Bokomtale: Athenernes statsforfatning

Aristoteles

Athenernes statsforfatning

Oversatt av Tormod Eide

Vidarforlaget, 2010

Jeg har just lest Athenernes statsforfatning, en beskrivelse av Athens politiske utvikling fra 600-tallet f. Kr og frem til Aristoteles’ samtid på 300-tallet, en periode som kjennetegnes av en rekke regimeendringer med vekslende distribusjon av makten mellom klassene i den athenske bystaten, men med en stadig utbygging av politiske og administrative institusjoner som, sett med teleologiske øyne, «ledet frem til» det athenske demokrati. Denne utviklingen gikk naturlig nok i rykk og napp, og selv om kongedømmet allerede er et tilbakelagt stadium i begynnelsen av fremstillingen, er det flere omganger med tyranni og oligarki i løpet av denne perioden.

Nå er boken snarere deskriptiv enn normativ, Aristoteles forsvarer ikke demokratiet, men det legges mye vekt på reformene til Solon, Kleisthenes og Efialtes og den styrkingen av de frie borgernes deltagelse i bystatens maktutøvelse, disse reformene resulterte i. Der moderne demokratier gjerne vektlegger frihet, likeverd og universelle rettigheter, handler det athenske demokratiet mer om deltagelse og ansvar. Det er neppe mange av innbyggerne i moderne demokratier som er rede til å påta seg de tallrike oppgavene de athenske borgerne ble forventet å utføre, slik disse beskrives i denne boken.

Athenernes statsforfatning består av to deler: en historisk del, og en del som beskriver systemet slik det fungerte på Aristoteles’ tid, sannsynligvis på begynnelsen av 320-tallet f. Kr. Av disse to synes jeg del én var mest interessant. Del to ble litt for mettet med detaljer som sett fra mitt perspektiv, synes en smule uinteressante, men boken er jo ikke skrevet for meg, den ble skrevet for Aristoteles’ samtidige, og hadde jeg vært en av dem, kan det godt tenkes at denne delen av boken hadde vært midt i blinken for meg.

Nå skal man ikke gjøre for mye ut av det athenske demokratiets betydning for de moderne, liberale demokratiene av den typen som har utviklet seg i Nord-Amerika og Europa de siste 250 årene på bakgrunn av angelsaksisk tradisjon og opplysningstidens politiske ideer, men det er likefullt interessant å se at det finnes tangeringspunkter mellom moderne politiske systemer og oldtidens måter å organisere samfunn på.

Athenernes statsforfatning er langt fra Aristoteles mest kjente verk - det ble «oppdaget» først på slutten av 1800-tallet - og det har lite å gjøre med filosofi, vitenskap, litteraturkritikk og det vi ellers forbinder med denne tenkeren, men boken har altså foreligget i norsk oversettelse siden 2010, og er vel verdt å lese om man har interesse for denslags. Oversttelsen til Tormod Eide er høyst lesbar, forordet er opplysende, og det fyldige noteapparatet utfyller teksten på en fin måte.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen? Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Les mer

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Les mer

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker. Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen