Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra november, 2022

Julestuggu: Würmstuggus julekalender 2022

  Julestuggu har etterhvert blitt en kjent og kjær tradisjon her i Würmstuggu. I fjor tok vi for oss den revolusjonære marxismens våpendragere det siste århundret, og året før det var det popmusikk som var temaet. Mange har henvendt seg til oss og spurt om det blir Julestuggu i år også. Til dette kan vi svare: Ja, opptatt som vi er av å tilfredsstille vårt juleglade publikum, blir det selvfølgelig Julestuggu i år også. Hva blir så årets tema? er det nok mange som spør seg. Og vi svarer mer enn gjerne. Etter nøye gjennomtenkning har vi (som i dette tilfellet betyr redaktøren og en av redaksjonens mer lyssky konsulenter) kommet frem til at det er naturlig å følge opp fjorårets tema med en nær politisk slektning av den revolusjonære sosialismen, en ideologisk tvilling, om du vil. Årets tema blir nemlig fascister, nasjonalsosialister og andre nasjonalistisk orienterte, militante anti-marxister, og da særlig de som gjorde seg bemerket mellom 1919 og 1945. Vi kommer altså ikke til å bru

Fra San Fransisco til New Orleans

  Tex Willer nr. 669  «Bedlam» av Mauro Boselli og Raul og Gianluca Cestaro Egmont, 2022 Tex Willer: Elvebåttyven av Pasquale Ruju og Laura Zuccheri Egmont, 2022 Howdy, kjære lesere! Vi er kommet til siste del av første akt i Mauro Bosellis lange Mefisto-saga. Dette er en forrykende historie som begynner med Tex og Kit bundet fast og låst inne i hvert sitt hallusinatoriske helvete. Hvordan skal de komme seg ut av denne knipen? Det gjør de selvfølgelig, men hvordan skal jeg, like selvfølgelig, ikke avsløre her. Men historien intens, smart skrevet og full av action. Dette er en showdown mellom det skjulte og det åpne, mellom Mafistos manipulasjon av mørkets makt og våre helters mer håndfaste metoder. Det aller meste foregår inne på Mefistos mentalsykehus i utkanten av San Fransisco. Noen vil sikkert rynke på nesen over at det er lite som minner om western her, men jeg synes jeg det er storveis underholdning åkkesom, og Cestaro-brødrenes tegninger er akkurat like fremragende som i de to

Fra Würmstuggus postkasse: Offerkjendis eller kjendisoffer?

  I dag fant vi dette interessante brevet fra ei ambisiøs studine fra Innlandet i postkassa vår. Vi mener det tar opp et så aktuelt tema at det er verdt å publisere det her.  Kjære Würmstuggu Jeg har den siste tiden syslet med tanken på å gjøre karriere som profesjonelt offer. På den måten tror jeg jeg kan gjøre en innsats for samfunnets undertrykte og samtidig tilfredsstille mitt behov for oppmerksomhet. Dessuten bærer jeg på mye aggresjon som trenger å få utløp. Jeg har ennå ikke helt bestemt meg for hva som skal danne basisen for min offerrolle. Det er jo så mye å velge mellom: rasisme, kjønn, religion, seksuell legning, gender identity, psykisk helse osv. Kanskje en kombinasjon? Det kan være en fordel å ha mye å spille på. Men det jeg må få avklart først er: Bør jeg forsøke å opparbeide meg en slags kjendisstatus før jeg lanserer meg som offer, eller bør jeg heller prøve å bygge en kjendisstatus på offerrollen? Håper på svar! Med vennlig hilsen Maiken Svenning-Mohammadi (hen) Studi

