Bokomtale: Athenernes statsforfatning

 

Aristoteles

Athenernes statsforfatning

Oversatt av Tormod Eide

Vidarforlaget, 2010

Jeg har just lest Athenernes statsforfatning, en beskrivelse av Athens politiske utvikling fra 600-tallet f. Kr og frem til Aristoteles’ samtid på 300-tallet, en periode som kjennetegnes av en rekke regimeendringer med vekslende distribusjon av makten mellom klassene i den athenske bystaten, men med en stadig utbygging av politiske og administrative institusjoner som, sett med teleologiske øyne, «ledet frem til» det athenske demokrati. Denne utviklingen gikk naturlig nok i rykk og napp, og selv om kongedømmet allerede er et tilbakelagt stadium i begynnelsen av fremstillingen, er det flere omganger med tyranni og oligarki i løpet av denne perioden. 

Nå er boken snarere deskriptiv enn normativ, Aristoteles forsvarer ikke demokratiet, men det legges mye vekt på reformene til Solon, Kleisthenes og Efialtes og den styrkingen av de frie borgernes deltagelse i bystatens maktutøvelse disse reformene resulterte i. Der moderne demokratier gjerne vektlegger frihet, likeverd og universelle rettigheter, handler det athenske demokratiet mer om deltagelse og ansvar. Det er neppe mange av innbyggerne i moderne demokratier som er rede til å påta seg de tallrike oppgavene de athenske borgerne ble forventet å utføre, slik disse beskrives i denne boken. 

Athenernes statsforfatning består av to deler: en historisk del, og en del som beskriver systemet slik det fungerte på Aristoteles’ tid, sannsynligvis på begynnelsen av 320-tallet f. Kr. Av disse to synes jeg del én var mest interessant. Del to ble litt for mettet med detaljer som sett fra mitt perspektiv, synes en smule uinteressante, men boken er jo ikke skrevet for meg, den ble skrevet for Aristoteles’ samtidige, og hadde jeg vært en av dem, kan det godt tenkes at denne delen av boken hadde vært midt i blinken for meg. 

Nå skal man ikke gjøre for mye ut av det athenske demokratiets betydning for de moderne, liberale demokratiene av den typen som har utviklet seg i Nord-Amerika og Europa de siste 250 årene på bakgrunn av angelsaksisk tradisjon og opplysningstidens politiske ideer, men det er likefullt interessant å se at det finnes tangeringspunkter mellom moderne politiske systemer og oldtidens måter å organisere samfunn på. 

Athenernes statsforfatning er langt fra Aristoteles mest kjente verk - det ble «oppdaget» først på slutten av 1800-tallet - og det har lite å gjøre med filosofi, vitenskap, litteraturkritikk og det vi ellers forbinder med denne tenkeren, men boken har altså foreligget i norsk oversettelse siden 2010, og er vel verdt å lese om man har interesse for denslags. Oversttelsen til Tormod Eide er høyst lesbar, forordet er opplysende, og det fyldige noteapparatet utfyller teksten på en fin måte.