Gå til hovedinnhold

Fra Würmstuggus postkasse: Offerkjendis eller kjendisoffer?

 


I dag fant vi dette interessante brevet fra ei ambisiøs studine fra Innlandet i postkassa vår. Vi mener det tar opp et så aktuelt tema at det er verdt å publisere det her. 


Kjære Würmstuggu


Jeg har den siste tiden syslet med tanken på å gjøre karriere som profesjonelt offer. På den måten tror jeg jeg kan gjøre en innsats for samfunnets undertrykte og samtidig tilfredsstille mitt behov for oppmerksomhet. Dessuten bærer jeg på mye aggresjon som trenger å få utløp. Jeg har ennå ikke helt bestemt meg for hva som skal danne basisen for min offerrolle. Det er jo så mye å velge mellom: rasisme, kjønn, religion, seksuell legning, gender identity, psykisk helse osv. Kanskje en kombinasjon? Det kan være en fordel å ha mye å spille på. Men det jeg må få avklart først er: Bør jeg forsøke å opparbeide meg en slags kjendisstatus før jeg lanserer meg som offer, eller bør jeg heller prøve å bygge en kjendisstatus på offerrollen? Håper på svar!


Med vennlig hilsen

Maiken Svenning-Mohammadi (hen)

Studine, Elverum


Würmstuggu svarer:

Takk for brev. Vi er av den oppfatning at vi trenger flere uredde stemmer i det offentlige ordskiftet som kan synliggjøre undertrykkinga i samfunnet vårt. Derfor ønsker vi initiativet ditt velkommen. Du har, som du sier, to muligheter, enten å bli kjendis først, og dernest offer. (Dette kan forlenge kjendisstatusen din betraktelig.) Eller du kan få oppmerksomhet som offer og siden bygge ei kjendiskarriere på det. Det første krever trolig at du har et talent for et eller annet folk er interessert i, mens det andre er mer å regne som en snarveg til berømmelse. Svaret vårt blir derfor: Har du et talent det er etterspørsel for? Ser du bra ut? Kjenner du noen kjendiser? Da er det kanskje mulig å gå kjendisvegen. Om ikke, anbefaler vi å prøve deg som offer først. Se hvilken offerrolle som passer for deg. En kombinasjon kan være lurt. Interseksjonalitet er i vinden! Ikke glem å bruke politiet, rettsvesenet og pressen hvis du tror det vil hjelpe deg. Lykke til!


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib