Laks og våpen på Balkan

 

Og

Erlend Wichne

Fakkel Forlag, 2025

Hva Erlend Wichne ønsker å formidle med sin nye bok Og er ikke lett å si, men det i alle fall jeg kan si, er at mellom de grønne permene med et monomromt fotografi av skog på forsiden og et tilsvarende fotografi med lignende motiv på baksiden, skjuler det seg en tekst (eller tekstsamling eller hva man nå skal kalle det) som beretter om en eller annen væpnet konflikt (eller kanskje det er flere konflikter) som utspiller seg på Balkan og i Lilleasia, kanskje tenkt som en gjenoppblomstring av de tallrike krigene som har blitt utkjempet på det som en gang var det osmanske rikets nordvestlige og sentrale territorier, eller om man skal se litt mer generelt på saken, som en slags kommentar til nasjonalismens oppsplittende effekt på de gamle multinasjonale imperiene og muligens, i forlengelse av det, en advarsel om den multikulturalistiske ideologiens effekt på fremtidens Europa. Det kan selvfølgelig også være en fremtidig militær konflikt mellom islam og det kristne Europa Wichne har i tankene, altså en sivilisasjonskonflikt mellom øst og vest, skjønt det er ingen referanser til religion i boken (i alle fall ikke som jeg kan erindre), men på den annen side er ikke slike referanser, altså til eksplisitt religion, nødvendige for en slik tolkning, for kulturforskjeller går dypere enn religiøse institusjoner og allment aksepterte sannheter om det hinsidige. Det kan selvfølgelig tenkes at Wichne har noe helt annet i tankene, for eksempel at han forsøker seg på litterær militaristisk impresjonisme med autentisk regional koloritt. Formen Wichne har valgt, er fragmentarisk, for det er ikke et gjennomgående narrativ i boken, men løsrevne øyeblikk som, i alle fall om man skal tro opplysningene i kolofonen, til dels er hentet fra «utdrag fra anonymiserte vitnesbyrd om pushbacks på Balkan fra 2020-tallet», og fraser om laks fra norske aviser utgitt mellom 1950 og 1990, for laksen er et sentralt motiv i boken, formodentlig ment som en metafor for et eller annet jeg antar har å gjøre med dens evne til å svømme motstrøms i elver, som jo tradisjonelt har vært viktige transportveier, og i forlengelse av det, årer for utveksling av idéer og teknologi gjennom Europas historie. Aha, tenker De kanskje, og ser for Dem at Wichne er en slags norsk T.S. Eliot for det 21. århundre, en som i stedet for første verdenskrig, har krigene i Jugoslavia og Ukraina i tankene, og kanskje De har rett på - et grunnleggende nivå, men når sant skal sies, mangler boken The Waste Lands dybde og lyriske kraft, for det hele virker litt enkelt og overfladisk, som moderne norsk lyrikk gjerne er, men dette personlige inntrykket, kan selvfølgelig skyldes at jeg bare har lest Og en eneste gang og derfor har oversett de kvalitetene som, gitt at de er der, løfter den opp til en hypotetisk fremtidig klassikerstatus og fettferdiggjør prisen på 379 kroner.

Würmstuggu har tidligere anmeldt Erlend Wichnes bok «Hav, sløyd».