Würmstuggu

  Nikolaj Ge, «Det siste måltid», 1861 Skjærtorsdag er det blitt, og innstiftelsen av nattverden er på alles lepper, i alle fall de som tilhører den romersk-katolske kirke og de kirkesamfunn som utgår fra den. Hva passer vel bedre da enn å presentere Würmstuggus lesere for maleriet «Det siste måltid» av Nikolaj Ge (1831-1894)? Ge malte bildet i 1861. Rent kunsthistorisk har maleriet en ikke ubetydelig signifikans. Kristusfiguren på bildet er nemlig malt etter et såkalt fotografi av Aleksandr Herzen, en russisk skribent, filosof og forlegger som hadde stor betydning for opphevelsen av livegenskapet i Russland i 1861. Fotografi var en ny teknologi som gjorde det mulig å lage presise og forbløffende virkelighetstro avbildninger av fysiske objekter ved hjelp av lys, optikk og lysfølsomme materialer. Bildet ble utstilt i St. Petersburg i 1863, og da gjorde så sterkt inntrykk på kunstetablissementet at Ge ble utnevnt til professor ved Det keiserlige kunstakademi. Nikolaj Ge døde i 1894...

  «Angrep», 1899, Edvard Isto Edvard Isto ble født i 1865 i Lappland i Finland, som da hadde tilhørt det russiske keiserdømmet i 56 år. Han kom fra en fattig familie og måtte selv slite økonomisk gjennom hele karrieren, selv om han klarte å gjennomføre kunststudier i Helsingfors og endog studere ved Det prøyssiske kunstakademi i Berlin.  Maleriet «Angrep» ble malt i Berlin som en reaksjon på februarmanifestet, et keiserlig manifest utstedt 15. februar 1899, som kraftig innskrenket det finske storfyrstedømmets autonomi. På bildet ser vi en tohodet ørn - Russland - angripe Finlands mø - personifiseringen av det finske folk. Ørnen river den finske lovboken ut av hendene på den hvit- og blåkledde jomfruen. Dette er potent nasjonalisme i kunstform! Bildet ble svært populært i Finland, men de russiske myndighetene likte det naturlig nok dårlig.  I 1902 ble Isto sendt i eksil til Sibir. Der på dro han seg alvorlig svekket helse, og like etter at han kom hjem til sitt elske...

  Vasilij Veresjtsjagin, «De triumferer», 1872 Vasilij Veresjtsjagin (1842-1904) var en russisk maler som var særlig kjent for sine krigsmalerier og motiver fra Sentral-Asia. På dette maleriet fra 1772 befinner vi oss på Registan-plassen i Samarkand, som på denne tiden tilhørte emiratet Bukhara og vle styrt av emir Muzaffar bin Nasrullah. Bygningen vi ser, er Sher-Dor-madrasaen, og hodene på stakene er fra russiske soldater. Veresjtsjagin kom fra Russland, men levde det meste av sitt voksne liv i Tyskland. Han reiste mye, og man må vel si han levde et ganske eventyrlig liv. I 1904 ble han et av dødsofrene i den russisk-japanske krig. Han befant seg på det russiske krigsskipet Petropavlovsk da skipet seilte på en mine utenfor Port Arthur og sank. Av mannskapet på 679 overlevde bare 80 menn. Veresjtsjagin var ikke en av dem. Dette er andre gang vi presenterer et annet bilde av Veresjtsjagin i Kunststugu.

  Sergej Gripkov, «Vandbæreren», 1873 Aner vi en erotisk Spænding i den vinterlige Luften? Har denne unge Mand for vane at bedrive Utugt med Qvinden han leverer Vand til? Hvad er egentlig hendes Betalingsmidel? Vi spørger helst; vort Kald er ej at svare. Hvorom alting er, dette Maleri blev udført af Sergej Gripkov i 1873. Paa det Tidspunkt da denne landlige Scene blev fæstet til lerretet, var Kunstneren rundt 50 År. Han er slet ikke blant Ryslands mest kendte Malere, og nogen prangende Formue oparbeidede han sig aldrig. Ja, saa galt fat var det med hans Oeconomie at ved hans Død i 1893 maatte der taes op Kronerulling for at betale for hans Begravelse. Derfor, unge Mand, undgaa at paabegynde en Kunstnerkarriere. Den vil næppe bringe dem andet end Fattigdom og Sorg.

