Seksualitet, rase og kapital: «Sexy western» som historisk og økonomisk analyseredskap

I himmelseng av mose

ved bredden av Sognsvann

sover nakenbadersken

som drømmer deg 

istykker

Tor Ulven

Clay Allison i

Kamp med Ku Klux Klan

Williams Forlag, 1977

Nederlaget i den amerikanske borgerkrigen ble en hard påkjenning for sørstatene. Ikke bare måtte de leve med den ydmykende tilstedeværelsen av føderale tropper i rekonstruksjonstiden, de ble også tvunget til å legge om hele samfunnsstrukturen med dens slavebaserte plantasjeøkonomi. Dette var selvfølgelig ikke noe de ledende samfunnslag godtok uten videre. Det lite industrialiserte sør manglet dynamikken og de demokratiske idealene som preget utviklingen i nordstatene, og motstand mot reformene var ofte av voldelig og repressiv art.

Det er i denne heksegryten av reaksjon, rasisme og lovløshet den lidderlige revolvermannen og profesjonelle hasardspilleren Clay Allison dukker opp i den historiske romanen Kamp med Ku Klux Klan. Handlingen utspiller seg i sin helhet i Alabamas hovedstad Montgomery, og den begynner med et mislykket attentat mot  forretningsmannen John Frazer, som har monopol på bomullshandelen i byen. Vår helt introduseres i det han entrer et helt spesielt erotisk etablissement. «Støvet lå i tykke lag der han trådte inn fra gaten. Det var da han oppdaget at horehuset helt og holdent ble drevet av og med negerjenter!» Midt under et samleie med en av bordellets piker får Clay Allison erfare de brutale metodene til bandittgjengen «Ku Klux Klan», som viser seg å være ledet av Frazer. Men Frazer og hans bande møter motstand fra uventet hold. En eks-offiser fra den konfødererte hæren har nemlig planer om å overta bomullsmonopolet i byen og har i den forbindelse dannet sin egen bande, «White Brotherhood», og omgir seg med revolvermenn mens han forsøker å utkonkurrere Frazer og skaffe seg kontroll over bomullshandelen. Begge bandene er erklærte tilhengere av vold og terror, og leseren skjønner fort at her kommer det til å bli krig. Og i sentrum for det hele er Clay Allison, den alltid smilende kåtgrisen som trekker på 4/10 sekund. 

Historien er bygget opp omtrent som For en neve dollar/Yojimbo, og den er egentlig bare sånn passe interessant, men et plot må jo alle romaner ha, så man tager hva man haver. Vår helt er et listig råskinn av en tilsynelatende amoralsk voldsmann, men egentlig er han god på bunnen. I denne romanen forbarmer han seg for eksempel over en innflytterfamile fra nord og innbyggerne i Montgomerys negerkvarter som alle terroriseres av «Ku Klux Klan». Allison er genitalt velutstyrt og god i sengen, noe den prostituerte negerpiken Claire setter stor pris på. Hun har nemlig ganske avanserte seksuelle preferanser selv. En ting som skiller Clay Allison-bøkene fra andre westernromaner er sexscenene, som er litt drøyere enn det man vanligvis finner i slik litteratur. Her er det to slike scener, og de tilfører handlingen fint lite, men skal det være «Sexy western», må man jo ha med litt erotikk. 

Men først og fremst handler boken om den reaksjonære monopolkapitalismens profittbegjær og desperate kamp for kontroll over produksjonsmidlene i et samfunn der produksjonskreftene står i motsetning til de rådende produksjonsforhold og alle de objektive forutsetningene for en revolusjonær situasjon er tilstede. Og når revolusjonen står for døren, er vold det eneste som kan opprettholde status quo. Det er nok ikke tilfeldig at forfatteren har valgt å ta opp nettopp denne tematikken i en westernroman, for westerngenren er historisk forankret i perioden da monopolkapitalismen og imperialismen vokste frem. I denne konteksten kommodifiseres alt som kan skape profitt, selv kjønnsliv jf. bokens ledemotiv prostitusjon. Videre tar westerngenren alltid ugangspunkt i en lovløs naturtilstand der vold er det eneste som utløser sosial og økonomisk forandring. Finnes det noe bedre utgangspunkt for å kommentere revolusjon og reaksjon?

Om boken er god? Tja, sånn passe.

(Clay Allison ble skapt av Kjell Hallbing, men han skrev bare de første 14 bøkene. Resten av dem - over 200 i alt, inkludert denne - er skrevet av anonyme forfattere.)