Würmstuggu

I himmelseng av mose ved bredden av Sognsvann sover nakenbadersken som drømmer deg  istykker Tor Ulven Clay Allison i Kamp med Ku Klux Klan Williams Forlag, 1977 Nederlaget i den amerikanske borgerkrigen ble en hard påkjenning for sørstatene. Ikke bare måtte de leve med den ydmykende tilstedeværelsen av føderale tropper i rekonstruksjonstiden, de ble også tvunget til å legge om hele samfunnsstrukturen med dens slavebaserte plantasjeøkonomi. Dette var selvfølgelig ikke noe de ledende samfunnslag godtok uten videre. Det lite industrialiserte sør manglet dynamikken og de demokratiske idealene som preget utviklingen i nordstatene, og motstand mot reformene var ofte av voldelig og repressiv art. Det er i denne heksegryten av reaksjon, rasisme og lovløshet den lidderlige revolvermannen og profesjonelle hasardspilleren Clay Allison dukker opp i den historiske romanen Kamp med Ku Klux Klan . Handlingen utspiller seg i sin helhet i Alabamas hovedstad Montgomery, og

August nærmer seg slutten, og sommeren er på hell. Her i Würmstuggu har vi satt pris på muligheten til å gå lettkledd eller aldeles uten klær de siste månedene, men om ikke lenge er det på tide å finne frem litt mer solide tekstiler. Her er noen kulturprodukter Würmstuggu-redaksjonen har brukt tid på i det siste. AVDELING FOR SVENSK POWER METAL: De svenske hardrockerne i Twilight Force er ute med sitt tredje album, og Dawn of the Dragonstar er akkurat så feiende flott som forventet. Dette er humørfylt, episk og virtuos «adventure metal» med overdådige, pompøse arrangementer og smektende melodier, akkurat som vi har blitt vant med på de to foregående platene. Den nye vokalistens stemmeleie er litt lavere enn forgjengerens, men han har et imponerende stemmeregister og kommer lett opp i de høye tonene. Gitarsoloene er tallrike, og lydbildet fylles godt ut med blåsere, strykere, kor osv. Ja, ofte så mye at dette av og til låter mer som filmmusikk enn metal. Et bunnsolid album. AVDE

Politisk kommentar av Håkon Daniel Myhre Jeg har en sterk intuisjon at man kommer til å se en kraftig forandring av den viktigste politiske aksen i politikken i store deler av Vesten de neste årene, faktisk tror jeg vi allerede er langt inne i den. Jeg tror dette gjelder særlig anglosfæren og Skandinavia. Fra ihvertfall andre verdenskrig har linjene i politikken dreid seg om to grupper/allianser, sett i stort. På den ene siden (høyresiden) har folk som er tilhengere av frie markeder stått sammen med nasjonalister og sosialt konservative. På den andre siden (venstresiden) har man hatt sosialister og andre markedskritiske, sammen med sosialt progressive og internasjonalt orienterte mennesker. Her er det selvsagt mange forbehold og unntak, og selvsagt har vi folk (og partier) som er nær sentrum, og kanskje kan være vanskelige å plassere her.  Likevel, når det gjelder den praktiske politiske drakampen, er dette såpass langt inne i forventningene at det er med i våre grunnfor

Fem. Ved eit vatn. Jorda er skrinn, så det er berre låge buskar og kratt. Sola er i ferd med å stå opp. Eit bål. Klede, verktøy papir ligg utover. Fuglekvitter. Av og til måkeskrik. Maron er naken. Vaxos er påkledd. Vaxos. Jo nærare eg kjem slutten, jo klarare vert byrjinga. Eg veit at eg er ein annan no, men eg veit betre kven eg var. Eg drøymde ikkje då. Maron. For du kunne ikkje sove. Vaxos. Nei, i barndomen søv ein ikkje. Ein er berre vaken i varierande grad. Alle sansar er med, og tankemønsteret endrar seg slett ikkje, sjølv om ein held auga igjen heile natta. Ein drøymer ikkje. Maron. Ein drøymer ikkje. Vaxos. Då eg kom hit til denne staden, var det med visse om at her skulle eg sanse, arbeide, sove. Her skulle eg leggje bak meg restane frå i går. Bli eit fritt menneske, avkledd, reint. Eg skulle dyrke hygienen og dei gode orda. Maron. Kvinne som ber vatn forbi her kvar morgon fortalde meg at ho hadde sett deg før. Vax

Jeg binder parasittiske ideer med blekklenker og rep av skjønn musikk. Jeg gir dem rom i ukjente museer, i mørke haller uten akustikk. Jeg binder dem i størknede strukturer og gir dem livløst liv bak tykke murer . Illustrasjon: Steve Ditko

Würmstuggu-redaksjonen har fått inn en god del spørsmål fra leserne, så nå er det på tide med en ny spørsmålsrunde. Redaksjonsmedlemmet som svarer denne gangen, har valgt å være anonym. Hva tenker De om den nyere tid? Den er unektelig preget av et umåtelig forfall i flere henseender. Men jeg skammer meg ikke over å innrømme at jeg er optimist. Meget av samfunnsdebatten den senere tid har dreiet seg om skjønnhet og velvære. Ser De på Dem selv som vakker? Jeg ser på meg selv som selvsikker og attraktiv. Selvtilliten gjør meg vakker. Hva slags klær foretrekker De å gå i?  Allerhelst går jeg naken. Jeg er allergisk mot klær, men kan gå påkledd i kortere perioder uten større ubehag.  Vil De i de neste 10 lønnsoppgjørene ta ut økt gevinst i kroner eller fritid? Vanskelig spørsmål. Jeg verdsetter fritid, men penger og kjøpekraft gir livet mening. Tror jeg må tenke litt over det. Følger De med på noen fjernsynsføljetonger for tiden? Nei, dessverre.

Idag, 4. august 2019, døde en av 1970-tallets fremste sosialistledere. Nuon Chea var en av lederne i Røde Khmer og regimets viktigste ideolog. Han var Pol Pot s  nestkommanderende og kjent som «Bror nr. 2». Røde Khmer sikret seg kontrollen over Kambodsja våren 1975 og gikk umiddelbart i gang med å avskaffe kapitalismen og klassemotsetningene i det sørøstasiatiske landet som siden 1970 hadde vært styrt av den amerikansk-støttede general Lon Nol .  I det klasseløse Demokratisk Kampuchea ble borgerskapets jernhånd erstattet med en sosialistisk ordning der folk ble nødt til å dyrke jorden på like fot, uansett om man hadde vært utbytter eller utbyttet tidligere. Gjenstridige elementer ble effektivt satt ut av spill av kadrene i Røde Khmer. Omtrent en fjerdedel av befolkningen viste seg dessverre å tilhøre kontrarevolusjonære samfunnslag og måtte derfor elimineres for å ha motarbeidet demokratiseringen og frigjøringen av landet. I 1978 invaderte Vietnam, som hadde forlatt m

Tex Willer nr. 656, juli 2019 «Pawnee-skatten» av Mauro Boselli og Fabio Civitelli Würmstuggu kaster nok en gang et granskende blikk på piktografisk western fra det fottøyformede landet som skjenket Europa sivilisasjon, kristendom og pizza. Tex Willer er ute med et nytt farvenummer!  I nr. 656 får vi en avsluttet historie av Mauro Boselli og Fabio Civitelli fra den 700. utgaven av den regulære Tex-tittelen i Italia, derav farvene. «Pawnee-skatten» er en brutal fortelling om lojalitet, svik, heltemot og straff i en del av Amerika som selv etter den industrielle revolusjons gjennombrudd kun hadde et tynt ferniss av sivilisasjon.  Selve handlingen knytter an til hendelser i Tex Willers ungdom, og det er flere referanser til tidligere historier og fra parallelserien Ukjente historier . Intertekstualiteten står imidlertid aldri i veien for fortellingen, slik vi gjerne ser i amerikanske superhelttegneserier, der det ofte forventes at leseren har intim kjennskap til helten