  Abram Arkhipov, «Vaskekvinnene», 1901 Tøyvask er en kunst som har sunket kraftig i anseelse i vår del av verden de siste tiårene. Det har to hovedårsaker: automatisering av arbeidet og nedvurdering av ulønnet arbeid som tradisjonelt har vært utført av kvinner. Dette maleriet av den russiske kunstneren Abram Arkhipov forestiller en gruppe kvinner i ulik alder som er kommet sammen for å vaske klær og andre tekstiler. Dette er et høyst nødvendig og møysommelig arbeid som krever innsikt i en rekke teknikker for å fjerne skitt, lukt og mulige kilder til smitte fra klær. Arbeidet fordrer også en forståelse av tekstilfibrenes styrke, for man må være forsiktig og vite hva man gjør når man håndterer tøyet. Hvis ikke, kan resultatet bli ødelagte klær.  Bildet ble malt (eller i det minste fullført) i 1901. Da var Arkhipov i slutten av tredveårene og medlem i den innflytelsesrike kunstnergruppen «Peredvizjniki». Abram Arkhipov døde 68 år gammel i 1930. I hans liv hadde det russiske mo...

  Aleksandr Sjevtsjenko, «Musikere», 1913 Lurer ikke du også på hva slags musikk disse musikerne, en fiolinist og en harpist, spiller? Nå er de jo selvfølgelig ikke musikere, men todimensjonale konstruksjoner bestående av geometriske figurer, utført i olje på lerret, som for iakttageren fremtrer som musikere, takket være det sensorisk-kognitive apparatet vi, eller i alle fall vi som har synsevnen intakt, tolker verden med.  Det er den russiske maleren og skulptøren Aleksandr Sjevtsjenko (1882-1948) som står bak dette kubofuturistiske maleriet fra 1913. Kubofuturismen, en blanding mellom italiensk futurisme og fransk kubisme, var det aller heteste innen russisk avantgarde-kunst rett før utbruddet av første verdenskrig. Det var en tid som higet etter noe nytt, et ønske som ble behørig innvilget, især for russerne. Hvis man ser på Aleksandr Sjevtsjenkos kunstkarriere, for ikke å si russisk kunst i det tidlige 20. århundret overhodet, under ett, utgjør kubofuturistismens perio...

  Aleksandr Ivanov, «Kristus viser seg Maria Magdalena etter oppstandelsen», 1835 Siden det er påske, finner vi det for godt å gjenoppta den sporadiske tradisjonen med en «påskespessial» i vår faste spalte om kunst. Den russiske maleren Aleksandr Ivanov (1806-1858) var i slutten av tjueåra da han malte dette påskemotivet - Jesus som viser seg for sin disippel Maria Magdalena etter å ha stått opp fra de døde. Legg merke til det milde blikket til Jesus og de oppspilte øya og den ydmyke posituren til Maria. Nei, dette hadde hun virkelig ikke venta seg! Mannen hun har sett død med sine egne øyne, lever igjen! Erre mulig! Maleriet blei til i Roma, byen Ivanov bodde i det meste av sitt voksne liv. 

  Boris Grigorjev, «Dobbeltportrett av Vsevolod Mejerkhold», 1916 Vi noterer at kalenderen viser 7. februar og benytter anledningen til å opplyse våre lesere om at det idag er 86 år siden den russiske maleren Boris Grigorjev døde. Grigorjev ble født i Rybinsk i 1886 og studerte i Moskva og St. Petersburg under blant andre Dimitri Sjtsjerbinovskij og Abram Arkhipov. Før revolusjonen tilhørte Grigorjev bohemmiljøet i St. Petersburg, der han sosialiserte med berømtheter som Anna Akhmatova og Velimir Khlebnikov. Årene fra 1919 og frem til sin død tilbrakte han i utlendighet, både i Europa og de amerikanske kontinentene. Han døde i Frankrike. Bildet vi presenterer idag, er et dobbeltportett av teatermannen Vsevolod Mejerkhold malt i 1916. Mejerkhold virket både som instruktør, skuespiller, og var en overmåte innflytelsesrik aktør i den russiske teaterverdenen i tiårene før og etter bolsjevikrevolusjonen. Vi har tidligere omtalt Mejerkhold her i Kunststuggu, men vi synes det er verdt å ...

