Tex Willer nr. 671
«Djevelklippen» av Claudio Nizzi og Corrado Mastantuono
Egmont, 2020.
Det er atter tid for Tex, kjære leser! Og i nr. 671 begynner en ny historie i to deler. Denne gangen besøker Tex og kompani sin venn Gros-Jean i Alberta, Canada. En elvebåteier som i lengre tid har nytt monopol på passasjertransport på sin del av Saskachewan-elven, liker ikke å få konkurranse, og tar i bruk skitne metoder for å kvitte seg med konkurrenten. Det betyr action og drama på elven der den renner gjennom Canadas villmark.
I denne første episoden er det forholdsvis lite vold, kun en mann blir drept, men det er mye spenning, der både kjeltringer og naturen selv står for utfordringene. Det er mye fin interaksjon mellom våre helter, som denne gang omfatter hele kvartetten: Tex, Kit Carson, unge Kit og Tiger Jack. Sistnevnte er i det lakoniske hjørnet denne gangen, hans eneste replikker er et par «Ugh!» og et «Skriker du, er du død!», mens Tex og Carson serverer mange gode replikkvekslinger i vant stil. Manusforfatter Claudio Nizzi bygger opp spenningen på en god måte, og selv om Tex og gjengen er på offensiven gjennom det meste av senne episoden, tyder cliffhangeren på at de får betydelige vanskeligheter neste episode. Jeg ser i hvert fall frem til avslutningen i neste nummer.
Corrado Mastantuono er tegner denne gangen. Dette er den første historien jeg leser av ham, og jeg må innrømme at jeg er mektig imponert. Tex Willers lesere er som kjent bortskjemte når det gjelder tegnere, og selv om de stort sett følger den samme malen når det gjelder det rent fortellertekniske, antageligvis på grunn av standardiserte, detaljerte manuskripter, er det likevel stor variasjon på et mer overfladisk nivå. Mastantuono utmerker seg med sublimt utrykksfulle ansikter, dramatisk belysning og en delikat, slick tusjstrek som maner frem en elegant realisme som vi finner hos få andre Tex-tegnere. Legg til overbevisende interiør og tekniske detaljer samt spennende vinkler og utsnitt, og du du har tegninger som bør interessere flere enn bare den harde kjerne av Tex-fans. For dette er virkelig lekre tegninger.
Den faste Würmstuggu-leser vil huske at jeg ble litt skuffet over avslutningen av forrige historie. Denne historien er det imidlertid ingenting skuffende med så langt. Jeg krysser fingerene for at neste episode blir like bra.
Historien inneholder hverken nakenhet eller erotikk. Den kan imidlertid sees på som et forsvar for kapitalismen og det frie marked, eller muligens som en problematisering av patriarkatet under kapitalismen. Jeg velger også å se på det totale fraværet av synlige seksuelle minoriteter i historien som en kommentar til usynligjøringen av homo- bi- og transseksuelle i det kanadiske samfunnet på1800-tallet. Eller en tommel opp til Justin Trudeaus progressive prosjekt, om du vil.
Mastantuono |
Kommentarer
Legg inn en kommentar