La oss reise 72 år bakover i tid, til 17. juni 1953. Dette er en merkedag i sosialismens historie. Den tyske demokratiske republikk opplevde sin første sin første virkelige krise da en bygningsarbeiderstreik utløste omfattende demonstrasjoner mot Ulbricht-regimet og Det sosialistiske enhetsparti (SED). Som et ledd i sovjetiseringsprosessen som hadde blitt vedttatt av SED året før, ble det i mai 1953 besluttet at arbeidskvotene skulle økes, slik at arbeiderne måtte arbeide ti prosent mer for samme lønn. Nå skulle regimet merke at det slett ikke var lett å få den tyske arbeiderklassen med på byggingen av sosialismen. Hundretusener gikk ut i gatene og deltok i demonstrasjoner over hele landet og fremfor alt i Øst-Berlin. For å slå ned oppstanden ble sovjetiske militærstyrker satt inn. Mange ble drept, selv om det er vanskelig å fastslå nøyaktig hvor mange - anslagene ligger mellom noen titalls til flere hundre. Selv om den folkelige motstanden var hard, lyktes det regimet å nedkjempe den oppstanden. Sosialismen seiret. Følgende reportasje stod å lese i den venstreorienterte avisen Friheten 18. juni 1953:
Foto: Bundesarchiv



Kommentarer
Legg inn en kommentar