Gå til hovedinnhold

Seksualitet, rase og kapital: «Sexy western» som historisk og økonomisk analyseredskap


I himmelseng av mose
ved bredden av Sognsvann
sover nakenbadersken
som drømmer deg 
istykker
Tor Ulven

Clay Allison i
Kamp med Ku Klux Klan
Williams Forlag, 1977

Nederlaget i den amerikanske borgerkrigen ble en hard påkjenning for sørstatene. Ikke bare måtte de leve med den ydmykende tilstedeværelsen av føderale tropper i rekonstruksjonstiden, de ble også tvunget til å legge om hele samfunnsstrukturen med dens slavebaserte plantasjeøkonomi. Dette var selvfølgelig ikke noe de ledende samfunnslag godtok uten videre. Det lite industrialiserte sør manglet dynamikken og de demokratiske idealene som preget utviklingen i nordstatene, og motstand mot reformene var ofte av voldelig og repressiv art.

Det er i denne heksegryten av reaksjon, rasisme og lovløshet den lidderlige revolvermannen og profesjonelle hasardspilleren Clay Allison dukker opp i den historiske romanen Kamp med Ku Klux Klan. Handlingen utspiller seg i sin helhet i Alabamas hovedstad Montgomery, og den begynner med et mislykket attentat mot  forretningsmannen John Frazer, som har monopol på bomullshandelen i byen. Vår helt introduseres i det han entrer et helt spesielt erotisk etablissement. «Støvet lå i tykke lag der han trådte inn fra gaten. Det var da han oppdaget at horehuset helt og holdent ble drevet av og med negerjenter!» Midt under et samleie med en av bordellets piker får Clay Allison erfare de brutale metodene til bandittgjengen «Ku Klux Klan», som viser seg å være ledet av Frazer. Men Frazer og hans bande møter motstand fra uventet hold. En eks-offiser fra den konfødererte hæren har nemlig planer om å overta bomullsmonopolet i byen og har i den forbindelse dannet sin egen bande, «White Brotherhood», og omgir seg med revolvermenn mens han forsøker å utkonkurrere Frazer og skaffe seg kontroll over bomullshandelen. Begge bandene er erklærte tilhengere av vold og terror, og leseren skjønner fort at her kommer det til å bli krig. Og i sentrum for det hele er Clay Allison, den alltid smilende kåtgrisen som trekker på 4/10 sekund. 

Historien er bygget opp omtrent som For en neve dollar/Yojimbo, og den er egentlig bare sånn passe interessant, men et plot må jo alle romaner ha, så man tager hva man haver. Vår helt er et listig råskinn av en tilsynelatende amoralsk voldsmann, men egentlig er han god på bunnen. I denne romanen forbarmer han seg for eksempel over en innflytterfamile fra nord og innbyggerne i Montgomerys negerkvarter som alle terroriseres av «Ku Klux Klan». Allison er genitalt velutstyrt og god i sengen, noe den prostituerte negerpiken Claire setter stor pris på. Hun har nemlig ganske avanserte seksuelle preferanser selv. En ting som skiller Clay Allison-bøkene fra andre westernromaner er sexscenene, som er litt drøyere enn det man vanligvis finner i slik litteratur. Her er det to slike scener, og de tilfører handlingen fint lite, men skal det være «Sexy western», må man jo ha med litt erotikk. 

Men først og fremst handler boken om den reaksjonære monopolkapitalismens profittbegjær og desperate kamp for kontroll over produksjonsmidlene i et samfunn der produksjonskreftene står i motsetning til de rådende produksjonsforhold og alle de objektive forutsetningene for en revolusjonær situasjon er tilstede. Og når revolusjonen står for døren, er vold det eneste som kan opprettholde status quo. Det er nok ikke tilfeldig at forfatteren har valgt å ta opp nettopp denne tematikken i en westernroman, for westerngenren er historisk forankret i perioden da monopolkapitalismen og imperialismen vokste frem. I denne konteksten kommodifiseres alt som kan skape profitt, selv kjønnsliv jf. bokens ledemotiv prostitusjon. Videre tar westerngenren alltid ugangspunkt i en lovløs naturtilstand der vold er det eneste som utløser sosial og økonomisk forandring. Finnes det noe bedre utgangspunkt for å kommentere revolusjon og reaksjon?

Om boken er god? Tja, sånn passe.


(Clay Allison ble skapt av Kjell Hallbing, men han skrev bare de første 14 bøkene. Resten av dem - over 200 i alt, inkludert denne - er skrevet av anonyme forfattere.)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

Du vil ikke gjette hva redaktøren har lest

  Det har, kanskje ikke så veldig overraskende, gått endel i western her i det siste. Jeg selvfølgelig lest det siste Tex Willer , altså nummer 681, som inneholder tredje episode av historien som ble innledet i nr. 679. I tillegg har jeg lest et par Morgan Kane -bøker. Her skal jeg skrive litt om hvordan disse verkene stemmer overens med de kvaliteter jeg mener et genretypisk heltenarrativ med handling fra Den nye verden i annen halvdel av 1800-tallet bør inneha. I Tex Willer nr, 681 befinner våre venner seg fortsatt i Guatemala, der det er politisk kaos etter president Barrios’ død, og en bande, eller snarere en dødskult, bestående av indianere som går under navnet «La negra muerte» (som også er tittelen på denne episoden) sprer frykt i landet. Banden holder til i noen gamle maya-ruiner (Tikal, etter hva jeg kan se), hvor de blant annet bedriver menneskeofringer. Det blir selvsagt endel action i disse eksotiske omgivelsene, samtidig gjør gamle-Kit og unge-Kit seg kjent med en amerika