Ghost of the Badlands
Razörfist og George Alexopoulos
2024
Her i Würmstuggu-redaksjonen setter vi som kjent pris på heroiske fortellinger fra det ville vesten, så da en pdf med den splitter nye westerntegneserien Ghost of the Badlands dumpet ned i redaktørens elektroniske postkasse her om dagen, var det ikke fritt for at det ble god stemning i stuggu. Manusforfatter er den kjente youtuberen Razörfist, mens George Alexopoulos har laget tegningene. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter.
Handlingen utspiller seg i orundt den lovløse byen Canyon Diablo i Arizona, er sted som er «verre enn både Tombstone og Deadwood». Vi møter banditten Redstone, som etter å ha blitt forsøkt drept av banden sin, rektutteres av «Spøkelset» tittelen viser til, en mystisk, maskert vigilante, til å bistå ham i kampen mot banditter. Dette er et lovløst land der ingen er trygge, og lovens håndhevere ikke lever lenge. «Spøkelsets» kommunikasjon med Redstone begrenser seg til lapper med korte beskjeder samt bibelvers. I løpet av historien blir leseren kjent med at «Spøkelset», som selv snakker kun i bibelvers, hovedsakelig av den gammeltestamentlige sorten, også har andre spesialiserte agenter som hjelper ham i felten. Det er lett å se paralleller til litterære helter som Doc Savage og The Shadow fra 1930-årenes pulphefter. Dessuten ser det ut som både Steve Ditkos Mr. A og V For Vendetta av Alan Moore og David Lloyd har vært inspirasjonskilder. Men her er det ikke snakk om liberteriansk objektivisme eller anarkisme, men om «old time religion». Selve handlingen, som er temmelig enkel, skal jeg ikke gå detaljert inn på, men jeg kan avsløre at den er ganske brutal og involverer mye action av den typen man forventer av en westernserie. Pluss litt til, for denne serien er noen hakk mer ekstrem enn f.eks. Tex Willer. Dessuten er det en fin, poengtert konflikt mellom heltens «evige verdier» og hovedskurkens mer «fremskrittsorienterte» livssyn.
Visuelt og fortellerteknisk sett legger Razörfist og Alexopoulos seg ganske tett opp til den japanske mangatradisjonen, med lite tekst (i veldig manga-aktige snakkebobler), relativt få bilder på hver side og eksplosiv action som illuderer bevegelse på en utmerket måte. Det er i hovedsak tegningene som driver historien frem, dialogen er sekundær. Selv om figurene tidvis er litt stive, er tegningene flotte. Alexopolous legger mye arbeid ned i bakgrunnene, både arkitektur, landskap og værforhold, der gråtoner spiller en like viktig rolle som tusjstrekene. (Eller tusj og tusj, fru Blom. Jeg antar at serien er tegnet digitalt.)
Men selv om det er mye å like ved denne serien, er historien, som tidligere nevnt, veldig enkel. Dette føles ikke som noe substansielt enkeltstående verk. Ingen av figurene har noen dybde å snakke om, og selv om konseptet er ganske snedig, føles det ganske skissepreget. Det er mye vi ikke får vite. Man kan jo håpe at dette bare er første episode av en lengre serie, men i og med at Razörfist og Alexopolous ikke har et ordentlig forlag i ryggen - serien er finansiert gjennom crowdfunding-tjenesten Indiegogo - er det ikke usannsynlig at dette er det eneste vi får se av Ghost of the Badlands.
Alt i alt er dette en fin westernserie med et grunnkonsept som, til tross for at det ikke er så veldig originalt, føles fresht takket være den religiøse vinklingen. Ghost of the Badlands er en godt fortalt tegneserie som byr på action, mystikk, store mengder vold og en helt ålreit historie som ikke akkurat gir leseren troen på menneskeheten, i hvert fall de som, frivillig eller ufrivillig, lever utenfor lovens rekkevidde. Men det bør ikke være noen overraskelse for det oplyste Borgerskab at menneskelivet utenfor samfunnet er, for å si det med Thomas Hobbes, «solitary, poor, nasty, brutish and short».
Mitt eksemplar inneholder også en novelle, men den har jeg ikke giddet å lese ennå. Det finnes også en utgave i farver. Den vil jeg ikke anbefale. Men serien er absolutt anbefalelsesverdig.
Kommentarer
Legg inn en kommentar