  Nicolae Grigorescu, «Angrepet ved Smardan», 1885 Nicolae Grigorescu (1838-1907) var en av frontlinjemalerne som ledsaget den rumenske hæren under uavhengighetskrigen mot Det osmanske riket i 1877-78. I dette fartsfylte maleriet skildrer han slaget ved Smardan 24. januar 1878, hvor den osmanske hæren led et forsmedelig nederlag mot de tapre og seiershungrige rumenerne. Bildet, som ble malt i 1885, skal visstnok ikke være basert på Grigorescus egne observasjoner, for han var syk og derfor ikke tildstede under slaget. Derfor måtte han basere det på skildringer fra øyenvitner som var der.

  Boris Kustovjev, «Feiring av åpningen av Kominterns annen verdenskongress», 1921 Kominterns annen verdenskongress, som fant sted Petrograd sommeren 1920 (og kunne telle Det norske arbeiderparti blant deltagerpartiene), har vi vært innom før her i Kunststuggu. Her er Boris Kustodievs maleri fra åpningen av kongressen. Kustodjev ble født i Astrakhan i 1878 og studerte under Ilja Repin i St. Petersburg i årene rundt århundreskiftet. Maleriene hans er ofte muntre og farverike, og fremstiller gjerne russisk folkeliv med kjærlighet og nostalgi. Men var en allsidig kunstner. Han var var også grafiker, en høyt skattet portrettmaler og en produktiv illustratør av russisk litteratur. Bildet ovenfor ble ferdigstilt og offentliggjort i 1921, året da det revolusjonære Russland gikk inn i en mindre radikal fase økonomisk sett og innførte en mer markedsorientert «ny økonomisk politikk». Vi aner at kunstneren har tro på at en ny, mer håpefull tid er i emning, og at det nye, revolusjonære Russla...

  Isaak Brodskij, «Mikhail Frunze», 1929 Isaak Brodskij (1884-1939) har vi møtt flere ganger her i kunststuggu. Han var en av de store sosialistiske realistene i russisk kunsthistorie, og uansett hvor frastøtende man måtte synes det politiske innholdet i maleriene hans er, er det vanskelig å ikke å la seg imponere av hans maleteknikk og evne til å fange storheten i sine motiver. Her snakker vi om en kunstner som virkelig kan sitt fag.  Her ser vi et portrett av Mikhail Frunze, en av det sosialistiske Russlands tidlige helter. Se hvordan han utstråler ro, militærfaglig ekspertise og heltemot. Med en slik mann på laget synes seier å være det eneste mulige utfallet. Frunze meldte seg tidlig inn i Russlands sosialdemokratiske arbeiderparti, og tok parti med bolsjevikene ved partisplittelsen i 1903. Han gjorde en betydelig innsats som sosialistisk aktivist i både 1905-revolusjonen og Oktoberrevolusjonen i 1917. Under den russiske borgerkrigen tjente han som offiser for Den røde ar...

  Nikolaj Nevrev, «Opritsjnikar» Kva har me så her? Er dette ein kroningsseremoni? Men kvifor er rommet så lite? Og kvifor er stemninga så uhøgtideleg? Og kvifor gøymer den knelande mannen ein kniv bak ryggen? Og kvifor står det ein flirande biskop der med ein balalaika i handa? Og kvifor sit det ein hoffnarr bak trona? Det er mykje som ikkje stemmer her. Det er av di det slett ikkje er nokon kroning. Mannen på trona er slett ingen konge, men ein bojar, altså ein tidleg russisk adelsmann, som skal avrettast for forræderi. Og dei hånflirande karane er opritsjnikar. Opritsjnina var ein politistyrke tsar Ivan den skrekkelege oppretta i 1565 for å rydde alle tenkjelege trugsmål mot statsmakta av vegen. Opritsjnikane avdekka forrædarar, særleg blant bojar-aristokratiet og gjennomførte avrettingar, massakrar, massevaldtektar og tortur med stor finesse og oppfinnsemd, og var som organisasjon ei politisk forlenging av Ivan den skrekkeleges personlege paranoia og sadisme. Statleg terror er...

