Würmstuggu

  Vi har mottatt et leserinnlegg fra en av våre lesere. Vi kjenner ikke identiteten til innsenderen, men vedkommende skal etter sigende tilhøre en aksjonsfront med tilhold i Vestfold og Telemark fylke. Kjære Würmstuggu Den siste tida har vi sett med bekymring på den massive pressdedekninga av den uheldige situasjonen mange minoritetsungdommer i Sverige lever under. Begreper som «gjengkrig», «innvandrere» og «klansamfunn» går igjen i rapportene om konfrontasjoner mellom grupper med tilhørighet til den økonomiske og sosiale underklassen i de svenske forstedene. Det snakkes om hvor «voldelige» disse konfrontasjonene er, med bruk av skytevåpen, kniv og eksplosiver. Men er det noen som skriver om den systemiske psykiske, sosiale og økonomiske volden disse ungdommene opplever i det stadig mer mangfoldige svenske samfunnet? Siden forrige valg har Sverige bevega seg klart mot høyre, noe som har ført til et kaldere og mer minoritetsfiendtlig samfunn prega av giftig, innvandringsfiendlig retorik

  Den tredje M. Seppola Simonsen Flamme Forlag, 2023 For noen dager siden anmeldte jeg M. Seppola Simonsens første diktsamling Hjerteskog/Syđänmettä . Den ga meg dessverre ikke stort. Det gjør heller ikke hennes nye bok, som bærer tittelen Den tredje .  Der forrige diktsamling dvelte ved den nordnorske naturen og en påstått språkløshet som ble fylt med finske fraser, befinner dikter-jeget her seg hovedsaklig i Oslo-gryta. Finsken er nedtonet her, men fremdeles tilstede, og fokuset er flyttet til det kroppslige og sosiale.  I forrige bok insisterte hun på å befinne seg i en mellomposisjon, som et «grensebarn, mellom to kulturer. Her er dette perspektivet utvidet til opplevelsen av kjønn, sanselighet og sågar erotikk, og de sosiale aspektene som følger med dette i en ung kvinnes liv. Å oppdage at man er et seksuelt vesen kan oppleves som en slags metamorfose, og dette med å forvandles, at man går fra en tilstand til en annen, er da også et gjennomgående tema i boken. Dette er forsåvidt n

  I dag er det 45 år siden Albino Luciani, eller Johannes Paul som han ble kalt den siste måneden av livet sitt, døde i Vatikanpalasset i Roma. Etter at Luciani ble valgt til Romas biskop 26. august 1978, valgte han seg et pavenavn som skulle hedre hans to umiddelbare forgjengere, Johannes XXIII og Paul VI. Lang tid fikk han ikke på Peters stol, kun 33 dager, og særlig mye klarte han heller ikke å utrette i løpet av sitt korte pontifikat. Men hans pavelige navn fikk leve videre i etterfølgeren Karol Wojtyla, som levde under navnet Johannes Paul II i nesten 27 år. Johannes Paul I er den siste italieneren som har hatt paveembedet. Om han blir den siste italienske pave noensinne, er det foreløbig ingen som vet. Den som lever, får se. Foto: Wikimedia Commons

  Høsten er i ferd med å feste sitt grep over den nordlige delen av den nordlige halvkule med alt hva det innebærer av gradvis synkende temperaturer og tiltagende mørke. Utendørsaktiviteter vil i manges tilfelle erstattes delvis eller helt av innendørssktiviteter i løpet av de nærmeste ukene. For mange vil opphold utendørs snart begrense seg til rene transportetapper mellom hjem, arbeid, innkjøp av produkter og andre nødvendige gjøremål som må utføres utenfor hjemmet. Hva kan man så fylle dagene med når man oppholder seg innendørs det meste av tiden? Mange av våre kvinnelige lesere sysler nok med håndarbeid og mer avansert matlagning, mens vårt mannlige publikum formodentlig finner mer tid til pleie av hobbies, personlig opplysningsarbeid og konsum av kulturprodukter. Hvorfor ikke lytte til et musikkalbum eller to i høsttmørket? Lesere som deler Würmstuggu-redaksjonens interesse for moderne rock og pop vil muligens ha glede av følgende musikalske anbefalinger:  Simple Minds er et kjent

  Kazimir Malevitsj, «Knivsliperen», 1913 Er kniven skarp nok? Kan den noensinne bli skarp nok? Kan noen kniv noensinne bli skarp nok? Kanskje dette er tankene som svirrer rundt i hodet på knivsliperen som utøver sitt yrke med intensitet og dyp konsentrasjon på dette bemerkeksesverdige maleriet av den russiske kunstneren Kazimir Malevitsj.  Malevitsj, som ble født inn i en etnisk polsk familie i Kiev i 1879, var en av de fremste representantene for avantgarde-kunst i Russland i årene før og etter revolusjonen i 1917. Dette bildet henter inspirasjon både fra de franske kubistene og de italienske futuristene. Vi ser spor av både Duchamp og Boccioni i de fragmenterte, geometriske formene. «Kubofutirisme» kalte Malevitsj det.  Etter hvert som sovjetregimet modnet i sin sosialistiske kunstfortåelse utover 1920-tallet, ble det klart at tiden var ute for den borgerlige avantgardismens dekadente abstraksjoner. Malevitsj var langt fra noen sosialistisk realist. Kunsten hans møtte sterk kr

  Bortkommen Morten Claussen Solum Bokvennen, 2023 Morten Claussen innleder sin nye bok Bortkommen med et sitat fra Koranen:  «Min sønn, jeg så i en drøm at jeg skal ofre deg. Tenk over hva du synes.» Dette er en del av fortellingen om Ibrahim og Ismael, altså den islamske versjonen av den bibelske fortellingen om Abraham og Isak.  Slik setter Claussen scenen for en samling korte, melankolske dikt som sirkler rundt en far og en sønn som har mistet kontakten etter at noe har kommet imellom dem. Nøyaktig hva dette er, om det er en konflikt, død, sykdom eller noe annet, er uvisst, men det hviler en stemning av savn og sorg over diktene. Clausssen fatter seg knapt og gåtefullt. Mye kan tolkes i ulike, tildels motstridende, retninger, og snarere enn å formidle et meningsinnhold, virker det som forfatteren har forsøkt å sette opp tekstlige strukturer som det er meningen at leseren selv skal fylle med mening.  Som ellers i Claussens lyriske forfatterskap spiller naturen en viktig rolle, men

  Hjerteskog/Syđänmettä M. Seppola Simonsen Flamme Forlag, 2022 Jaha, hva har vi her? Baksiden forteller oss at forfatteren kaller seg «M. Seppola Simonsen», at dette er forfatterens første utgivelse, og at bokens tittel er Hjerteskog/Syđänmettä . Det siste ordet ser ut til å være finsk, selv om dette inntrykket slett ikke skyldes mine inngående finskkunnskaper, for de er bortimot ikkeeksisterende. Omslaget er blått, og på forsiden er det et sort-hvitt, eller vi bør kanskje heller si sort-blått, fotografi av en ansamling trær, ikke nødvendigvis stor nok til å kunne kalles en skog, samt navnet på forfatteren og de to titlene, den norske og den finske (og imellom dem den kryptiske nummereringen som pleier å pryde Flamme Forlags bøker). Vanligvis pleier jeg ikke å innhente informasjon på internett om diktsamlinger jeg leser, for jeg foretrekker å se på boken som et selvstendig verk, men av hensyn til videre referanser til forfatteren i denne teksten (som altså fordrer pronomenbruk) har je

  Tex Willer nr. 710 «Gjensyn med Redrock» av Antonello Rizzo, Pasquale Ruju og Rossano Rossi Egmont, 2023 Maxi Tex nr. 90 «De uovervinnelige»  av Mauro Boselli og Carlo Marcello Egmont, 2023 Howdy! Her kommer en ny runde med Würmstuggus favoritt-westernhelt. Vi gjør det vi kan, eller i det minste det vi gidder, for å orientere våre lesere i jungelen av Tex Willer-utgivelser på norsk. Før vi begynner, slår vi fast at ikke all Tex er god Tex, men som regel finnes det i hvert fall noe god Tex i handelen til enhver tid. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkenes objektive kvaliteter.  Månedsheftet Tex Willer er ute med nummer 710, og bak et usedvanlig dølt omslag signert Claudio Villa finner vi første episode av det som ser ut til å bli en ganske forglemmelig historie som riktignok styrer unna outrerte elementer som fabeldyr og trollmenn, men som går litt for langt i motsatt retning med med sin rundhåndede

