Kalenderen avslører at vi er kommet til den syttende septemberdagen i det Herrens år 2023, og jeg tar meg selv i å minnes at det just idag er 844 år siden den tyske nonnen Hildegard fra Bingen døde. «Men,» sier en stemme i mitt indre, «var ikke Hildegard egentlig noe langt mer enn en alminnelig tysk nonne?» Sant og visst! Få vil vel bestride at vi her snakker om middelalderens mest berømte nonne overhodet. Noen vil kanskje til og med kalle henne en supernonne. Teolog, abedisse, komponist, naturviter, mystiker, sjelesørger, korrespondent med Europas fyrster - Hildegard bar mange hatter i løpet av sitt lange liv, og etter sin død har hun blitt æret som helgen i vestkirken. I 2012 ble hun eklært kirkelærer av pave Benedikt XVI. Mye av betydning fant sted i 1179. Kirkehistorikerne forbinder vel året primært med det tredje laterankonsil, der det ble tatt et oppgjør med det nylige skismaet i vestkirken og katarenes heresi ble fordømt, og de som har en særlig interesse for norsk middelalder tenker nok først på den ærgjerrige kong Sverre, som slo Erling Skakke i slaget ved Kalveskinnet i juni det året. Men her i Würmstuggu forbinder vi året 1179 først og fremst med Hildegard fra Bingens bortgang.
Side fra Hildegards bok «Scivias». |
Kommentarer
Legg inn en kommentar