  Fjodor Akeksejev, «Den Røde Plads», 1801 Billedet De ser ovenfor blev malt af den Rydske Kunstner Fjodor Aleksejev i 1801, det første Regeringsaar til Czar Aleksander I, der idag kanskje først og fremst mindes for sit omskiftelige Forhold til den Franske Æventyrer og «Kejser» Napoleon Bonaparte. Maleriet, der maaler 110 ganger 83 Centimeter, forestiller Den Røde Plads i Centrum af Moskva. Til høire ser vi Kremls østlige Mur og det mægtige Spasskaja-tårn. Den runde Construction i Maleriets og Pladsens Midte er Lonoje Mesto, en Platform bygget paa Ivan den Grusommes Tid. Bag den ser vi den berømte og svært iøjefaldende Vasillij-Katedralen, ogsaa den bygget under Ivan den Grusomme. Bygningene representerer den særegne Symbiose af verdslig og religiøs Magt der har præget Ryslands Historie siden Middelalderen. Ellers mærker vi os, at Aleksejev har valgt at skildre det yrende Folkeliv som maa ha preget Pladsen på Dagtid, med stor Detaljrigdom. Her er Købmænd, Præste, Aristokrater, Sold...

  Arkhip Kuindzji, «Kristus i Getsemane», 1901 La oss ta nok en snartur innom den russiske kunsthistorien - og samtidig en av bibelhistoriens mest minneverdige hendelser. Selv om det er over en måned igjen til østkirken feirer skjærtorsdag, velger vi likevel å presentere dette bildet av Kristus i Getsemane idag, som altså er vestkirkens skjærtorsdag.  Det er den russiske maleren Arkhip Kuindzji som er kunstneren bak dette mørke maleriet fra 1901, der Jesus Kristus, opplyst av måneskinnet i den natt da han ble forrådt, er i ferd med å begi seg inn i mørket mellom trærne, der ukjente farer venter. Kuindzji var av gresk avstamming og ble født i Mariupol, sannsynligvis i 1841. Han er mest kjent for sine landskapsmalerier.  I mars 2022 ble Kuindzji-museet i Mariupol ødelagt i et russisk flyangrep. Der var imidlertid ikke dette maleriet, for det befinner seg i Vorontsovpalasset på Krimhalvøya. De siste to tiårene av sitt liv levde Kuindzji i St. Petersburg, der han underviste v...

Mikhail Vrubel, «Demon (sittende), 1890 Mikhail Vrubel ble født i Omsk i Sibir i 1856 og klarte i løpet av sitt 54 år lange liv å skape seg en mangslungen karriere som billedkunstner. På sin kunstneriske reise syslet han med tegning, skulptur, kirkekunst og verdslige malerier. I 1890 ble han hyret inn, som en av 18 kunstnere, til å lage illustrasjoner til en jubileumsutgave av Mikhail Lermontovs bejublede dikt «Demonen». I forlengelse av dette arbeidet malte han i 1890 dette 213,8 ganger 116,5 cm. store maleriet av diktets demonisk-tragiske helt. Den observante leser vil legge merke til at bildet er utført i en stil som både skuer bakover mot tradisjonell kirkekunst og peker fremover mot modernismen. Maleriet regnes som et høydepunkt i russisk symbolisme. Mot slutten av livet fikk Vrubel alvorlige psykiske helseutfordringer. Han døde i St. Petersburg i 1910 etter flere uvirksomme år.

  I denne spalten presenterer vi vanligvis kunst fra Russland og de østlige delene av Europa. Idag skal vi imidlertid forlate det europeiske kontinent, selv om vi holder oss i den ortodokse verden. Vi skal nemlig til Egyptens land! Kirken fikk tidlig fotfeste i Egypt, og gjennom de første kristne århundrene var dette ørkenlandet en oase for teologisk spekulasjon, både heretisk og ortodoks, monastisisme og kristen kunst. Det var her den kristologiske striden som førte til den nikenske trosbekjennelse, begynte, og det er her munkevesenet har sitt opphav. Og hva så med kunsten? La oss ta en tur til Katarinaklosteret på Sinai! Der finner vi noen av de eldste kristne ikonene vi kjenner til.  Ta for eksempel bildet ovenfor. Det ble malt rundt år 600, altså mens våre nordiske forfedre fremdeles levde i det hedenske barbariets mørke, og over hundre år før den østromerske kirken ble grepet av ikonoklasmens vanvidd. I sentrum av bildet ser vi selvfølgelig jomfru Maria, gudfødersken, sit...