  Det kunne være farlig å være amerikansk president i annen halvdel av 1800-tallet, særlig om man tilhørte Det republikanske parti. De fleste kjenner til Abraham Lincolns endelikt i 1865. Mindre kjent er attentatet mot hans partifelle James Garfield 16 år senere. Idag er det 142 år siden Garfield, Amerikas forente staters 20. president, døde av skadene han fikk etter å ha blitt skutt i et attentat juli samme år. Republikaneren Garfield markerte seg tidlig som motstander av slaveriet i Sørstatene. Under borgerkrigen tjenestegjorde han som offiser for unionistene, og i 1860-årene begynte han å engasjere seg i politikken, først i hjemstaten Ohios senat, og siden i Kongressen, der han representerte Ohio i Representantenes hus fra 1863 og frem til sin innsettelse som president i mars 1881. I løpet av sin politiske karriere gjorde han en betydelig innsats for svarte amerikaneres rettigheter. Garfields drapsmann, Charles J. Guiteau ble dømt til døden og hengt i 1882.   Valgplakat 1880 Illustr

  Kalenderen avslører at vi er kommet til den syttende septemberdagen i det Herrens år 2023, og jeg tar meg selv i å minnes at det just idag er 844 år siden den tyske nonnen Hildegard fra Bingen døde. «Men,» sier en stemme i mitt indre, «var ikke Hildegard egentlig noe langt mer enn en alminnelig tysk nonne?» Sant og visst! Få vil vel bestride at vi her snakker om middelalderens mest berømte nonne overhodet. Noen vil kanskje til og med kalle henne en supernonne. Teolog, abedisse, komponist, naturviter, mystiker, sjelesørger, korrespondent med Europas fyrster - Hildegard bar mange hatter i løpet av sitt lange liv, og etter sin død har hun blitt æret som helgen i vestkirken. I 2012 ble hun eklært kirkelærer av pave Benedikt XVI. Mye av betydning fant sted i 1179. Kirkehistorikerne forbinder vel året primært med det tredje laterankonsil, der det ble tatt et oppgjør med det nylige skismaet i vestkirken og katarenes heresi ble fordømt, og de som har en særlig interesse for norsk middelalder

  Vi har mottatt et brev fra en bloggforening med tilhold på Nordvestlandet. Vi publiserer brevet i sin helhet.  Kjære Würmstuggu Det er kommet oss for øret at det for en tid siden var en ganske anspent situasjon, av vår kilde beskrevet som en «heftig konflikt», i Würmstuggu-redaksjonen. Etter hva vi forstår, rekrutterte dere et redaksjonsmedlem fra en rivaliserende blogg i håp om at han skulle revitalisere Würmstuggu. Men da det viste seg at han bare var interessert i å så splid, formodentlig på oppdrag fra hans tidligere blogg, ble han kastet ut, noe som igjen førte til en høylydt verbal konfrontasjon og sågar håndgemeng. Vår kilde understreker at denne «muldvarpen» omsider ble uskadeliggjort på skånsomste vis ved hjelp av japanske kampteknikker. Han opplyser også at denne personen siden har brukt mye tid på å skrive bloggposter der han sverter og gjør narr av Würmstuggu, blant annet med slagordet «Tøm tarmen i Würmstuggu». Vi har to spørsmål til dere: 1) Medfører noe av dette riktig

