Gå til hovedinnhold

Seksualitet, rase og kapital: «Sexy western» som historisk og økonomisk analyseredskap


I himmelseng av mose
ved bredden av Sognsvann
sover nakenbadersken
som drømmer deg 
istykker
Tor Ulven

Clay Allison i
Kamp med Ku Klux Klan
Williams Forlag, 1977

Nederlaget i den amerikanske borgerkrigen ble en hard påkjenning for sørstatene. Ikke bare måtte de leve med den ydmykende tilstedeværelsen av føderale tropper i rekonstruksjonstiden, de ble også tvunget til å legge om hele samfunnsstrukturen med dens slavebaserte plantasjeøkonomi. Dette var selvfølgelig ikke noe de ledende samfunnslag godtok uten videre. Det lite industrialiserte sør manglet dynamikken og de demokratiske idealene som preget utviklingen i nordstatene, og motstand mot reformene var ofte av voldelig og repressiv art.

Det er i denne heksegryten av reaksjon, rasisme og lovløshet den lidderlige revolvermannen og profesjonelle hasardspilleren Clay Allison dukker opp i den historiske romanen Kamp med Ku Klux Klan. Handlingen utspiller seg i sin helhet i Alabamas hovedstad Montgomery, og den begynner med et mislykket attentat mot  forretningsmannen John Frazer, som har monopol på bomullshandelen i byen. Vår helt introduseres i det han entrer et helt spesielt erotisk etablissement. «Støvet lå i tykke lag der han trådte inn fra gaten. Det var da han oppdaget at horehuset helt og holdent ble drevet av og med negerjenter!» Midt under et samleie med en av bordellets piker får Clay Allison erfare de brutale metodene til bandittgjengen «Ku Klux Klan», som viser seg å være ledet av Frazer. Men Frazer og hans bande møter motstand fra uventet hold. En eks-offiser fra den konfødererte hæren har nemlig planer om å overta bomullsmonopolet i byen og har i den forbindelse dannet sin egen bande, «White Brotherhood», og omgir seg med revolvermenn mens han forsøker å utkonkurrere Frazer og skaffe seg kontroll over bomullshandelen. Begge bandene er erklærte tilhengere av vold og terror, og leseren skjønner fort at her kommer det til å bli krig. Og i sentrum for det hele er Clay Allison, den alltid smilende kåtgrisen som trekker på 4/10 sekund. 

Historien er bygget opp omtrent som For en neve dollar/Yojimbo, og den er egentlig bare sånn passe interessant, men et plot må jo alle romaner ha, så man tager hva man haver. Vår helt er et listig råskinn av en tilsynelatende amoralsk voldsmann, men egentlig er han god på bunnen. I denne romanen forbarmer han seg for eksempel over en innflytterfamile fra nord og innbyggerne i Montgomerys negerkvarter som alle terroriseres av «Ku Klux Klan». Allison er genitalt velutstyrt og god i sengen, noe den prostituerte negerpiken Claire setter stor pris på. Hun har nemlig ganske avanserte seksuelle preferanser selv. En ting som skiller Clay Allison-bøkene fra andre westernromaner er sexscenene, som er litt drøyere enn det man vanligvis finner i slik litteratur. Her er det to slike scener, og de tilfører handlingen fint lite, men skal det være «Sexy western», må man jo ha med litt erotikk. 

Men først og fremst handler boken om den reaksjonære monopolkapitalismens profittbegjær og desperate kamp for kontroll over produksjonsmidlene i et samfunn der produksjonskreftene står i motsetning til de rådende produksjonsforhold og alle de objektive forutsetningene for en revolusjonær situasjon er tilstede. Og når revolusjonen står for døren, er vold det eneste som kan opprettholde status quo. Det er nok ikke tilfeldig at forfatteren har valgt å ta opp nettopp denne tematikken i en westernroman, for westerngenren er historisk forankret i perioden da monopolkapitalismen og imperialismen vokste frem. I denne konteksten kommodifiseres alt som kan skape profitt, selv kjønnsliv jf. bokens ledemotiv prostitusjon. Videre tar westerngenren alltid ugangspunkt i en lovløs naturtilstand der vold er det eneste som utløser sosial og økonomisk forandring. Finnes det noe bedre utgangspunkt for å kommentere revolusjon og reaksjon?

Om boken er god? Tja, sånn passe.


(Clay Allison ble skapt av Kjell Hallbing, men han skrev bare de første 14 bøkene. Resten av dem - over 200 i alt, inkludert denne - er skrevet av anonyme forfattere.)

Kommentarer

  1. Clay Allison var sterk kost for en ung mann på 70-tallet.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib