Gå til hovedinnhold

Bokomtale: Bortkommen

 


Bortkommen

Morten Claussen

Solum Bokvennen, 2023


Morten Claussen innleder sin nye bok Bortkommen med et sitat fra Koranen:  «Min sønn, jeg så i en drøm at jeg skal ofre deg. Tenk over hva du synes.» Dette er en del av fortellingen om Ibrahim og Ismael, altså den islamske versjonen av den bibelske fortellingen om Abraham og Isak. 


Slik setter Claussen scenen for en samling korte, melankolske dikt som sirkler rundt en far og en sønn som har mistet kontakten etter at noe har kommet imellom dem. Nøyaktig hva dette er, om det er en konflikt, død, sykdom eller noe annet, er uvisst, men det hviler en stemning av savn og sorg over diktene. Clausssen fatter seg knapt og gåtefullt. Mye kan tolkes i ulike, tildels motstridende, retninger, og snarere enn å formidle et meningsinnhold, virker det som forfatteren har forsøkt å sette opp tekstlige strukturer som det er meningen at leseren selv skal fylle med mening. 


Som ellers i Claussens lyriske forfatterskap spiller naturen en viktig rolle, men bortsett fra et par spanske tablåer og en referanse til Lågen, er han lite konkret med hensyn til hvor det lyriske subjektet befinner seg. Religion og det vi kanskje kan kalle et sakralt blikk på verden går også igjen i diktene. Dette vises bl.a. i referanser til religiøse, og særlig bibelske motiver (som fikentre, månesigd, messias i hvit kjortel), i kirkelige handlinger og fremfor alt i bruken av fortellingen om den bortkomne sønn, både i diktene  og det avsluttende sitatet fra Lukasevangeliet: «For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.» Dette kan ses som en kontrast til det innledende koransitatet. Unsett avsluttes samlingen i en mer håpefull toneart enn innledningen.


Rent formalt gjør Claussen lite her som skiller seg fra hans tidligere lyriske produksjon. Tekstene er korte og uten inndeling i strofer. Det brukes ikke skilletegn, og versaler er forbeholdt første bokstav i diktene. Det brukes noe alliterasjon, og noen av diktene har noe vagt rytmisk over seg. Setningene er ofte snedig formulert, uten at dette tilfører diktene noe særlig mer enn tom eleganse. Men en viss inderlighet skinner igjennom. Man aner at det han prøver å formidle, har utganspunkt i egen erfaring.


Man kan vel slå fast at Morten Claussens nye diktsamling er ganske typisk for ny, norsk lyrikk. Å si at han briljerer, ville være en overdrivelse, men i en litterær nisje som først og fremst kjennetegnes av konformitet og evne til å produsere ord for å produsere ord (og dermed «utforske språkets utilstrekkelighet i forhold til erfaringen», «skape et rom for kontemplasjon i grenselandet mellom identitet og språklig fellesskap» eller noe sånt) er han slett ikke av de verste. 


Et fysisk eksemplar av Bortkommen har en veiledende pris på 349 kroner. For den prisen får man kjøpt 35 liter appelsinjuice på Rema 1000.


Würmstuggu har tidligere anmeldt Morten Claussens diktsamlinger Skogene og Elementene.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da