Gå til hovedinnhold

Kunststuggu: Isaak Brodskij (3)

 


Isaak Brodskij, «Mikhail Frunze», 1929


Isaak Brodskij (1884-1939) har vi møtt flere ganger her i kunststuggu. Han var en av de store sosialistiske realistene i russisk kunsthistorie, og uansett hvor frastøtende man måtte synes det politiske innholdet i maleriene hans er, er det vanskelig å ikke å la seg imponere av hans maleteknikk og evne til å fange storheten i sine motiver. Her snakker vi om en kunstner som virkelig kan sitt fag. 


Her ser vi et portrett av Mikhail Frunze, en av det sosialistiske Russlands tidlige helter. Se hvordan han utstråler ro, militærfaglig ekspertise og heltemot. Med en slik mann på laget synes seier å være det eneste mulige utfallet. Frunze meldte seg tidlig inn i Russlands sosialdemokratiske arbeiderparti, og tok parti med bolsjevikene ved partisplittelsen i 1903. Han gjorde en betydelig innsats som sosialistisk aktivist i både 1905-revolusjonen og Oktoberrevolusjonen i 1917. Under den russiske borgerkrigen tjente han som offiser for Den røde armé. Han døde i 1925, fire år før Brodskij malte dette mektige portrettet. Hadde Frunze levd noen år til, hadde han sannsynligvis blitt henrettet for antisovjetisk virksomhet. Det var som kjent ikke lett å være gammelbolsjevik i 1930-årenes Russland. 


Bildet måler 133 ganger 93 cm og eies av Det sentrale forsvarsmuseet i Moskva.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da