Gå til hovedinnhold

Tolv år i det opplyste borgerskaps tjeneste

 


Idag er det intet mindre enn tolv år siden Würmstuggu så dagens lys. Siden da har vi publisert oppunder 900 innlegg som dekker et bredt spekter av temaer. Tolv er lang tid, i hvert fall i den norske bloggosfærens omskiftelige landskap, og mye har skjedd med Würmstuggus stofftilfang siden den første tiden. Men mye er det samme. Vi anmelder fortsatt bøker, tegneserier og musikk, vi informerer om interessante fakta, vi publiserer nyskreven lyrikk, og vi kommenterer aktuelle saker og utviklingstendenser innen politikk, tenkning og kultur. Og hele tiden forsøker vi å opprettholde en fin balanse mellom alvor og fjolleri.


Men stoffmengden har økt. De siste fire årene har vi hatt godt over 100 innlegg i året. I fjor var det 151, og i år kommer det etter alle solemerker til å bli enda flere. Vi har økt antallet faste spalter, deriblant vår årlige julekalender, som har blitt en klikkvinner i desember. Innleggene har ikke bare blitt flere, de har også blitt lengre og bedre. Dessuten er variasjonen større enn noensinne. Blant annet har vi fokusert på ny, norsk lyrikk, Tex Willer og korrespondanse (eller «korrespondanse», som onde tunger vil ha det til) de siste årene. Vi har også egen kunstspalte og matspalte. Vårt siste store prosjekt har handlet om Henrik Ibsens dramatikk. De siste fem årene har redaksjonen bestått av to medlemmer, med et lite antall mer sporadiske bidragsytere.


Würmstuggu har vakt forargelse i begge ytterpunktene av det politiske spekteret, og det er ingen hemmelighet at vi har vært utsatt for kanselleringsforsøk fra folk som mener at arbeidet med bloggen ikke er forenlig med lønnet arbeid i offentlig sektor. Vi har også opplevd press fra arbeidsgiver om å iverksette mer selvsensur av hensyn til vårt angivelig lettpåvirkelige publikum. Dette er i og for seg graverende nok (og temmelig uforståelig, for Würmstuggus innhold kan knapt kalles kontroversielt), men enda mer bekymringsverdig er sensuren vi har opplevd fra Mark Zuckerbergs digitale medieselskap Meta. Fra høsten 2020 til våren 2023 var vi blokkert fra Metas plattformer Facebook og Instagram, uten noensinne å få noen forklaring på hvorfor. Vi klarte imidlertid å omgå sensuren ved å ta omveien om den noe snuskete plattformen Tumblr, så vi skal ikke klage vår nød. Vi hadde også problemer med plattformen Mastodon i vinter. Dette har bare gjort vårt engasjement for ytringsfrihet og meningsmangfold enda sterkere, og vi har selvfølgelig ikke latt noe av dette påvirke stoffet vi publiserer. (Derfor burde det ikke overraske at vi så med blide øyne på Elon Musks overtagelse av Twitter og de påfølgende avsløringene i de såkalte Twitter Files, der det ble bragt for en dag at etterretning og politiske krefter i Amerika øvet press på mikrobloggtjenesten i retning av en mer kontrollert informasjonsstrøm.)


Hva er så formålet med Würmstuggu? På den ene siden handler det om makt og profitt. På lang sikt er målet å bli den dominante aktøren i det norske mediemarkedet, og på kortere sikt handler det om å tjene maksimalt med penger, slik at vi kan konsumere mer og dermed tilfredsstille våre materielle og sanselige behov. På den andre siden handler det om å opplyse og oppsede våre lesere, og etter hvert hele det norske folk (om man skal tillate seg å påstå noe så kontroversielt som at et slikt folk eksisterer da) slik at de kan bli bedre mennesker moralsk og intellektuelt. Dette vil vi fortsette å gjøre gjennom vårt arbeid med å produsere oppbyggelige tekster som som vi tror våre lesere har godt av å lese. Etter hva vi forstår, setter våre lesere pris på den innsatsen vi legger ned arbeidet med denne bloggen. Vi vil fortsette å belære og oppdra det opplyste borgerskap i all overskuelig fremtid. Vi sees på Würm!


Stian Dalberg og Håkon D. Myhre



Illustrasjon: Wikimedia Commons/ Codex Anesse (1300-tallet)


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...