok feil. Dette var følelsen jeg hadde da jeg leste åpningsteksten til RoS. Jeg kom meg likevel relativt fort, og tilpasset meg de forventede realitetene. Filmen funket greit nok som 2 ½ times ufrivillig komedie, og jeg hadde en løs latter gjennom hele visningen.
Det ser også ut til at publikum har gått lei. Mens The Force Awakens(TFA) hadde rekordhøy inntjening på første kino-oppsetting, hadde RoS (19) et veldig fall i publikumsinteresse etter åpningshelgen. The Last Jedi (TLJ) fra 2017 hadde det samme, men RoS hadde et mye kraftigere fall. Dette er ikke en a…