Varg Vikernes har ordet

 

BOKOMTALE AV ESPEN D

To Hell And Back Again

Varg Vikernes

2025

I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven. 

I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretsen rundt ham og erkerivalen Øystein Årseth var. Her er det også en lengre og svært detaljert beskrivelse av selve drapshandlingen. Vikernes har anonymisert aktørene. Blant annet kaller han ham som tystet for «Snørr». 

Den andre delen heter «My Childhood Story». Her skildrer forfatteren sin oppvekst. Det mest interessante her er året han tilbrakte i Irak, der faren jobbet som ingeniør for Saddam Hussein. Vi aner også en opprørsk gutt, som sliter med å tilpasse seg sosiale normer. Typisk for Vikernes er at det hele tiden er alle andre som er dumme og har skyld i at ikke alt går på skinner. Han havner ofte i slåsskamper og må etterhvert også skifte skole. Vi får også høre om en ungdom som er besatt av å spille rollespill. 

Den tredje delen er kanskje den mest interessante. Den heter «My Prison Story» og handler om de 15 årene han tilbragte i fengsel mens han sonet dommen sin. Det er ikke mange som har sittet lenger i et norsk fengsel, og så vidt jeg vet er det enda færre som har skrevet om det. Han skildrer et liv som tar ham fra det ene fengselet og til det andre. I denne delen aner vi også en viss sårbarhet bak den tøffe masken. Det tar på å sone så lenge og han innrømmer at det har preget ham i ettertid. 

Den fjerde delen er først og fremst myntet på dem som har hørt mye på musikken til Burzum. Her går han gjennom alle albumene, hvordan de ble innspilt, hvilke låter han er mest fornøyd med, hvordan han spiller gitar etc. Den inneholder også et par artige anekdoter om hvordan han tok seg til og fra favorittstudioet, Grieghallen. 

I det siste kapittelet med navn «My Survival» Story forteller han om årene etter soningen. Det mest interessante her er hvorfor og hvordan han etablerer seg i et nytt land, Frankrike, med kone og etterhvert en ganske stor ungeflokk. På slutten av boka kommer han med ymse tips til andre som vil leve som preppere. Hva de bør kjøpe av utstyr, hvor de bør bosette seg og så videre. 

Alt i alt er dette en interessant bok, både for dem med inngående kjennskap til black metal, men også for dem som bare kjenner mediefiguren Greven. Man må tåle mye selvskryt, en god dose rasisme, og brutale voldsbeskrivelser, men man får også en solid dose selvironi og en del humor. Vikernes skal også ha ros for den muntlig pregede prosaen han skriver. Det gjør boken personlig og ikke oppstyltet og keitete slik man kunne lese i Nasjonalsatanisten fra 2005 av Erlend Erichsen. Boken er i sin helhet skrevet på engelsk og det funger helt fint.