Akvatisk pornografi og tørre formuleringer

  Lisa Him- Jensen Sifonofor Cappelen Damm, 2022 Om ikke med fryd, så med forventning om at det som venter meg bak det grønne omslaget med akvatisk formede bokstaver, versaler, alle sammen, som bekjentgjør at tittelen er «Sifonofor» samt mer konvensjonelle bokstaver som opplyser om genre («dikt») og forfatterens navn («Lisa Him-Jensen»), er korte tekster utformet i tråd med den moderne lyrikkens konvensjoner - hyppige linjeskift, vilkårlig punktuasjon og gåtefullt meningsinnhold, åpner jeg boken og blar forbi et par tittelsider, en kolofon og et par sitater, ett på norsk og ett på engelsk, før selve diktsamlingen åpenbarer seg for meg.  Tekstene svarer til forventningene mine. De har lite ved seg, som så mye annet i denne genren. Forfatteren har kanskje noe på hjertet, noe hun ønsker at leseren skal ga del i, men tekstene hun har forfattet, tilbyr leseren lite. De handler om liv, natur, frukt, kunnskap, begjær, forplantning og det sosiale spillet vi alle tar del i, forsåvidt en potent

Memento mori

  Vi har nådd midten av november, og vi begynner å øyne årets avslutning. Blir det med angst eller lettelse vi legger dette året bak oss? Hvordan vil fremtidens mennesker se på året 2022? Det er det ingen som vet, men sannsynligvis kommer de til å irritere seg over hvor gammeldagse og umoralske vi var, og glede seg over at ting har gått fremover siden da.  Her i Würmstuggu setter vi som kjent pris på  tungrock av ymse slag. Derfor gledet vi oss over den nye singelen til det svenske powermetalbandet Twilight Force som ble lagt ut på den digitale musikktjenesten Spotify (og sikkert andre digitale musikktjenester på the world wide web) her om dagen. Sangen, som bærer det fiffige navnet «Twilight Force», er en hurtig, melodiøs og uhyre oppløftende liten sak som vitner om et band som ikke synes å ha ambisjoner om å fornye seg. Og det er akkurat det vi håpet på, for dette bandet har den perfekte oppskriften på fengende, pompøs og virtuos hardrock. Da er det bare å vente på albumet «At the H

Fra Würmstuggus postkasse: Twitter, Mastodon og den nye hverdagen på sosiale medier

  Vi har atter mottatt et brev fra Sverre G. Skogvik, som for en tid siden delte sin bekymring for Twitter etter den afro-amerikanske forretningsmannen Elon Musks oppkjøp av Big Tech-giganten. Vi publiserer brevet i uavkortet form. Kjære Würmstuggu Takk for at de publiserte brevet mitt om kvalane eg har gått med når det gjeld Twitter. Det hjelpte meg til å treffe eit val eg kan stå inne for. For nokre dagar sidan annonserte eg til mine «followers» at eg snart kom til å forlate plattforma, og etter eit par-tre påminningar om planane mine, gjekk eg i dag til det endelege skrittet å forlate mikrobloggtenesta som har vore så viktig fot meg sei seinaste åra. (Eg har rett nok ikke sletta appen enno, for eg vil ha moglegheita til å følje med, men frå og med idag vil eg ikkje lenger poste noko på Twitter, kan hende sett bort frå fra ein og annan retweet. Dessutan vil jeg halde fram med å «like» postane til mine «allies».) Men det betyr ikkje at eg har slutta å mikroblogge. Langt ifrå! Eg har

Anmeldelse: Negro Romance nr. 3

  Negro Romance nr. 3 av Roy Ald og Alvin Hollingsworth Fawcett, 1950 Herunder følger en omtale av det tredje nummeret av det amerikanske tegneserieheftet Negro Romance , som utkom med tre utgaver i 1950, på høyden av romantikkserienes popularitet i USA. Dette heftet skilte seg ut fra de andre bladene i samme genre ved at det rettet seg mot svarte lesere. Derfor er alle figurene svarte i disse historiene om kvinner og menn som inngår romantiske forbindelser med alt hva det innebærer av drama, lidenskap og svik. Samtlige historier er skrevet av Roy Ald , som også var redaktør, og tegnet av Alvin Hollingsworth , på denne tiden en erfaren serietegner, og senere billedkunstner og professor ved City of New York University. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter. I min anmeldelse av Negro Romance nr. 1 nevnte jeg at karakterene, i alle fall de fleste av dem, kommer fordelaktig ut av

Gamal Yerv

  Yennom Skuugen gaar en Yerv Svelt han er och trøytt af Lif Sjå, han legg sig näd paa Maasa Clarer ej at wandre mer Macter ej at vere vak Hardt er Lif for gamal Yerv Foto: Magnus Johansson (modifisert) https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0/deed.en