  Skal vi tro de mest ytterliggående godhetsposørene på venstresiden, er «woke» et begrep som er er blitt importert av norske høyreradikalere fra amerikanske kulturkrigere som lever og ånder for rasisme, homofobi og avskaffelse av demokratiet. Møter de begrepet, veksler de gjerne mellom en barnlig undring om hva ordet egentlig betyr og hvorfor i all verden folk har begynt å bruke det med negativ valør, og kategorisk avvisning av fenomenets eksistens. Dette kan selvfølgelig skyldes både dumhet og kynisme, men dypest sett har det å gjøre med frustrasjon over den postmoderne venstresidens forvitrede definisjonsmakt over begrepene vi beskriver virkeligheten med.  La oss ta en rask tur gjennom den siste ukens woke-nyheter slik disse er blitt presentert i mediene. (Vi hopper glatt over de teatralsk hysteriske reaksjonene på Unge Høyre-leder Ola Svennebys utsagn om « generasjon Greta Thunberg » forrige uke, som forøvrig minnet mye om den rituelle opphisselsen over Siv Jensens uttalelse om «de

  Asle Toje Europatrilogien Dreyer, 2022 I anledning tolvårsårsjubileet til Würmstuggu, har vi idag valgt å publisere en anmeldelse av en bok vi tror våre lesere vil like. Dette er sannelig en stor dag for det oplyste Borgerskab!  I våres hjalp den konservative studentforeningen FAKS Asle Toje med å oversette hans Europatrilogi til engelsk. Jeg bidro med to kapitler i den første delen, «Rødt, hvitt og blått» (2012), og i gave fikk jeg et lite eiketre og en signert utgave av boken. Jeg har etter dette også lest de siste to bøkene i trilogien, «Jernburet» (2014) og «Gullbrikkespillet» (2020). Dette er min anmeldelse av Europatrilogien av Asle Toje.  Denne boken er tre bøker lagt sammen i ett bind. Boken er ganske spesiell. Den er nesten som et sett med nesten uavhengige, halv-biografiske små vignetter og historier fra Europa, i årene mellom ca 2010 og 2020. Hver av dem er knyttet til et bestemt sted, by eller land Toje har besøkt, og han snakker om hva han gjorde der og hvem han traff,

  Idag er det intet mindre enn tolv år siden Würmstuggu så dagens lys. Siden da har vi publisert oppunder 900 innlegg som dekker et bredt spekter av temaer. Tolv er lang tid, i hvert fall i den norske bloggosfærens omskiftelige landskap, og mye har skjedd med Würmstuggus stofftilfang siden den første tiden. Men mye er det samme. Vi anmelder fortsatt bøker , tegneserier og musikk , vi informerer om interessante fakta, vi publiserer nyskreven lyrikk, og vi kommenterer aktuelle saker og utviklingstendenser innen politikk, tenkning og kultur. Og hele tiden forsøker vi å opprettholde en fin balanse mellom alvor og fjolleri. Men stoffmengden har økt. De siste fire årene har vi hatt godt over 100 innlegg i året. I fjor var det 151, og i år kommer det etter alle solemerker til å bli enda flere. Vi har økt antallet faste spalter, deriblant vår årlige julekalender , som har blitt en klikkvinner i desember. Innleggene har ikke bare blitt flere, de har også blitt lengre og bedre. Dessuten er va

  Selv om det ikke er så lenge siden forrige spørsmålsrunde , tar vi en nå. Postboksen vår har nemlig blitt fylt opp med spørsmål fra leserne. Denne gangen handler de fleste spørsmålene om politikk og valg. Dette er tydeligvis noe som opptar våre lesere. Svarene er i hovedsak utferdiget av redaktør Dalberg, med enkelte innspill fra redaksjonssekretær Myhre. Har dere forslag til hvordan det norske demokratiet kan utbedres.  Vi foreslår at regjeringen setter ned et utvalg som kan utarbeide råd til velgerne, slik at de kan unngå å stemme imot sine objektive interesser, og ikke kaste bort stemmen sin på useriøse eller intolerante/hatefulle partier.  Bør 16-åringer få stemmerett ved politiske valg i Norge? Hadde vi blitt spurt for et år siden, ville vi svart ja, men det nylige skolevalget har gjort oss mer tvilende. Kanskje man kunne fått til en ordning der foreldrenes utdannelsesnivå eller yrkesbakgrunn avgjør om barna får stemme?  Hvorfor legger dere ned så mye ressurser i å anmelde Tex W