  Eero Järnefelt, «Portrett av Per Eivind Svinhufvud», 1933 Bildet De kan se i øvre del av skjermen, altså så sant De leser denne teksten selv, og ikke blir lest for, ble malt i 1933 av den finske maleren Eero Järnefelt og forestiller Finlands daværende president Pehr Evind Svinhufvud . Järnefelt ble født i 1863 byen Vyborg, som da tilhørte Storhertugdømmet Finland i Det russiske keiserriket (og som fortsatte å være finsk gjennom de første tiårene med finsk selvstendighet, men som siden annen verdenskrig har tilhørt Russland). Järnefelt var en fremstående maler som spesialiserte seg på landskapsmalerier og porteretter. Han døde i 1937 i Helsingfors.  P. E. Svinhufvud (født 1861) var en av de mest signifikante personlighetene i Finlands moderne  historie. Det var han som, i kraft av sin posisjon som formann for det finske senatet, erklærte Finlands uavhengighet 6. desember 1917, og han forble landets formelle leder det første året. Etter de hvites seier i den påfølgend...

  Pjotr Kontsjalovskij, «Portrett av Vsevolod Mejerkhold» Idag er det 68 år siden den russiske maleren Pjotr Kontsjalovskij døde. Vi skal ikke dvele for meget ved Kontsjalovskijs død, for han rakk å bli nesten 80 år, men vi ber dem innstendig om å studere dette farvesterke portrettet av den feirede teatermannen Vsevolod Mejerkhold liggende på en sofa sammen med sin hund. Bildet ble malt i 1938, midt under den store terroren. Året etter ble Mejerkhold arrestert av NKVD, tiltalt for spionasje og tvunget til å tilstå de oppdiktede anklagene, selvfølgelig etter omfattende tortur. 2. februar 1940 ble han skutt. 

  Kuzma Petrov-Vodkin, «En kommissærs død», 1928 Bildet «En kommissærs død» var et bestillingsverk til Den røde armes tiårsjubileum i 1928. Hadde det ikke vært for de kommunistiske styrkenes innsats i den russiske borgerkrigen, hadde det aldri blitt noe sosialistisk samvelde på Det russiske keiserrikets territorium. De politiske kommissærene hadde ansvar for å oprettholde moral, lydighet og ideologisk rettroenhet blant troppene, som slett ikke kunne forventes å ha innsikt i den dialektiske materialismens mysterier. Dette maleriet viser en kommissær som er i ferd med å dø på slagmarken mens en soldat forsøker å hjelpe ham. Legg merke til det særegne perspektivet og de geometriske eiendommelighetene i maleriet, den spesielle bakgrunnen, de fremoverlente soldatene. Tyngdekraften som belemrer disse figurene, er ikke den samme som den som holder oss bundet til jordoverflaten. Kuzma Petrov-Vodkin døde av tuberkulose i 1939, 60 år gammel.

  Isaak Brodskij, «Lenin ved Putilov-fabrikken i mai 1917», 1929 Det er ikke lenge siden sist vi skrev om Isaak Brodskij i denne spalten. Den gang så vi på hans maleri av Lenin ved Kominterns andre verdenskongress. Denne gangen ser vi på et bilde Brodskij malte fem år senere, i 1929. Bildet har et lignende motiv, Lenin taler til en folkemengde, men denne gangen er det ikke en statsmann og diktator som taler, men en sosialistisk agitator og oppvigler, og tilhørerne er ikke marxistisk skolerte aktivister og konspiratører, men vanlige arbeidere. Den avbildede scenen finner sted i mai 1917. Den russiske revolusjonen er i gang, men den er fremdeles i sin pre-bolsjevikiske fase. Russland er på denne tiden styrt av en provisorisk regjering ledet av fyrst Lvov, men kampen om makten i det veldige riket, som fremdeles er i krig med Sentralmaktene, er slett ikke avblåst. Lenin er utrettelig i sin kamp for proletariatets diktatur i denne sårbare tid for det russiske riket, og bevæpnet med mar...