Tex i Trudeaus rike

Tex Willer nr. 671

«Djevelklippen» av Claudio Nizzi og Corrado Mastantuono

Egmont, 2020.

Det er atter tid for Tex, kjære leser! Og i nr. 671 begynner en ny historie i to deler. Denne gangen besøker Tex og kompani sin venn Gros-Jean i Alberta, Canada. En elvebåteier som i lengre tid har nytt monopol på passasjertransport på sin del av Saskachewan-elven, liker ikke å få konkurranse, og tar i bruk skitne metoder for å kvitte seg med konkurrenten. Det betyr action og drama på elven der den renner gjennom Canadas villmark.

I denne første episoden er det forholdsvis lite vold, kun en mann blir drept, men det er mye spenning, der både kjeltringer og naturen selv står for utfordringene. Det er mye fin interaksjon mellom våre helter, som denne gang omfatter hele kvartetten: Tex, Kit Carson, unge Kit og Tiger Jack. Sistnevnte er i det lakoniske hjørnet denne gangen, hans eneste replikker er et par «Ugh!» og et «Skriker du, er du død!», mens Tex og Carson serverer mange gode replikkvekslinger i vant stil. Manusforfatter Claudio Nizzi bygger opp spenningen på en god måte, og selv om Tex og gjengen er på offensiven gjennom det meste av senne episoden, tyder cliffhangeren på at de får betydelige vanskeligheter neste episode. Jeg ser i hvert fall frem til avslutningen i neste nummer.

Corrado Mastantuono er tegner denne gangen. Dette er den første historien jeg leser av ham, og jeg må innrømme at jeg er mektig imponert. Tex Willers lesere er som kjent bortskjemte når det gjelder tegnere, og selv om de stort sett følger den samme malen når det gjelder det rent fortellertekniske, antageligvis på grunn av standardiserte, detaljerte manuskripter, er det likevel stor variasjon på et mer overfladisk nivå. Mastantuono utmerker seg med sublimt utrykksfulle ansikter, dramatisk belysning og en delikat, slick tusjstrek som maner frem en elegant realisme som vi finner hos få andre Tex-tegnere. Legg til overbevisende interiør og tekniske detaljer samt spennende vinkler og utsnitt, og du du har tegninger som bør interessere flere enn bare den harde kjerne av Tex-fans. For dette er virkelig lekre tegninger.

Den faste Würmstuggu-leser vil huske at jeg ble litt skuffet over avslutningen av forrige historie. Denne historien er det imidlertid ingenting skuffende med så langt. Jeg krysser fingerene for at neste episode blir like bra.

Historien inneholder hverken nakenhet eller erotikk. Den kan imidlertid sees på som et forsvar for kapitalismen og det frie marked, eller muligens som en problematisering av patriarkatet under kapitalismen. Jeg velger også å se på det totale fraværet av synlige seksuelle minoriteter i historien som en kommentar til usynligjøringen av homo- bi- og transseksuelle i det kanadiske samfunnet på1800-tallet. Eller en tommel opp til Justin Trudeaus progressive prosjekt, om du vil.

Mastantuono

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet: «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Les mer

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen? Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Les mer

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen